Tannlege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tannlege og tannlegeassistent i arbeid med en pasient.

Tannlege er en person som utøver faget odontologi, det vil si behandling av tenner og sykdommer i tannkjøttet hos mennesker. I Norges kreves det statlig autorisasjon eller lisens for å utøve yrket som tannlege og bruke tittelen, og andre land har tilsvarende krav om offentlig godkjennelse.

Norge[rediger | rediger kilde]

Autorisasjon og lisens som tannlege gis av Helsedirektoratet (før 2016: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell). Kravet er utdannelse som cand.odont. eller master i odontologi, eller likeverdig utenlandsk utdannelse. Utdannelsen tar i dag fem år ved de odontologiske fakultene ved universitetene i Oslo, Bergen eller Tromsø. Pr. 3. januar 2006 var det 6 131 personer med autorisasjon eller lisens som tannlege i Norge. Det kreves norsk embedseksamen (candidatus/candidata odontologiae, forkortet cand.odont.) eller likeverdig utdannelse for å få autorisasjon eller lisens som tannlege i Norge.

Tannleger arbeider i den offentlige tannhelsetjenesten eller driver privat praksis. Det er fylkeskommunen som administrerer virksomheten.

Tannlegespesialister[rediger | rediger kilde]

Etter oppnådd grad som cand.odont. eller master i odontologi kan tannlegene videreutdanne seg til spesialister. I Norge er det fra 1. oktober 2011 Helsedirektoratet som behandler søknader om rett til å kalle seg tannlegespesialist.[1] Pr. 2017 kan tannleger spesialisere seg innen følgende fagfelt:[2]

Oral protetikk[rediger | rediger kilde]

Oral protetikk (også kalt bare protetikk eller protetisk tannbehandling) er en spesialistutdannelse som diagnostiserer, behandlingsplanlegger, rehabiliterer og ivaretar den orale funksjon, komfort, samt estetikk til pasienter. Kliniske tilstander assosiert ved manglende eller ødelagte tenner og/eller oralt vev behandles av protetikeren ved bruk av biokompatible kunstige erstatninger. En protetiker er en tannlege som er spesialist i oral protetikk, spesialist i estetisk og rekonstruktiv tannbehandling . Protetikeren restaurerer orale funksjoner ved hjelp av faste og avtakbare proteser. Behandlingsplanlegging og restaurering ved hjelp implantater, temporomandibulær dysfunksjon og rehabilitering av okklusjon med proteser, kroner og broer hører med i protetikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spesialistgodkjenning - Den norske tannlegeforening». www.tannlegeforeningen.no. Besøkt 7. mai 2017. «Søknader om spesialistgodkjenning behandles fra 1. oktober 2011 av Helsedirektoratet.» 
  2. ^ «Generelle regler for spesialistutdanning av tannleger». Helsedirektoratet.no (nb-NO). Besøkt 7. mai 2017. «Søk om spesialistgodkjenning som tannlege. ​Når du har gjennomført og bestått godkjent spesialistutdanning for tannleger kan du søke om spesialistgodkjenning.» 

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.