Klasehodepine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Clusterhodepine)
Hopp til navigering Hopp til søk
Klasehodepine
Klasehodepine
smerte er vanskelig å forklare –
– smerte er normalt en subjektiv opplevelse –
ICD-10-kodeG44.0
ICD-9-kode346.2
ICPC-2N90
DiseasesDB2850
MedlinePlus000786

Klasehodepine het tidligere clusterhodepine (CH) og er en sykdom som i henhold til klassifiseringssystemet ICHD-3 fra International Headache Society (IHS) hører til gruppen av trigeminal-autonome hodepiner (TACs).[1] Det er en sjelden lidelse, med en prevalens på omkring 0,5–1 av 1 000 i Norges befolkning.[2] CH karakteriseres av voldsomt kraftig hodepine i forbindelse med det ene øyet, og den betraktes som én av de verst tenkelig smerter et menneske kan utstå.[3][4] Anfallene opptrer som klaser eller klynger, normalt med 1–8 anfall gjennom døgnet i flere uker av gangen. Hvert anfall varer typisk i 15–180 minutter. Smerten er nærmest alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet, men sykdommen utløser også gjerne flere andre symptomer.[5] Opphavet til smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet utvider seg og trigger reaksjoner i hodets 5. hjernenervenervus trigeminus (også kalt trillingnerven).[6]

Dersom prevalensen i den norske befolkningen anslås til 0,5–1 av 1 000, slik Alstadhaug & Ofte (2015) hevder,[2] så lider altså omkring 2 500–5 000 innbyggere av CH, i en eller annen form og grad.[2] CH er mer vanlig blant menn enn kvinner (typisk i forholdet 3:1–4:1),[7] men andelen kvinner er økende. CH kan være fullstendig invalidiserende i deler av året eller hele tiden. De fleste debuterer i alderen 20–40 år, men det kan ta mange år før man får en sikker diagnose.[7]

Selvmordshodepine og andre navn på sykdommen[rediger | rediger kilde]

Klasehodepine var tidligere kjent som Hortons hodepine, oppkalt etter den amerikanske nevrologen Bayard Horton (1895 – 1980) som forsket på sykdommen i mer enn 50 år, ved Mayoklinikken i Minnesota, USA. Noen kaller også lidelsen alarmklokkehodepine, fordi anfallene opptrer så regelmessig «at man kan stille kokka etter dem» (spesielt om natten).[3] Andre navn på sykdommen er rød migrene og histaminhodepine. Det første fordi man tidligere trodde det var en variant av migrene, det andre fordi histaminer kan utløse anfall.[6]

På folkemunne er klasehodepine kjent som selvmordhodepine, fordi smerten kan bli så uutholdelig at noen ønsker å avslutte livet sitt på grunn av den.[8][9][5] Den skal angivelig være verre enn ved både nyrestein og fødsel.[2] I en internettbasert amerikansk studie oppga 55 % av 1 134 deltakere at de hadde tenkt på selvmord, og 2 % hadde forsøkt å ta sitt eget liv.[2] En lang rekke pasienter har også begått selvmord, for å slippe fra smertene.[10] Faktisk er risikoen for selvmord blant personer med klasehodepine mer enn 20 ganger så høy som hos gjennomsnittet i befolkningen.[4]

En ny studie blant 203 leger fra 48 ulike nasjoner, med erfaring i hodepine, viser:[11]

  • at 1 % av alle selvmord skyldes primære hodepiner, og at selvmordsforsøk er 10 ganger så vanlig blant folk med primære hodepiner.
  • at 70–80 % av hodepinene som fører til selvmord eller forsøk på selvmord er enten klasehodepine eller migrene.
  • at individuelt blant disse pasientene, så har personer med klasehodepine større risiko enn personer med migrene. Psykiatrisk historikk øker risikoen.
  • mer enn halvparten av legene tror, at mer effektiv behandling vil føre til færre selvmord.

Smerte lar seg måle[rediger | rediger kilde]

Smerte har inntil ganske nylig vært en individuell subjektiv reaksjon. Den har blitt målt i en skala fra 1–10, der 1 er minst og 10 er tilnærmet uutholdelig smerte. Som regel har smerten blitt definert i et samarbeid mellom pasient og lege, basert på begges erfaringer og en rekke kontrollspørsmål og andre målinger. En studie av Wager et al. (2013) har imidlertid demonstrert, at smerte faktisk lar seg måle,[12] og det er nå søkt patent på metoden,[13] som blant annet utnytter fMRI og avanserte modeller for beregning. Det vil forhåpentlig snart gi større forståelse omkring de mest smertefulle lidelsene. Både klasehodepine og trigeminusnevralgi var med under testene, som bekrefter smertenes intensitet.[12]

Former[rediger | rediger kilde]

Det finnes (minst) to former med klasehodepine – episodisk og kronisk.

Episodisk klasehodepine (ECH), klassifisert som ICHD 3.1.1, er den mest vanlige formen. Har man denne opptrer anfallene normalt 1–8 ganger i døgnet over en periode på 4–12 uker. Anfall om natten er hyppige og ofte tøffere enn de som kommer på dagtid, og de vekker typisk personen 1–2 timer etter at man har lagt seg.[8] Folk med episodisk klasehodepine kan imidlertid ha anfallsfrie perioder som varer i måneder eller år. Enkelte kan oppleve at anfallsperiodene henger sammen med årstidene og kommer til faste tider. (Kilde: Hodepine Norge)

Kronisk klasehodepine (CCH), klassifisert som ICHD 3.1.2, er den minst vanlige formen, men den alvorligste. Den opptrer som episodisk klasehodepine, men pasientene som lider av denne formen har anfall uten anfallsfrihet eller med mindre anfallsfrihet enn <3 måneder i løpet av 1 år[1] (noen hevder 14 dager–1 måned[14]). (Kilde: Hodepine Norge). Kun cirka 10–15% av de som lider av klasehodepine har denne formen.[2]

Hemiplegisk klasehodepine (HCH), uklassifisert, er en enda sjeldnere form for klasehodepine, som ikke har rukket å bli klassifisert i ICHD-3. Kun noen få tilfeller har blitt diagnostisert, det første i 2002. Dette er tilfeller der pasienten får psykotiske symptomer i forbindelse med anfallene, som angst, paranoia og hallusinose.[15]

Historie[rediger | rediger kilde]

De første kjente klare tilfellene av klasehodepine stammer fra 1600- og 1700-tallet i Europa, og den første som beskrev lidelsen med litt dybde var den hollandske legen Nicolas Tulp i 1641. Den første som beskrev klasehodepine med en standard som i noen grad møter kravene i International Classification of Headache Disorders (ICHD) var imidlertid en annen hollandsk lege; Gerard van Swieten i 1745. Tidlig på 1900-tallet ble klasehodepine metodisk beskrevet av den tysk-sveitsiske nevrologen Paul Robert Bing og den britiske nevrologen Willfred Harris. Behandling med oksygen og parenteral (injisert) dihydroergotamin ble først utprøvd av Horton (Mayoklinikken).[16] Det engelske navnet på sykdommen, Cluster Headache, oppsto i 1952, da den amerikanske nevrologen E. Charles Kunkle (1915–2005) registrerte at hodepinen hadde en tendens til til å opptre i klaser.[17] Klasehodepine ble faktisk helt fram til lanseringen av ICHD-1 i 1998 betraktet som en variant av migrene (ofte kalt rød migrene).[7]

Nasjonal statistikk for hodepine[rediger | rediger kilde]

I perioden 2010–2013 registrerte NAV, at den gjennomsnittlig årlige forekomsten av legemeldt sykefravær (sykemelding) som skyldes hodepine på 17 dager eller mer blant arbeidstakere, samlet sett utgjorde 3,9 ‰ av totalen. Det innebærer mer enn 8 000 sykefravær på 17 dager eller mer årlig. Kvinner hadde tildels betydelig større fravær enn menn; i forholdet 6,1:1,8. Størst fravær var det i aldersgruppen 25–34 år, fulgt av 35–44 år, 45–54 år, 16–24 år, og 55–69 år. Kvinner hadde størst fravær i næringen helse-/sosialtjenester, mens menn hadde størst fravær i næringen transport/lagring. Yrkesmessig hadde kvinner i gruppen førskolelærere størst fravær, mens menn med størst fravær tilhørte gruppen sosionomer, vernepleiere eller barnevernspedagoger.[18]

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Nervus trigeminus eller trillingnerven, som den også kalles, er hodets 5. hjernenerve.

Den direkte årsaken til klasehodepine er ukjent, men en feil i det autonome nervesystemet (det som ikke er styrt av viljen) kan være en del av årsaken.[9] Smerten skyldes en vaskulær hendelse, da blodkar i hodet utvider seg og trigger reaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus, også kjent som trillingnerven, fordi det har tre hovedforgreninger.[6]

Det er nå allment akseptert at hypothalamus, som blant annet styrer sirkadianrytmen i kroppen – søvn-våkensyklusene, trolig er en del av fenomenet.[3][19] I så måte mistenker man et gen kalt oreksin (hypokretin) reseptor 2 (HCRTR2), som blant annet er implisert under søvn, narkolepsi og hypothalamusfunksjoner.[7] En teori er, at en dysfunksjon i hypothalamus fører til at halspusåren utvider seg, noe som fører til press på trillingnerven (nervus trigeminus) som utløser smertesignalene.[20]

Sykdommen er trolig ikke direkte genetisk arvelig, men noen mener den har en grad av arvelighet, siden klasehodepine har vært rapportert hos eneggede tvillinger og risikoen for å få klasehodepine 10-dobles når en førstegradsslektning har det,[14] og den er ikke et uttrykk for en annen underliggende sykdom, men lignende symptomer kan følge av andre sykdommer. Dette må derfor alltid utredes. En norsk doktorgradsavhandling antyder, at den indre biologiske klokka kan ha noe med årsaken å gjøre, fordi den går i utakt med døgnrytmen.[21] Avhandlingen viste også, at skiftarbeidere er overrepresentert som gruppe blant folk med klasehodepine. Halvparten av de som lider av klasehodepine er nemlig skiftarbeidere.[21][9]

Blodprøver kan ikke påvise sykdommen. CT og MR brukes for å utelukke andre årsaker til smertene.

Symptomer og forløp[rediger | rediger kilde]

Klasehodepine regnes blant de verste smertene et menneske kan oppleve.[5] Anfallene kan begynne som et trykk i pannen og en brennende svi- og stikkfølelse rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet. Smertene bygger seg opp svært raskt (typisk på 1–3 minutter),[14] og noen får også vondt i kjeve, tenner og tinning på samme side som øyesmerten. Det finnes eksempler på, at personer med klasehodepine under et anfall har bitt i sunn jeksler i munnen, som en avreagering på smerten. Noen bruker derfor tannbeskyttelse under anfallene. Miose (forsnevring av pupillen) er vanlig. rødt øye (konjunktiv injeksjon) og tåreflod oppstår ofte fra det øyet smerten er konsentrert ved, og neseboret på samme side tetter seg og blir rennende. Ansiktsvette, rødmende panne, og tetthetsfølelse i øret på samme side er også vanlige symptomer. Når smerten eskalerer vil gjerne det øvre øyelokket henge ned (ptose) og øyet bli ofte rødt, samtidig som tårefloden øker. Tåkesyn (nærmest blindhet i noen tilfeller) og tap av følelsen i tinningen på samme side som smerten er heller ikke uvanlig, om enn noe mer sjeldent. Øyelokksødem (øyelokket og områdene rundt hovner opp) er også vanlig. Pasienten blir ofte svært urolig og ønsker gjerne isolasjon, og hun/han presser gjerne på øyet med hånden for å lindre smertene. Noen blir så desperate når smertene eskalerer at de også tar til selvbeskadigelse (for eksempel dunker hodet gjentatte ganger i veggen eller andre objekter) og høylydt roping for å avreagere.[5]

Alkohol, nitroglycerin, histamin og andre vasodilaterende midler kan utløse anfall i klaseperiodene.[5] Sykdommen er som regel invalidiserende for pasienten i anfallsperiodene, og for kronikere typisk totalt invalidiserende.

Under et anfall blir ofte pasienten deprimert og irritabel, og det er kjent at angstsymptomer kan oppstå før og under anfallene. Lettere kognitive endringer er også vanlige, som redusert oppmerksomhet, manglende konsentrasjonsevne og tap av hukommelse. Av og til også innledende panikkangst.

Innledende anfall av CH

– Innledende anfall, mindre enn fem minutter gammelt, og ptose etter 27 minutter.

Pågående anfall av CH

PET- og VBM-bilder av hjerneaktiviteten under et anfall av HC.

Diagnostisering[rediger | rediger kilde]

Det tar ofte svært lang tid å få riktig diagnose, i snitt typisk 4–6 år, og av og til mer.[22] For noen har det tatt mer enn 20 år å få stilt riktig diagnose, mens andre har fått en diagnose ganske raskt. Fra Norge er det kjent minst ett tilfelle der en pasient fikk sitt første alvorlige anfall alt i 1993 (med påfølgende tre ukers innleggelse ved sykehus), men en diagnose først i 2018. Det skal nevnes, at det var diagnosen i 2018 som førte til forståelsen av at episoden i 1993 var et anfall av klasehodepine.

Det største hindret for å få stilt en hurtig diagnose er i de fleste tilfeller primærlegenes manglende fokus på og kompetanse om hodepiner, men også pasientens og legens manglende evne til å kommunisere godt og riktig sammen om smertene. Det fører ofte til, at det tar svært lang tid før noen mistenker at hodepinen kan ha sammenheng med klasehodepine, som gjerne er en diagnose som stilles av en nevrolog. Tidsaspektet er også en del av årsaken til at denne smertefulle lidelsen har fått tilnavnet selvmordhodepine, fordi mange pasienter gir opp å få hjelp. Selv på akuttmottakene ved sykehusene er det skremmende liten forståelse for pasienter med diagnosen klasehodepine. Selv nevrologer kan ha problemer med å definere sykdommen, om de ikke er spesialister på nettopp hodepine. I senere år har det vært noe større fokus på dette problemet.[10]

Diagnosekriterier i følge ICHD-3[1]
Treliste
  • (A) Minst fem anfall som oppfyller kriteriene B–D
  • (B) Intens eller svært intens ensidig smerte som er lokalisert orbitalt, supraorbitalt og/eller i tinningen, som varer mellom 15 og 180 minutter ubehandlet(1)
  • (C) Én av eller begge følgede:
    • (1) Minst ett av de følgende symptomer eller tegn ipsilateralt (på samme side) til hodepinen:
      • konjunktival injeksjon (rødt øye) og/eller tåreflod
      • tetthet i og/eller renning fra nesen
      • øyelokksødem
      • svetting i panne og/eller ansikt
      • miose (forsnevret pupill) og/eller ptose (nedfall av øvre øyelokk, blefaroptosis)
    • (2) en følelse av rastløshet eller agitasjon
  • (D) Opptrer med en hyppighet på mellom ett anfall hver annen dag og inntil åtte anfall i døgnet(2)
  • (E) Ikke kan bedre forklares av annen diagnose
Noter
(1) Under deler, men mindre enn halvparten, av en aktiv klaseperiode, kan anfallene være kraftigere og/eller av kortere eller lengre varighet.
(2) Under deler, men mindre enn halvparten, av en aktiv klaseperiode, kan anfallene opptre med mindre hyppighet.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Obstruktiv nerveblokk (GON blokk) av den store oksipitale nerven gir ofte pasienter med klasehodepine 1–4 uker helt eller delvis bortfall.

Akutt hjelp[rediger | rediger kilde]

Dersom du har fått påvist klasehodepine bør du alltid bære med deg en legeerklæring, som klart og tydelig forklarer hvilken behandling du skal få, dersom du trenger akutt hjelp hos legevakt eller et akuttmottak ved et sykehus. Sjansen for at personalet du møter, sykepleiere og leger, inkludert anestesileger og nevrologer, kan nok om klasehodepine til å forstå behovet ditt og hvor prekært det er, er nemlig svært minimal. Og under et anfall av klasehodepine er tidsaspektet av stor betydning for å kunne avslutte anfallet hurtigst mulig.[20]

Inhalering av 100 % oksygen via maske i cirka 15 minutter er trolig mest effektivt og vil normalt dempe de verste smertene[23][24] og korte ned anfallet. Gitt i tide kan det også avbryte anfallet (Kilde: Norsk legemiddelhåndbok T6.2.2 Klasehodepine).[25] Det har inntil ganske nylig blitt anbefalt oksygen med 7–12 l./min., men nyere forskning viser at denne mengden er for liten til å være effektiv. Nå anbefales derfor minst 12–15 l./min. som en startdose,[25] men noen pasienter får først god effekt når doseringen er høyere enda, faktisk helt opp mot 40 l./min. i noen tilfeller.[25] Pusteteknikken er også viktig, for å oppnå maksimal effekt. To teknikker er involvert; hypervetilerings- og nasalteknikken. Den siste hevdes å kunne forlenge tiden mellom hvert anfall, når den brukes cirka 20 minutter etter at et anfall er avsluttet.[25]

Injeksjon med sumatriptan (6 mg sc) regnes også som det effektivt virkemidlet, men alle responderer ikke like godt på det. Sumatriptan (20 mg) eller zolmitriptan (5 mg) som nesespray er også et vanlig virkemiddel, men spray er mindre effektivt enn injeksjoner.[26]

Kortsiktig hjelp[rediger | rediger kilde]

Overegansbehandling kan gi rask suppresjon (undertrykkelse) av anfall for en begrenset periode, for eksempel når en pasient avventer effekt av preventiv behandling, eller ved episodisk klasehodepine når en ønsker å bryte en klase uten å nødvendigvis starte forebyggende behandling. Prednisolon og suboksipitale (av lat. occipitalis = bakhodet) steroidinjeksjoner (som Celeston Chronodose, et kortikosteroid, eventuelt blandet med lokalanestetikum). Suboccipital injeksjon av langtidsvirkende steroider har vist seg effektiv som profylakse ved klasehodepine. Et annet overgangsvirkemiddel er IV Dihydergot protokoll (som inneholder det aktive virkestoffet dihydroergotamin mesylate).

Såkalt GON blokk (av eng. Greater Occipital Nerve Block), en obstruktiv nerveblokkasje, er et effektivt alternativ med få eller ingen alvorlige bivirkninger. Da brukes et lokalanestetikum til å blokkere den store oksipitale nerven (occipitalis major) i det sensoriske nervesystemet, gjennom å injisere direkte i det eller de punkt(ene) som lammer nervebanen til smerten. Injeksjonen settes fra nakkeregionen og kan gi anfallene kortere eller lengre (typisk 1–4 uker) bortfall.[27] GON blokk kan også brukes langsiktig, dersom andre langsiktige medikamenter eller løsninger av ulike årsaker ikke kan brukes. Det vil imidlertid begrense pasientens bevegelsesfrihet, fordi svært få leger har nødvendig kunnskap til å utføre blokkaksjen (selv om injeksjonen i seg selv er både enkel og rask å utføre).

Langsiktig hjelp[rediger | rediger kilde]

Langsiktige løsninger er det mest ønskelige, men mange av alternativene kan ha tildels kraftige bivrikninger. Disse er som regel forbigående, men de krever at legen følger pasienten tett opp i lang tid. For noen kan bivirkningene bli så overveldende at medikamentet ikke kan benyttes. Da vil man som regel prøve et alternativ. For noen oppnår man ikke ønsket effekt med noen av alternativene.

Preventivt kan man gi profylakse i form av verapamil, litium, glukokortikoider eller ergotamin. Medisinering med disse medikamentene hjelper et fåtall, og da som regel kun i kortere perioder. Periodikere ser ut til å respondere bedre enn kronikere på preventive legemidler.

Selvmedisinering[rediger | rediger kilde]

I mangel av god effekt fra ordinære medisiner tyr noen til eksperimentell selvmedisinering. Under selvmedisinering med LSD, cannabis, psilosybin og noen andre narkotiske stoffer hevder flere at de kan oppnå midlertidig bortfall over lengre tid, men vitenskapelig forskning på dette feltet er kun i startfasen. Et av stoffene det knyttes stor interesse til er 2-Bromo-LSD, eller BOL-148 som det også kalles. Det hevdes ikke å gi den hallusinerende effekten som psilosybin gir, men det er fortsatt ikke gjort noen større seriøse studier av dette virkemiddelet.[5]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Sfenopalatin ganglion (også kjent som sphenopalatine ganglia og pterygopalatine ganglion)

Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH) er en nasjonal tjeneste lokalisert til St. Olavs hospital ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Tjenesten skal bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av ulike former for hodepine. NKH driver forskning og deltar i forskningsnettverk og skal bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis og at det etableres standardiserte forløp for utredning og behandling av hodepine. I øyeblikket har hospitalet en studie gående, der man ser på effekten av CPAP-behandling (pustemaske) hos pasienter med kronisk klasehodepine. Studien er åpen for inkludering fra 16.01.2018 fram til 31.12.2019. I et annet pilotforsøk har botox blitt testet ut som et forprosjekt til en større internasjonal studie, som er planlagt lansert mot slutten av 2018. Pilotstudien viser svært lovende resultater, der halvparten av pasientene fikk 50% færre anfall. I gjennomsnitt var reduksjonen på 80% hos de pasientene som responderte på behandlingen.[28]

Mikrostimulator[rediger | rediger kilde]

Forsøk med sfenopalatin ganglion (SPG) eller pterygopalatine ganglion, en mikrostimulator, viser lovende resultater i behandlingen av kronisk klasehodepine. Simulatoren opereres inn på cirka én time og er fysisk på størrelse med ei halv fyrstikk. Den er batteri-fri og aktiveres fra et instrument fra utsiden av hodet.[29][30][31] Denne ganglionen er også aktiv (del av problemet) under kulde-stimulert hodepine (såkalt iskremhodepine).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  2. ^ a b c d e f Karl B. Alstadhaug, Hilde Karen Ofte (2015) Klasehodepine. Tidsskrift for Den norske legeforening, 15, 25. august 2015. Besøkt 2018-08-29.
  3. ^ a b c Julie Beck (2013) Cluster Headaches: The Worst Possible Pain?, The Atlantic, Nov 19, 2013. Besøkt 2018-09-01.
  4. ^ a b Hattle, Ashley S. (2017) Cluster Headaches: A Guide to Surviving One of the Most Painful Conditions Known to Man. BookBaby; 1st edition (September 8, 2017). ISBN 978-1543912371
  5. ^ a b c d e f Andersson, M., Persson, M., & Kjellgren, A. (2017). Psychoactive substances as a last resort—a qualitative study of self-treatment of migraine and cluster headaches. Harm reduction journal, 14(1), 60.
  6. ^ a b c NHF (2018b) Cluster Headache. National Headache Foundation. Besøkt 2018-09-15.
  7. ^ a b c d Burish, Mark J. (2017) Cluster Headache: History, Mechanisms, and Most Importantly, Treatment Options. Prac. Neur., May 2017.
  8. ^ a b Cleveland Clinic (2014) Cluster Headaches. Cleveland Clinic, July 22, 2014. Besøkt 2018-08-29
  9. ^ a b c Johanne Røe Mathisen (2016) Sterk hodepine rammer oftere folk som jobber skift. UiT Norges arktiske universitet via forskning.no, November 04. 2016. Besøkt 2018-08-29.
  10. ^ a b Fletcher J (2015) Why Cluster Headaches Are Called “Suicide Headaches”. J Neurol Stroke 3(3): 00092. DOI: 10.15406/jnsk.2015.03.00092
  11. ^ Trejo-Gabriel-Galan, J. M., Aicua-Rapún, I., Cubo-Delgado, E., & Velasco-Bernal, C. (2018). Suicide in primary headaches in 48 countries: A physician-survey based study. Cephalalgia, 38(4), 798-803.
  12. ^ a b Wager, T. D., Atlas, L. Y., Lindquist, M. A., Roy, M., Woo, C. W., & Kross, E. (2013). An fMRI-based neurologic signature of physical pain. New England Journal of Medicine, 368(15), 1388-1397.
  13. ^ Wager, T., & Lindquist, M. (2016). U.S. Patent Application No. 14/781,981.
  14. ^ a b c Nils Erik Gilhus, Rolf Salvesen og Lars Jacob Stovner (2002) Klasehodepine («Cluster Headache»). Diagnostikk og behandling. GlaxoSmithKline
  15. ^ Fantini, J., Sartori, A., Granato, A., & Manganotti, P. (2017). The reappearance of hemiplegic cluster headaches: A case report and review of the literature. Clinical neurology and neurosurgery, 158, 12-14. DOI: 10.1016/j.clineuro.2017.04.005.
  16. ^ Gordon, N. History of Cluster Headache. Curr. Pain Headache Rep. 9, 132–134 (2004).
  17. ^ Bussone, G. Cluster headache: from treatment to pathophysiology. Neurol. Sci. 29 Suppl 1, S1-6 (2008).
  18. ^ NAV (2018) Hodepine, sykefravær. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø / NOA. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Besøkt 2018-09-06.
  19. ^ Burish, M. J., Chen, Z., & Yoo, S. H. (2018). Cluster Headache Is in Part a Disorder of the Circadian System. JAMA neurology, 75(7):783-784. DOI: 10.1001/jamaneurol.2018.1049
  20. ^ a b Cindy Kuzma (2018) Cluster Headaches Are Way Worse Than Migraines. Tonic, Feb 9 2018. Besøkt 2018-09-15.
  21. ^ a b Ofte, H. K. (2016). Hypothalamic clock involvement in cluster headache. A study of chronobiology, sleep, and cranial autonomic function in cluster headache.
  22. ^ Merethe Kvam (2013) Å leve med clusterhodepine. Norsk Helseinformatikk, 10.11.2013. Besøkt 2018-08-30.
  23. ^ Cohen AS, Burns B, Goadsby PJ. High-flow oxygen treatment of cluster headache: a randomized trial. JAMA 2009; 302:2451-57
  24. ^ NevroNEL (2015) Klasehodepine og andre trigeminal-autonome hodepiner - TACS. I følge ICHD-3 beta. NevroNEL, 05.11.2015.
  25. ^ a b c d NHF (2018) How to Get and Use Oxygen to Treat Your Cluster Headaches. National Headache Foundation. Besøkt 2018-09-14.
  26. ^ Law S, Derry S, Moore RA. Triptans for acute cluster headache. Cochrane Database Syst Rev 2013; 7: CD008042. PMID:24353996
  27. ^ Charles E. Argoff, Andrew Dubin, Julie Pilitsis (2017) Pain Management Secrets E-Book. Elsevier Health Sciences, 28. des. 2017 - 408 sider. ISBN 9780323413862
  28. ^ Bratbak, D. F., Nordgård, S., Stovner, L. J., Linde, M., Folvik, M., Bugten, V., & Tronvik, E. (2016). Pilot study of sphenopalatine injection of onabotulinumtoxinA for the treatment of intractable chronic cluster headache. Cephalalgia, 36(6), 503-509. doi: 10.1177/0333102415597891
  29. ^ Jürgens, T. P., Barloese, M., May, A., Láinez, J. M., Schoenen, J., Gaul, C., ... & Jensen, R. H. (2017). Long-term effectiveness of sphenopalatine ganglion stimulation for cluster headache. Cephalalgia, 37(5), 423-434.
  30. ^ Barloese, M., Petersen, A., Stude, P., Jürgens, T., Jensen, R. H., & May, A. (2018). Sphenopalatine ganglion stimulation for cluster headache, results from a large, open-label European registry. J Headache Pain 2018; 19(1), 6. DOI: 10.1186/s10194-017-0828-9.
  31. ^ Ed Susman (2018) Implanted Device Aborts Chronic Cluster Headache. Neurology Today Conference Reporter: American Headache Society Annual Meeting, Monday, July 2, 2018. Besøkt 2018-09-05.

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hattle, Ashley S. (2017) Cluster Headaches: A Guide to Surviving One of the Most Painful Conditions Known to Man. BookBaby; 1st edition (September 8, 2017). ISBN 978-1543912371
  • Häusler, Rafael (2017) You can't see what I feel: Living with Cluster Headaches. Independently published (September 2, 2017), pp. 194. ISBN 978-1549654862
  • Goldstein, Michael (1999) Cluster Headaches, Treatment and Relief: Treatment and Relief for Cluster, Cluster Migraine, and Recurring Eye-Stab Pain. New Atlantean Press; 1 edition (October 1, 1999), pp. 80. ISBN 978-1881217183
  • Mathew, Ninan T. (1984) Cluster Headache. Springer Netherlands, 1984, pp. 156. ISBN 978-94-011-7824-2 DOI: 10.1007/978-94-011-7822-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]