Norsk Skogmuseum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk Skogmuseum

Norsk Skogmuseum
60°52′13″N 11°33′35″Ø

Anno Norsk skogmuseum (tidligere Norsk Skogbruksmuseum) ligger i Elverum og er et natur- og kulturhistorisk museum med nasjonalt ansvar for utmarksnæringene jakt, fangst, sportsfiske, innlandsfiske, skog, skogbruk og skogindustri, samt naturforvaltning og friluftsliv i bred forstand. Museet ligger ved Glomma sør for Elverum sentrum.

Museet er et av museene i Anno museum. Klevfos IndustrimuseumLøten og Sørlistøa Fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot er deler av stiftelsen Norsk skogmuseum.

Virksomheten drives fra en museumsbygning med utstillinger, ferskvannsakvarium og fagbibliotek. Omkring denne bygningen er det et friluftsmuseum med gamle hus, elvepark og fiskedam. Museet er dessuten en sentral aktør også i NVEs museumsordning. På museet arrangeres årlig De nordiske jakt- og fiskedagene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ideen om å etablere et skogbruksmuseum i Norge ble første gang nevnt under Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. En del materiale ble overlatt til Norsk Folkemuseum. Denne institusjonen aldri fikk etablert noen avdeling knyttet til skogbruk. Etter 1945 var skogbruket og skogindustrien preget av høykonjunktur med stor aktivitet og rask mekanisering. I 1953 organiserte næringsaktørene og organisasjoner med norsk utmarksnatur som aktivitetsfelt en stor skogbruksutstilling på Glomdalsmuseet i Elverum. For å sette det nye i perspektiv, samlet man også en del eldre materiell fra skogbruk, jakt og ferskvannsfiske. Publikumsinteressen var stor. Arrangørene ble høsten 1954 enige om å etablere et museum. Elverum kommune stilte den 50 dekar store Prestøya i Glomma, like sørøst for Glomdalsmuseet, til rådighet for den nye institusjonen. Med støtte fra skognæringa fikk man bygd hengebru ut til øya. Der etablerte de to første bestyrerne, arkeologene Arne Skjølsvold og Anne Stine Ingstad, et friluftsmuseum med ulike husvære som hadde vært brukt under skogsarbeid, jakt og fiske. Samtidig organiserte de også innsamling av gjenstander.

I 1961 overtok forstkandidaten Tore Fossum bestyrerstillingen ved museet. I hans tid overtok museet først Klokkergarden i Elverum, til kontor i våningshuset, utstillinger i låvebygningen og møterom i stabburet. Et stort, ildfast museumsbygg med utstillinger, magasiner og kontorer sto ferdig i 1970 etter tegninger av arkitekten Terje Torstensen. I løpet av 1970-årene utviklet museet undervisningstilbud tilpasset skoleverkets planverk og i 1979 akvariet «Fra fjell til fjære. I 1991 fikk museet nok en utvidelse, denne gangen på 40 X 4 meter i tre plan.

Fra 2003 ble Norsk Skogbruksmuseum og Klevfos industrimuseum, som er tuftet på en gammel papirfabrikk, slått sammen under navnet Norsk skogmuseum. Klevfos drives fram til 2020 i nært samarbeid med Riksantikvaren. Fra årsskiftet 2009-2010 ble de fleste av de bemannede museene i Hedmark som mottok driftsstøtte fra Kulturdepartementet samlet under en felles administrasjon, først som Hedmark fylkesmuseum, fra 2014 Anno museum, som har driftsansvar for Skogmuseet og fem andre avdelinger med over 20 ulike besøkssteder.

Konservator / direktør[rediger | rediger kilde]

  • 1955-1958 Arne Skjølsvold, konservator
  • 1960-1961 Anne Stine Ingstad, konservator
  • 1961-1971 Tore Fossum, konservator
  • 1971-1982 Tore Fossum, museumsbestyrer
  • 1982-1994 Tore Fossum, direktør
  • 1994-2006 Yngve Astrup, direktør
  • 2006-2008 Christen A. Mordal, direktør
  • 2008- Stig Hoseth, direktør

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Museet har både faste utstillinger, og midlertidige utstillinger innenfor museets ulike temaområder. I museets kunstgalleri presenteres det skiftende utstillinger igjennom året.

Museets faste utstillinger:

  • Det fantastiske treet: forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og utstillingen forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har museet lagd en ni meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur.
  • TRÅKK i mangfoldig natur: viser hvordan man lever av naturen i Norge. Den forteller også om jakt, fangst, fiske og sanking sin betydning for folk før og nå.
  • Tid for skog: viser hvordan skogen har utviklet seg, og hvordan skogens ressurser har formet landets skogbruk, arbeidsliv og skogindustri. Utover 1900-tallet gjorde mekaniseringen sitt inntog i skogbruket, og utstillingen forteller om hvordan muskelkraft ble erstattet med motorkraft i skogen.
  • Akvariet: er ett av Norges største ferskvannsakvarier med ca.40 fiskearter. Med utgangspunkt i Glomma er akvariene delt inn i 10 leveområder. Fra næringsfattig høyfjellsvann til elveoset ved utløpet ved kysten.

Friluftsmuseet[rediger | rediger kilde]

Anno Norsk skogmuseum har (2019) 67 antikvariske bygninger. Bygningene finnes mellom museumsbygningen og elva, i tilknytning til uteområdet med lekeområdet, bekkeverksted, elvepark og brannvakttårn. På Prestøya i Glomma finns en flere gamle koier og skogshusvær. Prestøya er det hengebru over Prestfossen videre til Glomdalsmuseet.

Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet overtok Norsk Skogbruksmuseum fløtingssenteret Sørlistøa ved Osensjøen i Åmot med slepebåten Trysilknut. Dette stedet har vært drevet som en sommeråpen underavdeling siden 1989.

Aktivitet[rediger | rediger kilde]

Museet arrangerer De nordiske jakt- og fiskedagene i august hvert år, i samarbeid med organisasjoner, institusjoner og forvaltningsorganer. Arrangementet har rundt 30 000 besøkende hvert år.

Museet arbeider systematisk med å knytte utstillingene og andre formidlingsopplegg rundt museets tematikk til skolens læreplaner. Dagens skoleopplegg er i stor grad basert på at elevene får praktiske oppgaver i tillegg til muntlig presentasjon. Naturskolen arrangerer temadager for barnehager, grunnskolen og videregående skole. Opplevelser og læring gjennom å prøve selv står i sentrum.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paul Tage Halberg: Stier i skog – Norsk Skogmuseum 1954-2004 2004 ISBN 82-90660-23-5
  • Matheson, Wilhelm 1979. Norsk Skogbruksmuseum 25 år. 1954–1979. Norsk Skogbruksmuseum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]