Fleinsopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fleinsopper
Spiss fleinsopp (P. semilanceata)
Spiss fleinsopp (P. semilanceata)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psilocybe
(Pers.) P. Kumm., 1871
Norsk(e) navn: fleinsopper
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Soppriket
Rekke: Stilksporesopper
Underrekke: Hymeniesopper
Klasse: Ekte hymeniesopper
Orden: Skivesoppordenen
Familie: Strophariaceae
Antall arter: 186
Habitat: terrestrisk, i de fleste biomer, unntatt ørken
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktika
Arter:

Fleinsopper (Psilocybe) er en gruppe (slekt) med sopper (Fungi) som normalt regnes til familien Strophariaceae i skivesoppordenen (Agaricales). Flere av artene i denne slekten inngår også i begrepet psilocybinsopper, fordi de inneholder det psykotropiske virkestoffet psilocybin. Psilocybinsopper er imidlertid ikke ei systematisk gruppe. Noen av de psykoaktive alkaloidene som finnes i fleinsopp, finner man også i enkelte arter i de nærstående slektene Panaeolus, Paneolina, Conocybe og Stropharia.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Den globale distribusjonen av fleinsopper[1]

Fleinsoppene varierer gjerne i farge, fra lysebrun til lys okerfarget. Artene er såkalte saprotrofer (nedbrytere) på døde, urteaktige planterester eller dyremøkk. Det finnes snaut 20 arter i Norge, men slekten er langt mer tallrik på verdensbasis. Spiss fleinsopp er den eneste hallusinogene soppen som er vanlig i Norge, men her i landet (og i mange andre land) er det forbudt å være i besittelse av denne og lignende sopper, på grunn av deres narkotiske effekter.

Om psilocybin[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Psilocybinsopper

Psilocybin og lignende stoffer har lange tradisjoner i religiøse og kulturelle sammenhenger av antropologisk interesse, som danner utgangspunkt for myter og kulturelle moter.[2] Det er blant annet kjent at de vikingene man kalte berserker trolig brukte fleinsopp i mjøden de drakk.

Psilocybin er et virkestoff som mange fram til nå har assosiert med rusmidler og narkotika. I øyeblikket forsker imidlertid tunge seriøse aktører, som Johns Hopkins School of Medicine og det danske Rigshospitalet med flere, på virkestoffets legende egenskaper for endel alvorlige hjernelidelser, som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), alvorlige hodepiner som klasehodepine (CH) og migrene, depresjoner og affektive lidelser med mer. Det har lenge vært kjent at pasienter som lider av s¨kalt selvmordshodepine (klasehodepine) har selvmedisinert seg med slike sopper, og med svært godt resultat for de fleste. Det samme gjelder pasienter med diagnosen PTSD. Dette er ellers en gruppe mennesker, som i noen tilfeller, har få eller ingen virkemidler å hjelpe seg med.

Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Psilocybin (og psilocin) er imidlertid ikke direkte giftig og gir heller ingen direkte skader eller avhengighet.

Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelsen. Dette er trolig opphavet til uttrykket berserkgang.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Under følger et begrenset utvalg over noen arter av fleinsopper som er kjent i Norge. Lita er ikke uttømmende på noen måte.

Treliste

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «A worldwide geographical distribution of the neurotropic fungi, an analysis and discussion» (PDF). Annali del Museo Civico di Rovereto. 14: 198–280. 1998. 
  2. ^ a b Legemiddelhandboka (2018) Rusmiddelgrupper punkt 7. Hallusinogener Arkivert 11. november 2018 hos Wayback Machine.. Norsk Legemiddelhåndboks. Besøkt 2018-11-11.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]