Romsdalsmarkedet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Martnabrua med Devold på andre siden, foto 1869

Romsdalsmarkedet (eller Romsdalsmartnan) var et av de viktigste årlige markeder i Midt-Norge. Det var i 1830 det eneste offentlige markedet i Møre og Romsdal. De nærmeste markedene ellers i landet var Lærdal, Trondheim og Lillehammer.[1]

Markedet er første gang nevnt i 1533 og betegnes da som «det største der er». Markedsplassen var på gården Devold ved Grytten i Romsdal, nå i Rauma kommune. Den besto av enkle hus og boder i tillegg til telt som ble satt opp under markedet. Markedet brant ned i begynnelsen av 1700-tallet, og ble i 1752 flyttet nærmere fjorden til Veblungsnes, men ble flyttet tilbake to år senere. Markedet ble flyttet til Veblungsnes igjen i 1820 og ble avviklet som lovpålagt institusjon i 1875.

Markedet hadde årlig tusener av besøkende fra området Øvre Gudbrandsdal, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Man byttet og handlet mange forskjellige varer som husdyr, fisk, korn, trevarer, metallvarer, skinn, smykker, never, tjære og tøy. Verdien av den årlige omsetningen er anslått til mer enn verdien av 10 000 kyr. Viktigst av alle var hestehandelen, og årlig ble det omsatt 3–4 000 hester. Bønder fra Lom og Skjåk gikk over Lordalen på vei til markedet.[2] Hans Strøm skrev i 1766 at bøndene fra indre Sunnmøre gikk over fjellet til Innfjorden og videre med båt. Fra Valldal gikk man også over fjellet og ned Isterdalen, omtrent der Trollstigen går nå. I 1891 ble det sagt at det i uminnelige tider hadde vært en gangsti mellom Valldal og Grytten over Stigfjellet slik at man med nød kunne komme seg til Veblungsnes. Et siste alternative var øst over fjelldalene til Brøste eller Verma på grensen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen.[3]

Åndalsnes med industriområdet og Raumabanen på høyre bredd, Veblungsnes med sandtaket på venstre bredd

I tillegg til varer kom det håndverkere som smeder, dekorasjonsmalere, fargere og treskjærere. Men folk kom også for å treffes, noe som ga inntekter til gjestgivere, brennevinshandlere og spillemenn. Det var derfor normalt med en militær vaktstyrke for å holde orden på de mange besøkende.

I 2004 produserte NRK den historiske TV-dokumentaren Vegen mot Romsdals marked.

Hiorthøy skrev i 1785 at varene ble kløvet på hest fra Romsdal til Lesja fordi veien ikke var kjørbar, alternativt ble varene kjørt med slede på vinterføre:

Sitat Fra Stuefloten i Lessøe Præstegield og til Vevlungs-Næsset i Romsdalen, og Gryttens Præstegield, er at regne 4 Mile, som kaldes Lessøe-Skoven, og Romsdals eller Biørne-Klev. Over samme Skov reise almindelig Bønderne i Gulbransdalen, samt flere Oplændinger, til det bekiendte Romsdals Marked i October Maaned, for at kiøbe Fisk, Sild og andre Suulvahrer, samt en Deel Heste, paa hvilke de med Kløver føre de kiøbte Vahrer, da de ei kan kiøre over Lessøe-Klev uden om Vinteren. En Deel legge sine Vahrer op til om Vinteren, da de beleiligere paa Føret kan afhente samme, som almindelig skeer ved Juuletider, alt efter Førets Beskaffenhed Sitat
– Hiorthøy: Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie (1785)[4]

Det tilsvarende markedet på Levanger går minst tilbake til 1500-tallet, kanskje 1400-tallet eller tidligere. Der ble det omsatt varer fra innlandet inkludert Jemtland.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørnland, Dag (1977): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  2. ^ Kleiven, Ivar: Lesja og Dovre. Kristiania: Aschehoug, 1923.
  3. ^ Rekdal, Bjarne (1986). «Vegen Valldalen - Romsdalen». Tidsskrift for Sunnmøre historielag, s. 122–137. 
  4. ^ Hiorthøy, H.F.: Physisk og ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggershuus Stift i Norge, Kiøbenhavn, Nicolaus Møller, 1785.
  5. ^ Bull, Ida (2012): Martnan og Levanger - om grunnlaget for tettstedsdannelse. Heimen, 49: 55-69.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]