Migrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Migrene
Migrene
– migrene kan være invalidiserende –
ICD-10-kodeG43
ICD-9-kode346.9
ICPC-2N89
OMIM157300
DiseasesDB8207
MedlinePlusT3157
eMedicineneuro/218 

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer omkring 1/2–72 timer. Sykdommen tilhører ifølge International Headache Society (IHS) og i henhold til standarden ICHD-3 gruppen av primære hodepiner. Det finnes mange former og ulike grader av alvorlighet og intensitet. På sitt verste kan sykdommen være helt eller delvis invalidiserende, kronisk eller i deler av året og livet.

Migrene er en nevrologisk sykdom, og selve ordet migrene er avledet fra gresk ημικρανίον (hemikrani, smerte som rammer en side av hodet). I enkelte tilfeller har migrene vart opptil 162 timer, da følger gjerne oppkast og høy feber med.

Det er en forbigående ubalanse i nervesystemet som blant annet gir dunkende smerter (som varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres ofte ved fysisk aktivitet.[1]

Migreneplager debuterer som regel i puberteten, og sjelden etter 35-årsalderen. Ifølge Linde, Stovner, Zwart & Hagen (2011) så har migrene i Norge en prevalens på 15 % blant kvinner og 7 % blant menn.[2] Det betyr, at flere enn 500 000 personer har migrene her i landet.[1] Nesten 20 % opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.[4]

Treliste

Aura[rediger | rediger kilde]

Migreneanfall kan initieres av et nevrofysiologisk fenomen kalt kortikal spredende depresjon (CSD), som er en bølge med unormalt stor aktivering av hjerneaktivitet. Fenomenet kan forklare aura-symptomene noen får før hodepinen kommer under migreneanfallet. Noen har også antydet, at magnesiummangel kan ha noe med dette å gjør.[5]

Man kan skille mellom to former for migrene, med og uten aura. Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker. Migrene uten aura (vanlig migrene) har intet tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Årsaken er ikke fullstendig klarlagt. Man mener at et kjemisk stoff i kroppen får blodkarene til å trekke seg sammen og deretter blir utvidet. Smertene kommer i den fasen hvor blodårene utvider seg.[3]

Migrene er trolig arvelig. Andre migreneutløsere er ost, appelsiner, sjokolade, sukker, rødvin, alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjon.[3] Koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola kan også utløse migrene hos enkelte. Koffein kan noen ganger virke mot migrene, og det kan derfor hjelpe med kaffe, te, cola, koffeintabletter osv.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Migrene behandles vanligvis med medikamenter eksempelvis Imigran og Maxalt. Eksisterende studier på manuelle behandlingsmetoder som kiropraktorbehandling, fysioterapi og massasje er ikke gode nok til å konkludere om slike metoder kan erstatte medikamenter.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hodepine Norge - Forbundet for deg med migrene og andre hodepinesykdommer
  2. ^ Linde, M., Stovner, L. J., Zwart, J. A., & Hagen, K. (2011). Time trends in the prevalence of headache disorders. The Nord-Trøndelag Health Studies (HUNT 2 and HUNT 3). Cephalalgia, 31(5), 585-596. DOI: 10.1177/0333102410391488
  3. ^ a b c «Migrene». Pasienthåndboka.no. Besøkt 27. november 2012. 
  4. ^ Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  5. ^ Jan-Øyvind Lorgen og Joakim Øien Iversen (2018) Magnesium og migrene. Frisk som en fisk, 16. august 2018. Besøkt 2018-09-04
  6. ^ Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. (2011) Manual therapies for migraine: a systematic review . J Headache Pain, 2011. 12(2):127-33.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.