Skleritt
| Skleritt | |||
|---|---|---|---|
| Område(r) | Oftalmologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | H15.0 | ||
| ICD-9-kode | 379.0 | ||
| DiseasesDB | 11898 | ||
| eMedicine | 809166, 1228324 | ||
| MeSH | D015423 | ||
Skleritt er en alvorlig betennelsessykdom som angriper det hvite ytterlaget i øyet, kjent som sklera. Sykdommen kan oppstå i samband med andre sykdommer i kroppen, så som Wegeners granulomatose eller revmatoid artritt. Den kan også opstå i forbindelse med menstruasjonslidelser. Av den grunn opptrer skleritt ofte hos yngre kvinner. Det finnes tre typer skleritt: diffus skleritt (den vanligste), nodulær skleritt og nekrotiserende skleritt (den alvorligste).
Begrepet "Episkleritt" henviser til betennelse i episklera.
Kjenntegn og symptoer[rediger | rediger kilde]
Noen kjente symptomer på sykdommen er følgende:
- Rødfarget sklera og conjunktiva, kan enkelte ganger skifte til en blåfiloett glød
- Sterke øyesmerter
- Økt lyssensitivitet og tåreutvikling
- Tap av syn
Diagnose[rediger | rediger kilde]
Skleritt kan oppdages gjennom visuelle synstester og gjennom CT scan, MRI og ultrasonografi.
Behandling[rediger | rediger kilde]
I alvorlige tilfeller av nekrotiserende skleritt må en øyeoperasjon utføres for å reparere skadet vev i øyet og bevare pasientens syn. I mindre alvorlige tilfeller kan det utskrives ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter, så som ibuprofen som smertestillende. Skleritt i seg selv behandles peroralt (medisin som inntas gjennom munnen) med medikamenter inneholdende corticosteroider samt med øyedråper. I noen tilfeller utskrives antibiotika. Øyedråper alene kan ikke behandle skleritt. Ubehandlet kan skleritt forårsake blindhet.