Kulvert
En kulvert er en nedgravd tunnel laget for gjennomføring av for eksempel vann, trafikk, tekniske installasjoner eller kombinasjoner av disse. Kulverter kan også regnes som små bruer.[1]
Kulverter lages ved at det graves en åpen grøft som bygges inn og senere tildekkes, i motsetning til tunneler som graves, sprenges eller fullprofilbores gjennom terrenget. De aller fleste kulverter bygges i betong, gjerne som prefabrikkerte betongelementer.[trenger referanse] Enkelte kulverter bygges av korrugerte stålrør som fylles over med løsmasser. På jernbanen var det i sin tid vanlig å bygge kulverter av hugget stein.
De fleste kulverter er relativt små konstruksjoner. En typisk kulvert er en undergang under en vei og er laget for at kryssende trafikk skal kunne passere under veien. Større kulverter bygges mest i bymessige strøk hvor selve veien legges i kulvert over en lengre strekning for å spare nærmiljøet for støy og annen forurensning fra trafikken. I slike tilfeller blir arealet oppå kulvertlokket utnyttet til for eksempel veier, plasser, en park eller til å plassere bygninger på. Kulverter blir også brukt til å lage viltoverganger, blant annet er det brukt kulverter på Gardermobanen for å skape trygg overgang for elg. Dette er gjort ved at det er bygd opp en kunstig haug som man har laget tunnel gjennom. Videre er det vanlig med kulvertforbindelser mellom bygninger på større bygningsmessige anlegg, som industrianlegg, sykehus og kontorkomplekser.[trenger referanse]
Små kulverter som leder vann gjennom veier eller jernbanefyllinger kalles stikkrenner.
Norge[rediger | rediger kilde]
I det norske dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som bruer.[2] I dagligtale skilles det imidlertid ikke skarpt mellom de ulike begrepene.