Kulde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et isfjell.
Vinter i Østerrike. Kaldt vær er en forutsetning for snø.

Kulde er tilstanden eller den subjektive oppfatningen av å ha lav temperatur, en mangel på varme.

Det kaldeste det er teoretisk mulig å oppnå er det absolutte nullpunkt, definert som 0 K på kelvinskalaen, noe som tilsvarer -273,15 °C på Celsiusskalaen.

Temperaturen er knyttet til varmeenergi i et objekt eller stoff, som er den kinetiske energien av de tilfeldige bevegelsene stoffet består av. Stoffet har mindre varmeenergi om det er kaldt enn når det er varmt. Hvis det var mulig å avkjøle et system til absolutt nullpunkt, ville alle partiklene i stoffet være i ro. Legemet ville da hatt null varmeenergi. I skildringen i kvantemekanikk ville stoffet likevel ha nullpunktsenergi, selv ved det absolutte nullpunkt, på grunn av usikkerhetsprinsippet.

Kjøling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kuldeteknikk

Kjøling viser til prosessen med å bli kald, eller å redusere temperaturen. Dette kan gjøres ved å fjerne varme fra et system, eller ved å utsette systemet til et miljø med lavere temperatur.

Væsker som benyttes for å kjøle ned objekter blir vanligvis kalt kjølevæsker. Luftkjøling er prosessen med å avkjøle en objekt ved å utsette det for luft. Dette kan bare fungere om luften har lavere temperatur enn objektet, og prosessen kan forsterkes ved å øke overflatearealet eller senke massen til objektet.

En annen vanlig metode for å kjøle ned et objekt er å utsette det for is, tørris eller flytende nitrogen. Dette fungerer ved konveksjon der varmen blir overført fra det relativt varme objektet til det relativt kale kjølemiddelet.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Gåsehud er en vanlig fysiologisk respons på kulde for å redusere varmetapet i et kaldt miljø.

Pattedyr har en varmblodig fysiologi. De har derfor en oppfatning av varmetrivsel som et resultat av kroppstemperaturen. Varmetrivselen er avhengig av stoffskiftet og miljøet omkring dyret, og blir påvirket av varmeledning, konveksjon, stråling og varmetap ved fordamping. Varmetrivselen blir opprettholdt når varmen skapt av stoffskiftet får lov til å forsvinne, slik at en opprettholder komfortabel kroppstemperatur. Når temperaturen ikke kan opprettholdes på grunn av for stort varmetap, vil man føle at man er for kald.

Kulde har flere fysiologiske og patologiske effekter på menneskekroppen, samt på andre organismer. Kalde miljøer kan føre til visse fysiologiske trekk, samt ha en direkte effekt på evnen til å bevege seg. Ekstremt kalde temperaturer kan føre til frostskade og hypotermi, som igjen kan føre til død.

Klima[rediger | rediger kilde]

Innen klimatologien henger kulden sammen med årstider, graden av solinnstråling, drivhuseffekten, vindavkjøling og den modererende effekten fra havene. Kulden forbindes gjerne med vinteren. Kulden gjør at snøkrystaller kan dannes ved nedbør dersom temperaturen er under 0 °C.

Kulderekorder[rediger | rediger kilde]

Et bilde fra Dome C, en del av Antarktisplatået. Platået er det kaldeste området på Jorden og representativt for landskapet på kontinentet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1997/
  2. ^ «Boomerang Nebula boasts the coolest spot in the Universe» (engelsk). NASA Jet Propulsion Laboratory. 20. juni 1997. Besøkt 5. mars 2015. 
  3. ^ «Coldest Known Object in Space Is Very Unnatural» (engelsk). Space.com. 7. juli 2009. Besøkt 5. mars 2015. 
  4. ^ «Tests of the Big Bang: The CMB» (engelsk). NASA WMAP. Besøkt 5. mars 2015. 
  5. ^ Uranus Fact Sheet
  6. ^ Neptune Fact Sheet
  7. ^ Melting Ice in Antarctica
  8. ^ Paul Bignell (21. januar 2007). «Polar explorers reach coldest place on Earth» (engelsk). The Independent. Besøkt 5. mars 2015. 
  9. ^ Budretsky, A.B. (1984). «New absolute minimum of air temperature». Bulletin of the Soviet Antarctic Expedition (Russian). Leningrad: Gidrometeoizdat (105). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Kulde – ordbokoppføring