Ringvei

En ringvei er en vei eller gate – eller lenke av veier og gater – som helt eller delvis er bygget rundt et bysentrum. Enkelte av de eldste ringveiene ble bygget for raske troppeforflytninger eller som utstillingsvinduer. Men utbygging av ringveier er etter hvert først og fremst en tilpasning til bilismen fordi denne både forutsetter at aktivitetene spres, og selv bidrar til ytterligere spredning av aktivitetene. Før bilismens tid ble de viktigste veiene vesentlig anlagt mellom byene, ikke rundt dem («Alle veier fører til Rom»). Denne utviklingen fortsatte med utviklingen av jernbaner, trikker og tunnelbaner fordi denne formen for kollektivtransport er tilpasset – og bidrar til – en konsentrert byutvikling. Ringveiene er praktiske hvis en vil kjøre bil fra den ene forstaden til den andre – mens trikken eller T-banen vanligvis ikke er det: De fleste baner – med unntak av noen ringbaner som T-baneringen i Oslo – er sentrumsrettet, slik at trafikantene må innom sentrum for å komme fra en forstad til en annen.

Indre og ytre ringveier

Sentrum i mange byer er omgitt av flere ringveier. Enkelte av de største byene har mer enn et halvt dusin av dem, men ofte omsluttes ikke byen eller sentrum fullstendig. Det skyldes dels naturlige hindere, bl.a. fordi mange byer ligger ved sjøen samtidig som bilen foreløpig ikke er blitt noe amfibium. I enkelte byer nær en landegrense, som Detroit, har grensen hatt samme virkning.

Grovt sett kan ringveiene inndeles i to hovedtyper, og de største byene har ofte flere av hver type:

• Den indre ringveien er gjerne eldst. Den kan ha preg av gate eller boulevard. Den har som regel adgang for alle og er ment å kunne brukes av alle – med fortau, noen ganger sykkelbane, og ofte med betydelig kollektivtransport, noen ganger med trikk. Fartsgrensen er som regel lav, og veien og kryssene er gjerne moderat dimensjonert, selv om slike veier kan ha mange kjørefelt. De har gjerne kryss i plan, med rundkjøringer eller trafikklys. Eksempler er Ringstraße og Lastentraße i Wien, Ring 2 (Kirkeveienringen) i Oslo og Les Boulevards des Marechaux i Paris.
• Den ytre ringveien er av nyere dato og er bare beregnet på motorisert trafikk – med forbud mot syklister og fotgjengere, noen ganger også mot mopeder. Den har gjerne store dimensjoner, ofte med kryss (trafikkmaskiner) i flere plan, og ikke sjelden med full motorveistandard og høye fartsgrenser. Eksempler er Ring 3 i Oslo, og i Paris Boulevard périphérique og enda mer A86-motorveien rundt byen (Paris super-périphérique).

Forskjellen på de indre og ytre ringveiene kan illustreres ved at Ruter betjener Ring 2 i Oslo med opptil seks bussruter, mens den større Ring 3 betjenes med bare to.

Wiens Ringstraße ble bygget allerede i 1850-årene. Her i 1905. Operaen til høyre.

I noen byer fungerer biltunneler som ringveier ved at de leder biltrafikken utenom det ordinære gatenettet i de indre bydeler. Også de egentlige ringveiene kan helt eller delvis graves ned. I Oslo gjelder dette mye av Ring 3.

Kjente ringveier

Ytre ringveier

Berliner Ring, den store motorveiringen rundt Berlin.

Fra The Capital Beltway (I-495), den store motorveiringen rundt Washington, her i Fairfax County, Virginia.

Mange storbyer, særlig de som ikke ligger ved havet, har en sammenhengende motorvei rundt sentrum som danner en komplett ring:

• Londons ringvei: 188 km lang ringvei rundt London, stort sett merket som M25, motorvei med tre felt i hver retning. Europas nest lengste ringvei, og den mest trafikkerte med rundt 200 000 kjøretøy i døgnet.
• Berlins ringvei: 196 km lang motorvei rundt Berlin, skiltet som A10. Tre felt i hver kjøreretning. Store deler av ringen ble bygget allerede under Adolf Hitlers styre på 1930-tallet.
• Romas ringvei: 68 km lang ringvei rundt Roma, best kjent som "Il Raccordo". Tre felt i hver kjøreretning og totalt 33 avkjøringer.
• Capitol Beltway rundt Washington, USA, 110 km lang motorvei med 6–10 kjørefelt. Alt i 2004 passerte biltrafikken 200 000 ÅDT (årsdøgntrafikk) på de mest trafikkerte parsellene.

• Oslos ringvei: 29 km lang ringvei under og rundt Oslo sentrum, bestående av de 18 km fra Lysaker til Ryen via Oslo nord (riksvei 150, oftest kalt Ring 3) og de 11 km på E18 fra Ryen til Lysaker via Operatunnelen.

Flere foreslåtte ringveier rundt Oslo

Ring 3 har mye kø

Oslos ytterste komplette ringvei, Ring 3 (Store Ringvei), går tvers gjennom byen, og kapasitetsøkninger etter stadige utvidelser og utbygging av Sinsenkrysset og andre kompliserte trafikkmaskiner er blitt spist opp av stadig større biltrafikk. Derfor er den store ringveien stadig preget av bilkøer. Åpningen av Lørentunnelen i 2013 førte f.eks. til at køene flyttet seg vestover, til Sinsenkrysset. Trafikkforskere frykter også at veiplanene i Oslopakke 3 vil gi mer biltrafikk og forverre køsituasjonen, også på Ring 3.

Planer om en Ring 4 (og Ring 5)

Vanskelighetene på Ring 3 har bidratt til ønsker om én eller flere ringveier lenger vekk fra Oslo sentrum. Ytre Ringvei mellom Skullerud og Alna sørøst og øst i Oslo ble påbegynt som del av et stort ringvei-prosjekt, men dette kjørte seg fast. Senere har det vært lansert en rekke forslag til en «Ring 4» utenfor Ring 3, og også en «Ring 5» enda lenger ut – men ingen av delene har vært grundig utredet, kostnadsberegnet eller politisk vedtatt. Oslofjordtunnelen kunne blitt en naturlig del av en slik ringvei. Dagens veisystem gjør at trafikk fra Buskerud/Vestfold i vest, Innlandet/Romerike i nord og Follo/Østfold i sør vanskelig kan unngå å blandes med Oslo-trafikken. Dette gjør at trafikk mellom disse regionene, som har nesten 2 millioner innbyggere, belaster den allerede store trafikken i Oslo-området. Særlig utfordrende er det at trafikk fra vest og sør ikke kan komme seg til landsdelens hovedflyplass, Gardermoen, uten å kjøre gjennom Oslo eller ta Fv. 120 fra Moss til Lillestrøm. For trafikk til Gardermoen gir riktignok Gardermobanen en betydelig avlastning, da den brukes av over 40 % av flypassasjerene.

Et hovedspørsmål vil bli om en ev. ny ringvei skal ha en rolle for trafikken i Stor-Oslo eller legges så langt vekk fra Oslo at den bare blir nyttig for det ytre av Østlandet. En ringvei i komplett sirkel som tangerer tettstedet Oslos ytterpunkter Ski, Lillestrøm, Nittedal, Asker og krysser Oslofjorden via Oslofjordtunnelen vil bli cirka 115 km lang og vil kreve lange tunneler under Nordmarka og Østmarka.

En ringvei lenger ut vil kunne dannes hvis man lager ny vei fra Kongsberg til Vestfold, ny fast forbindelse mellom Vestfold og Østfold, vei fra Østfold til Romerike utenom Oslo og deretter dagens E16 fra Jessheim til Hønefoss og riksvei 35 fra Hønefoss til Hokksund. En slik ringvei vil spare enormt med tid for reiser mellom regionene på ytre Østlandet, men vil bli over 300 km lang og på store deler av veien uten trafikkgrunnlag til å forsvare motorveistandard.

En «ring 4» eller «ring 5» vil uansett bli et meget kostbart prosjekt. Eksempelvis er en bro mellom Moss og Horten alene beregnet å koste 35-60 milliarder kr, en biltunnel 15-25 milliarder.