Fleinsopper

Fleinsopper
	Spiss fleinsopp (P. semilanceata)
	Nomenklatur
	Psilocybe; (Pers.) P. Kumm., 1871
	Populærnavn
	fleinsopper
	Klassifikasjon
Rike	Soppriket
Rekke	Stilksporesopper
Underrekke	Hymeniesopper
Klasse	Ekte hymeniesopper
Orden	Skivesoppordenen
Familie	Strophariaceae
	Økologi
Antall arter:	186
Habitat:	terrestrisk, i de fleste biomer, unntatt ørken
Utbredelse:	kosmopolitisk, unntatt Antarktika
	Inndelt i
	se inndeling!;

Fleinsopper (Psilocybe) er en gruppe (slekt) med sopper (Fungi) som normalt regnes til familien Strophariaceae i skivesoppordenen (Agaricales). Flere av artene i denne slekten inngår også i begrepet psilocybinsopper, fordi de inneholder det psykotropiske virkestoffet psilocybin. Psilocybinsopper er imidlertid ikke ei systematisk gruppe. Noen av de psykoaktive alkaloidene som finnes i fleinsopp, finner man også i enkelte arter i de nærstående slektene Panaeolus, Paneolina, Conocybe og Stropharia.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Fleinsoppene varierer gjerne i farge, fra lysebrun til lys okerfarget. Artene er såkalte saprotrofer (nedbrytere) på døde, urteaktige planterester eller dyremøkk. Det finnes snaut 20 arter i Norge, men slekten er langt mer tallrik på verdensbasis. Spiss fleinsopp er den eneste hallusinogene soppen som er vanlig i Norge, men her i landet (og i mange andre land) er det forbudt å være i besittelse av denne og lignende sopper, på grunn av deres psykedeliske effekter.

Om psilocybin[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Psilocybinsopper

Psilocybin og lignende stoffer har lange tradisjoner i religiøse og kulturelle sammenhenger av antropologisk interesse, som danner utgangspunkt for myter og kulturelle moter.^[2]

Psilocybin er et virkestoff som mange fram til nå har assosiert med rekreasjonell bruk. I øyeblikket forsker imidlertid tunge seriøse aktører, som Johns Hopkins School of Medicine og det danske Rigshospitalet med flere, på virkestoffets legende egenskaper for en del alvorlige hjernelidelser, som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), alvorlige hodepiner som klasehodepine (CH) og migrene, depresjoner og affektive lidelser med mer. Det har lenge vært kjent at pasienter som lider av såkalt selvmordshodepine (klasehodepine) har selvmedisinert seg med slike sopper, og med svært godt resultat for de fleste. Det samme gjelder pasienter med diagnosen PTSD. Dette er ellers en gruppe mennesker, som i noen tilfeller, har få eller ingen virkemidler å hjelpe seg med.

Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Psilocybin (og psilocin) er imidlertid ikke direkte giftig og gir heller ingen direkte skader eller avhengighet.

Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelsen.^[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Under følger et begrenset utvalg over noen arter av fleinsopper som er kjent i Norge. Lista er ikke uttømmende på noen måte.

Treliste

Agaricales, skivesoppordenen
- Strophariaceae, (ikke navngitt på norsk)
  - Psilocybe, fleinsopper
    - P. atrobrunnea, myrfleinsopp
    - P. chionophila, snøfleinsopp
    - P. coprophila, møkkfleinsopp
    - P. crobula, fnokkfleinsopp
    - P. cubensis, cubafleinsopp
    - P. cyanescens, blånende fleinsopp
    - P. inquilina, gressfleinsopp
    - P. magnivelaris, jonsokfleinsopp
    - P. merdaria, stor møkkfleinsopp
    - P. montana, rødbrun fleinsopp
    - P. percevalii, flisfleinsopp
    - P. rhombispora, skogfleinsopp
    - P. semilanceata, spiss fleinsopp
    - P. squamosa, skjellfleinsopp
    - P. subcoprophila, liten møkkfleinsopp
    - P. thrausta, oransjebrun fleinsopp