Migrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Migrene
Migrene
– migrene kan være invalidiserende –
ICD-10-kodeG43
ICD-9-kode346.9
ICPC-2N89
OMIM157300
DiseasesDB8207
MedlinePlusT3157
eMedicineneuro/218 

Migrene er en nevrologisk kronisk anfallssykdom med ensidig, pulserende hodepine som varer i cirka 4–72 timer (hos barn 2–72 timer) ubehandlet.[1] Lidelsen klassifiseres, i henhold til Headache Classification Committee of the International Headache Societys internasjonale standard ICHD-3, i gruppen av primære hodepiner.

Det finnes kun to hovedformer av migrene:[1]

Migrene debuterer vanligvis i ungdomsalderen og lidelsen er mest vanlig blant kvinner, men lidelsen lar seg ikke dokumentere gjennom medisinske tester. Diagnosen må derfor stilles med bakgrunn i symptomer og erfaring.. Sykdommen kan endre karakter under graviditet og overgangsalderen, men ofte reduseres plagene med med økende alder og forsvinner kanskje helt.

Selve uttrykket migrene kommer via fr. migraine og er avledet fra de to gr. ordene hemi (halv) og kranion (skalle) i betydningen hemikrani, som betyr ensidig hodesmerte.[2]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Migrene er en ganske vanlig invalidiserende primær hodelidelse med moderate til kraftige hodepineanfall, som ofte ledsages av lysskyhet, kvalme og oppkast. Sykdommen rammer begge kjønn, og også barn kan få migrene. En rekke epidemiologiske studier har dokumentert den høye prevalensen og den sosio-økonomiske og personlige betydningen denne lidelsen har. Migrene ble av Global Burden of Disease i 2010 (GBD2010) rangert som den tredje største lidelsen i verden, og i 2015 ble lidelsen rangert som den tredje største lidelsen i verden for både kvinner og menn i aldersgruppen under 50 år. På sitt verste kan sykdommen være totalt invalidiserende, selv om det er mer vanlig at den er invalidiserende i perioder.[1]

Migrene debuterer typisk i puberteten og fram mot 40-årsalderen. Ifølge Linde, Stovner, Zwart & Hagen (2011) så har migrene i Norge en prevalens på 15 % blant kvinner og 7 % blant menn.[3] Det betyr, at flere enn 500 000 nordmenn (eller cirka 10 % av befolkningen) lider av migrene.[4][2] Noen mener også at antallet er høyere.[5] Nesten 20 % opplever imidlertid ett eller flere migreneanfall i løpet av livet.[6] Kronisk migrene har en prevalens på cirka 0,5–1,0 % i befolkningen.[5]

Migrene er hodepine med kraftige og bankende smerter, som typisk er begrenset til den ene delen av hodet. Lidelsen er en forbigående ubalanse i nervesystemet, som blant annet gir dunkende smerter (som varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres av fysisk aktivitet.[4]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Årsaken er ikke fullstendig klarlagt, men man regner med at sphenopalatinum ganglion (SPG) er en sentral i forhold til smerten. Tidligere trodde man at migrene skyldtes sammentrekninger og utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, men i dag er man mer tvilende til om dette er korrekt. Nå tyder det på at migrene er en sykdom i selve hjernen. Migrene kan derfor skyldes en kombinasjon av disse to faktorene. Smertene kommer i den fasen der blodårene utvider seg (vasodilatasjon). Man vet at en bølge (kortikal spredende depresjon (CSD)) av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter bakerst i hjernen og brer seg fremover hjernebarken og gir nedsatt sirkulasjon i hjernen, som senere leder til overdreven sirkulasjon, kan være årsaken til hodepinen.[6]

Migrene er trolig arvelig, men det finnes flere faktorer som kan utløse sykdommen. Man vet for eksempel at barn som utvikler lidelsen sykliske brekninger ofte også utvikler migrene som voksne. Hos kvinner er trolig også hormonelle faktorer en del av årsaksforholdet. Når man først har migrene kan andre migreneutløsere (gjerne kalt triggere) være histaminer, som finnes i en rekke matvarer. I så måte kan ost, appelsiner, sjokolade, skalldyr, tomater rødvin og øl med mer være utløsende for et anfall, og likeledes alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjonssyklusen.[6]

I Norge har antallet migrenepasienter økt dramatisk i senere år. Migrene i aldersgruppen 15–19 år hadde en økning på hele 66 prosent fra 2006 til 2016, mens den i aldersgruppene 20–24 år og 25–29 år hadde en økning på henholdsvis 29 prosent og 16 prosent. Mye kan skyldes økt bevissthet omkring hodepine, men noe skyldes også åpenbart et større press i samfunnet for å lykkes. Nevrolog og forsker Monica Drottning-Rønne sier til NRK, at hun tror økningen er reell. Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier, at studier fra flere land viser økt forekomst av migrene.[7]

Diagnostisering[rediger | rediger kilde]

Sentrale spørsmål ved diagnostikk av migrene og andre typer hodepiner.

Tre korte spørsmål om migrene – PIN[5]
P – photophobia
Er du lyssky når du har hodepine?
I – indisposed
Har hodepinen ført til at du har vært borte fra jobb eller fungert dårlig minst én dag siste tre måneder?
N – nausea
Blir du kvalm når du har hodepine?
Åtte viktige spørsmål til en hodepinepasient[5]
  1. Har du én eller flere typer hodepine? Beskriv dem hver for seg.
  2. Hvor lenge varer hodepinen? (Sekunder, minutter, timer, dager.)
  3. Hvor ofte har du hodepine?
  4. Hvor kraftig er smerteintensiteten?
  5. Hva gjør du under anfall?
  6. Hvor i hodet har du vondt?
  7. Har du ledsagende symptomer?
  8. Tar du medisiner?

Migrene-lignende hodepine som følger sekundært til andre lidelser skal kodes som sekundær hodepine tilknyttet den lidelsen. Som sådan kan altså migrene være både en primær og en sekundær lidelse. Under følger tre regler for migrene-lignende hodepine, som er situasjonsbetinget.[1]

  1. Når en ny hodepine med karakteristikk av migrene opptrer for første gang i et nært tidsrelatert forhold til andre lidelser kjent for å kunne utløse hodepine, eller som tilfredsstiller andre kriterier for årsakssammenhenger med den lidelsen, så skal den nye hodepinen kodes som en sekundær hodepine til den lidelsen som forårsaker den.[1]
  2. Når eksisterende migrene går over til å bli kronisk i nære relasjoner til en slik forårsakende lidelse, så skal både den opprinnelig migrenediagnosen og den nye migrenediagnosen angis. (8.2) Medikamentoverforbrukshodepine er et spesielt viktig eksempel for dette: både migrenediagnosen (episodisk eller kronisk) og (8.2) medikamentoverforbrukshodepine skal angis når medikamentoverforbruk er tilstede.[1]
  3. Når eksisterende migrene blir betydelig forverret (noe som vanligvis betyr en dobling eller mer i frekvens og/eller smerter) i nær tilknytning til en sånn forårsakende lidelse, så skal både den opprinnelige migrenediagnosen og diagnosen for den sekundære hodelidelsen oppgis, forutsatt at det er gode beviser for at lidelsen kan forårsake hodepinen.[1]

De to hovedtypene[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer kun to hovedtyper av migrene; (1.1) migrene uten aura og (1.2) migrene med aura. Det finnes imidlertid flere undertyper og en rekke varianter og kombinasjoner. Når en pasient fyller kriteriene for mer enn én type, undertype eller variant, så skal denne diagnostiserer og kodes individuelt for hver av dem. Det betyr for eksempel, at dersom pasienten lider av migrene med aura, men av og til også har anfall av migrene uten aura, så skal vedkommende pasient diagnostiseres som 1.2 migrene med aura og 1.1 migrene uten aura. Siden diagnosekriteriet for 1.3 kronisk migrene inkluderer alle typer, undertyper og varianter av migrene, så er imidlertid slik ekstra koding unødvendig for denne diagnosen.[1]

Kronisk migrene[rediger | rediger kilde]

For å få diagnosen (1.3) kronisk migrene må pasienten ha hodepine i minimum 15 dager hver måned over en periode på mer enn 3 måneder, og over minst 8 dager i måneden må hodepinen oppfylle kriteriene for typisk migrenehodepine. Kriteriene for kronisk migrene følger ICHD-3.[1]

Treliste
  • Kronisk migrene
    • (A) Hodepine (migrene-lignende eller tensjon-ligende1) i ≥15 dager/måned over >3 måneder, som oppfyller kriteriene under B og C.
    • (B) Opptrer hos en pasient som har minst fem anfall som oppfyller kriteriene B–D for (1.1) migrene uten aura og/eller kriteriene B–C for (1.2) migrene med aura.
    • (C) I ≥8 dager/måned over >3 måneder, som oppfyller minst én av følgende2.
      • (1) kriterium C og D for (1.1) migrene uten aura.
      • (2) kriterium B og C for (1.2) migrene med aura.
      • (3) antatt av pasienten å være et migreneutbrudd og lettet med triptan eller et ergotderivat.
    • (D) Ikke bedre beskrevet av en annen ICHD-3 diagnose3, 4, 5.

Noter til kronisk migrene[rediger | rediger kilde]

Notene følger ICHD-3.[1]

  1. Årsaken til at kronisk migrene skilles ut fra de ulike typene av episodisk migrene, er at det er umulig å skille mellom de ulike episodene av hodepine hos pasienter med så stor hyppighet av kontinuerlig hodepine. Karakteristikken av hodepinen kan ikke bare skifte fra dag til dag, men til og med for samme dag. Det er vanskelig å holde slike pasienter frie for medikamenter, slik at man kan følge det naturlig forløpet til hodepinen. I denne situasjonen, blir anfall både med uten aura regnet med, og det blir også både migrene-lignende og tensjon-ligende anfall.
  2. Karakterisering av frekvenshyppighet krever normalt at det føres hodepinedagbok, der smerte og assosierte symptomer registres dag–for–dag i minst én måned.
  3. Fordi tensjon-lignende hodepine ligger i diagnosekriteriene for (1.3) kronisk migrene, så ekskluderes denne diagnosen for (2) tensjonshodepiner og alle typer og varianter under denne diagnosen.
  4. (4.10) Nyoppstått daglig vedvarende hodepine (NDPH) kan ha symptomer som ligner (1.3) kronisk migrene. Sistnevnte utvikler seg over tid fra (1.1) migrene uten aura og/eller (1.2) migrene med aura; derfor, når kriteriene A–C er oppfylt av en hodepine som, entydig, skjer daglig og uten remisjon fra <24 timer etter utbruddet, så skal det kodes som (4.10) nyoppstått daglig vedvarende hodepine. Dersom tiden for utbruddet ikke huskes eller er usikker, så skal det kodes som (1.3) kronisk migrene.
  5. Det mest alminnelige symptomet som indikerer (1.3) kronisk migrene er medikamentoverforbruk, som definert under (8.2) medikamentoverforbrukshodepine. Omkring 50 % av pasientene som tilsynelatende har (1.3) kronisk migrene tilbakevender til en status med episodisk migrene når medikamentell behandling tilbaketrekkes; og disse pasientene er feildiagnostiserte med (1.3) kronisk migrene. Likeledes, mange pasienter som åpenbart har medikamentoverforbruk får allikevel ingen forbedring av medikamentell tilbaketrekking; så diagnosen (8.2) medikamentoverforbrukshodepine kan være upassende for disse (forutsatt at kronisitet indusert av medikamentoverforbruk alltid er reversibel). Av disse årsakene, og på grunn av den generelle regelen om å bruke alle relevante diagnoser, så skal pasienter som møter kriteriene til både (1.3) kronisk migrene og (8.2) medikamentoverforbrukshodepine kodes med begge diagnosene. Etter medikamentell tilbaketrekking, vil migrene enten gå tilbake til en episodisk type eller forbli kronisk, og den bør re-diagnostiseres tilsvarende; i det siste tilfellet kan diagnosen (8.2) medikamentoverforbrukshodepine bli opphevet.

Vestibulær migrene[rediger | rediger kilde]

Vestibulær migrene eller migreneutløst svimmelhet (også kalt migrenøs vertigo, migrenerelatert vestibulopati og benign recurrent vertigo) er en tilstand som forbindes med svimmelhetsanfall (vertigo) som forårsakes av sykdom i labyrinten (balanseorganet, likevektsorganet). Tilstanden regnes av mange spesialister for å være underdiagnostisert, men inngår ikke som en selvstendig diagnose i ICHD-3, men en tilstand som inngår i de to hovedtypene.[8]

Vestibulær migrene gir episodisk svimmelhet (balanseforstyrrelser) som kan opptre spontant eller som følge av en bestemt posisjon eller bevegelse. Den kan føre med seg hodepine eller ikke, og den kan opptre både før, under og etter hodepine. Svimmelhetsanfallene kan være ledsaget av nystagmus (ufrivillig) og postural (i forhold til positur eller posisjon) ustøhet. Symptomene kan vare i alt fra noen få minutter til flere dager, men noen timer er mest vanlig.[8]

Kriteriene for vestibulær migrene følger NevroNEL.[8]

Treliste
  • Kriterier
    • (A) Minst fem episoder som oppfyller kriterier C og D
    • (B) Tidligere eller aktuell historie med (1.1) migrene uten aura eller (1.2) migrene med aura
    • (C) Vestibulære symptomer av moderat eller alvorlig intensitet som varer mellom 5 minutter og 72 timer
    • (D) Minst 50 % av episodene er assosiert med minst et av følgende tre migrenøse trekk:
      • (1) hodepine med minst to av følgende fire karakteristika:
        • (a) unilateral lokalisasjon
        • (b) pulserende kvalitet
        • (c) moderat eller alvorlig intensitet
        • (d) forverring av rutineaktig fysisk aktivitet
      • (2) fotofobi og fonofobi
      • (3) visuell aura
    • (E) Ikke bedre forklart av annen ICHD-3 diagnose eller annen vestibular tilstand

Inndeling etter ICHD-3[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.[1] Denne standarden vil bli innlemmet i ICD-11 når International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems lanserer denne, slik ICHD-2 i sin tid ble innlemmet i ICD-10.

Treliste

Såkalt ekte menstruell migrene uten aura og menstruasjonsrelatert migrene uten aura ble tidligere klassifisert som to distinkte undertyper av (1.1) migrene uten aura, men det knytter seg så stor usikkerhet til begge at de nå kun omtales under (1.1) migrene uten aura.[1] Fenomenet omtales også under samlebegrepet menstruasjonsmigrene.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Migreneanfall kan initieres av et nevrofysiologisk fenomen kalt kortikal spredende depresjon (CSD), som er en bølge med unormalt stor aktivering av hjerneaktivitet. Fenomenet kan forklare aura-symptomene noen får før hodepinen kommer under migreneanfallet. Noen har også antydet, at magnesiummangel kan ha noe med dette å gjør.[9]
Aura med et sikksakk-forstyrrende lysfenomen, forklart i forbindelse med migrene med aura.

Migrene opptrer i tre (migrene uten aura) eller fire (migrene med aura) faser. Hodepinefasen oppstår mellom den prodrome- og post-drome fasen (mellom den aurafasen og den post-drome fasen for migrene med aura).[10]

Prodrom fase[rediger | rediger kilde]

Prodrome symptomer er tidlige symptomer på at et anfall av migrene er i anmarsj kan være. Den oppstår 1–2 dager før hodepinen oppstår.[10]

  • forstoppelse
  • humørsvingninger, som depresjon og eufori
  • matbegjær
  • stiv nakke
  • økt tørste og/eller vannlating
  • ofte gjesping

Aurafase[rediger | rediger kilde]

Aurafasen består av ulike sanseinntrykk som typisk opptrer i omkring 5–60 minutter (hos 6–10 % også lengre[11][12]) før hodepinen inntrer. En litt mer sjelden variant av migrene kan ha bare aura uten hodepine.

  • ulike synsforstyrrelser (lysfenomener, flekker tunnelsyn og andre forstyrrelser i synsfeltet)
  • ulike luktinntrykk (lukten av ting som ikke eksistererer)
  • ulike sensoriske forstyrrelser (prikking, nummenhet, svimmelhet, frykt med mer)
  • ulike dysfasiske forstyrrelser (vansker med å snakke)

Hodepinefase[rediger | rediger kilde]

Se kriterier for migrene uten aura.

Postdrom fase[rediger | rediger kilde]

Post-drome symptomer er symptomer som opptrer i den siste fasen av et anfall eller etter at anfallet er over. De varer som regel kortere enn 24 timer.[10]

  • forvirring
  • humørsyke (svingninger i humøret)
  • svimmelhet
  • svakhetsfølelse (utmattelse)
  • lys- og/eller lydømfintlig

Migrene med aura[rediger | rediger kilde]

Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium (som varer i cirka 10–20 minutter) til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Disse symptomene kalles aura. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker.

Etter aura-fasen kommer den pulserende hodepinen, som regel ganske raskt etter aura-fasen, men det kan også ta opp til én times tid. Kvalme og oppkast er vanlig, og ubehandlet kan det fortsette slik i mange timer. Selve hodepinen er gjerne helt eller for det meste ensidig. I noen tilfeller blir ikke de innledende symptomene etterfulgt av hodepine. Slike tilfeller karakteriseres som migreneekvivalenter, som i noen sjeldne tilfeller kan føre til varige forandringer i hjernen.

Migrene uten aura[rediger | rediger kilde]

Migrene uten aura (også kalt vanlig migrene) kan vare i flere dager, og hodepinen er mer tilbøyelig til å finnes på begge sider av hodet. Hos barn kan symptomer som svimmelhet og forvirring gjøre seg gjeldende. Migrene uten aura har ikke et tydelig forstadium, selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.

Varighet og styrke[rediger | rediger kilde]

Hvor hyppig, hvor lenge, og hvor kraftig anfalle kommer/varer varierer med individet. Noen har anfall flere ganger i uken, andre kanskje én gang eller to i året. Hvert migreneanfall varer typisk fra noen timer til et par dager, selv om de kan vare både kortere og lenger. Flertallet av pasientene orker å stå i jobb eller gå på skole, men for noen kan det være helt eller delvis invalidiserende mens det står på. Personer med kronisk migrene opplever oftere at sykdommen blir totalt invalidiserende, spesielt om pasienten også lider av medikamentoverforbrukshodepine eller har blitt behandlingsrefraktær.

Behandling av migrene[rediger | rediger kilde]

Akuttbehandling[rediger | rediger kilde]

Det er mange ulike medikamenter som kan ha effekt på migrene. De fleste legemidlene kommer i tablettform, men noen kan føle seg for kvalme til å svelge piller. Da kan vannløslige tabletter, nesespray eller stikkpiller være et godt alternativ. Mest vanlig er smertestillende reseptfrie legemidler som paracetamol, som bør tas med det samme man merker at et anfall er på gang. Såkalte COX-hemmere (NSAIDs) som aspirin og ibuprofen kan være et bra alternativ. Mange trenger også kvalmestillende medikamenter. (Kilde: Norsk Helseinformatikk)

Dersom paracetamol, aspirin, ibuprofen eller lignende ikke virker godt nok kan behandling med triptaner være nødvendig, som for eksempel eletriptan, sumatriptan og naratriptan (eksempler er Imigran, Maxalt og Zomig). Dette er reseptbelagte medisiner som virker raskt, men man bør unngå å bruke triptaner i aurafasen. Man skal også være klar over, at triptaner ikke virker om du samtidig lider av hyperalgesi (også kalt allodyni; unormalt høy følsomhet for smerte, der selv lette berøringer kan gi stort ubehag eller smerte). Triptaner er vasokontriktorer, som virker slik at blodårene trekker seg sammen. De motvirker også til en viss grad kvalme. Det er knyttet stor risiko for å utvikle medikamentoverforbrukshodepine dersom behandling med triptaner pågår over for lang tid. For å unngå medikamentoverforbruk og unødvendig bruk av dyre og reseptbelagte triptaner, er det derfor ønskelig å forsøke en billigere behandling først, som COX-hemmer og paracetamol.

Det har vært konsus om at de som lider av migrene med aura ikke skal innta triptaner i aurafasen.[13] Da virker ikke triptaner etter hensikten.[14] I denne fasen befinner nemlig blodårene i hodet seg allerede i en krympet tilstand, og triptaner kan krympe dem ytterligere. Det kan i ytterste konsekvens øke risikoen for hjerneslag! I noen tilfeller vil allikevel enkelte leger anbefale pasienten å bruke et triptan i denne fasen, trolig fordi noen mener at faren er overdrevet eller at pasienten ikke tilhører risikogruppen, men det kan også skje av ren uvitenhet. I slike tilfeller kan det være lurt å rådføre seg mes en spesialist i hodepine. Det er uansett to typer migrene der man aldri skal ta triptaner i aurafasen; migrene med hjernestammeaura (basilarismigrene) og hemiplegisk migrene.[15]

Overforbruk[rediger | rediger kilde]

En omfattende studie av Foster et al. (2018), som omfattet hele 216 674 pasienter over 18 år og eldre med minst én migrenediagnose i 2016 og en tilleggsdiagnose før 1. januar 2016 (pasienter med HIV, kreft, klasehodepine og/eller epilepsi ble ikke inkludert i studien), viser at bruk av triptaner i mer enn 120 dager per år, opioider i mer enn 96 dager per år, og barbiturater i mer enn 60 dager per år, må regnes som overforbruk.[16] Av de 216 674 pasientene brukte 101 111 preventiver, mens 115 536 ikke brukte det.[16] Datagrunnlaget viste at 83,5 % av pasientene ved minst ett tilfelle i løpet av 2016 brukte akuttmedisiner.[16] I snitt brukte pasienter med behov for minst et legemiddel for akuttmedisinering slike medikamenter i 116 dager.[16] Det gjennomsnittlige antallet dager der pasientene i minst én dag brukte akuttmedisinering var for triptaner 99 dager, for opioider 67 dager, for NSAIDer/acetaminophen 60 dager, og for barbiturater 58 dager.[16] Overforbruk av triptaner ble observert i 15,7 % av tilfellene, for opioider i 9,7 % av tilfellene, og for barbiturater i 3,8 % av tilfellene.[16] Cirka 32 % av pasientene med behov for minst én dag med akuttbehandling med triptaner hadde overforbruk.[16] Det samme hadde 20,7 % av dem som brukte opioider, og 27 % av dem som brukte barbiturater.[16]

Profylakser[rediger | rediger kilde]

Vanlige profylakser[rediger | rediger kilde]

En rekke medikamenter kan brukes som profylakser for migrene. Disse deles gjerne inn i gradene A–C, etter hvor verdifulle (anbefalingsnivå basert på graden av vitenskapelig kunnskapsgrunnlag) de regnes å være. Legen vil derfor typisk teste ut effekten av A før B, og B før C. Føring av hodepinedagbok er viktig for å kunne dokumentere effekten av medikamentene, herunder også eventuelle bivirkninger (som gjerne må påregnes). Det er vanlig at pasientene følges tett opp av legen når medikamentelle profylakser prøves ut.

Dersom et medikament ikke virker etter hensikten er det vanlig å prøve en høyere dose, og dersom heller ikke det virker, gradvis nedtrapping til seponering, før man prøver et nytt medikament. Om det seponeres på grunn av bivirkninger, bør man ikke starte på et nytt behandlingsforsøk med et annet medikament før bivirkningene har gitt seg helt. Det er vanlig at pasienter med betydelige migreneplager får tilbud om å forsøke minst tre ulike forebyggende medikamenter før man eventuelt gir opp denne typen medikamentell behandling og kikker på alternativene.

Botox-behandling[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell Botox-behandling[rediger | rediger kilde]

For personer som ikke har god effekt av tradisjonelle forebyggende medikamenter kan botulismetoksin (også kjent som Botox, onabotulinumtoxinA) brukes som profylakse. Norge følger i så måte de europeiske retningslinjene for Botox-behandling av migrene, som publisert på NevroNEL i 2014.[18] Dette forutsetter blant annet at minimum 2–3 forebyggende medikamenter (se over) har blitt forsøkt forut for behandlingen, og at hodepinefrekvensen reduseres med minimum 30 % for fortsatt behandling.[18]

Ved tradisjonell behandling med botulismetoksin (Botox) administreres nervegiften til 31 (basis) ulike stikkpunkter i hode- og nakkeregionen på pasienten. Noen pasienter kan også ha nytte av flere punkter, mens andre kan ha nytte av færre (for eksempel uten skulderpunkter). Hvor godt behandlingen virker er avhengig av hvor responsiv pasienten er og hvor nøye toksinet blir administrert. Unøyaktighet gir dårligere resultat og kan i noen tilfeller også virke mot sin hensikt, altså øke hodepinen.

SphenoBlock med MultiGuide[rediger | rediger kilde]

Ved St Olavs Hospital HF i Trondheim pågår det nå to randomiserte placebo-kontrollerte forsøk med en mer avansert måte å administrere botulismetoksin på. Ett av forsøkene retter seg mot pasienter med kronisk migrene (MIBlock),[19] mens det andre retter seg mot pasienter med kronisk klasehodepine[20]. Spesialister ved sykehuset har sammen med eksperter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) utviklet et nytt pistollignende kirurgisk instrument kalt MultiGuide. MultiGuide, som nyttegjør seg av avansert billeddiagnostikk (CT) for maksimal nøyaktighet, kan i så måte brukes til en rekke ulike formål, som for eksempel å administrere botulismetoksin direkte rundt sphenopalatinum ganglion (SPG).[19]

Innledende tester med MIBlock ga svært lovende resultater og viste at 8 av 10 pasienter med diagnosen kronisk migrene hadde en signifikant bedring.[19]

CGRP-hemmere[rediger | rediger kilde]

Et nytt produkt er såkalte CGRP-hemmere (hemmere av kalsitonin gen-relateret protein), som forventes å komme på markedet i Norge i løpet av høsten 2018. CGRP (av eng. calcitonin gene-related peptide) er et nevropeptid, som når det frigis antas å forårsake at blodkar i hjernen utvider seg og utløser hodepine. For å motvirke at dette skjer er det utviklet såkalte CGRP-hemmere. I motsetning til andre profylakser skal CGRP-hemmere kun ha mindre bivirkninger.

Aimovig (erenumab) var den første CGRP-hemmeren som ble godkjent av FDA (U.S. Food and Drug Administration). Den ble videre godkjent av EMA (European Medicines Agency) den 26. juli 2018, og medikamentet ble tilgjengelig på det norske markedet fra den 1. oktober 2018. Tre konkurrerende preparater vil også komme på markedet ganske raskt. Ajovy (fremanezumab) ble i så måte godkjent av FDA den 14. september 2018 og EMA den 1. april 2019, og Emgality (galcanezumab) ble godkjent av FDA den 27. september 2018. Det fjerde preparatet, eptinezumab (tidligere kalt ALD403), er forventet å komme på markedet i løpet av 2019.

Innledende amerikanske tester viser at Aimovig kan være svært effektiv som profylakse for episodikere, men testene var ikke like positive for kronikere. Fra sommeren 2018 har det imidlertid blitt meldt at den allikevel kan være effektiv for kronikere, men i minst dobbel dose (140 mg). En normal dose utgjør 70 mg, og prisen lå rett i underkant av kr 5 500,00 da medikamentet ble introdusert i Norge. Noen apotek tilbyr dobbel dose (140 mg) til samme pris, forutsatt at det er utstedt resept på dobbel dose. Nordmenn kan også hente ut preparatet på svenske apotek (på norsk resept), der prisen ligger rundt 4 000–4 500 norske kroner for en enkelt dose.

En blindstudie av 1 130 voksne pasienter, mellom 18 og 70 år og med diagnosen kronisk migrene, viser at fremanezumab (Ajovy) kan være effektivt som profylakse, selv om pasienten har medikamentoverforbrukshodepine og ikke har blitt detoksifisert før behandlingen tar til.[21]

Det er foreløpig uklart om og når den først CGRP-hemmeren vil bli tilgjengelig på blå resept i Norge, men man regner med at det skjer i løpet av første halvår i 2019. Kriteriene for å få preparatet på blå resept er fortsatt ukjente, men det forventes at de vil ligne på kriteriene for å få Botox på blå resept.

Annet forebyggende og smertestillende[rediger | rediger kilde]

Eksisterende studier på manuelle behandlingsmetoder, som manuellterapi, fysioterapi og massasje, er ikke gode nok til å konkludere om slike metoder kan erstatte medikamenter.[22] Mange anbefaler også akupunktur, eteriske oljer og urter mot migrene, men anbefalingene er ikke alltid evidensbelagte. Eteriske oljer kan virke begge veier og bør utprøves med omhu. Oljene kan nemlig forurense inne-atmosfæren med skadelige stoffer.[23] At eteriske oljer kan ha en positiv effekt på migrene er imidlertid bevist ved en rekke anledninger.[24][25] I så måte har Castillo et al. (2018) gjort et vitenskapelig sammendrag, som viser egenskapene til og effekten av mange eteriske oljer.[26]

Koffeinholdige drikker, som kaffe, te og cola kan både utløse migrene og motvirke migrene. Kaffe, te, cola, koffeintabletter eller lignende kan være til litt hjelp. Drikkervarer som inneholder både koffein og taurin, som Red Bull og noen andre energidrikker, er imidlertid kjente vasokonstriktorer som motvirker vasodilatasjon (altså utvidelse av blodårene, noe som gjerne er en betydelig årsak til smerten) og kan være til god hjelp mot både migrene og andre hodepiner. I så måte er det kjent at mange som lider av klasehodepine hurtig drikker en (typisk 250 ml) iskald energidrikk før de puster 100 % ren medisinsk oksygen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  2. ^ a b Nyberg-Hansen, Rolf & Gjerstad, Leif. (2018, 20. februar). Migrene. I Store medisinske leksikon. Hentet 27. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/migrene.
  3. ^ Linde, M., Stovner, L. J., Zwart, J. A., & Hagen, K. (2011). Time trends in the prevalence of headache disorders. The Nord-Trøndelag Health Studies (HUNT 2 and HUNT 3). Cephalalgia, 31(5), 585-596. DOI: 10.1177/0333102410391488
  4. ^ a b Hodepine Norge - Forbundet for deg med migrene og andre hodepinesykdommer
  5. ^ a b c d Anne Hege Aamodt, Marte Helene Bjørk, Karl Bjørnar Alstadhaug, Guttorm Eldøen, Aud Nome Dueland, Tine Poole, Knut Hagen, Kjersti Grøtta Vetvik, Hilde Karen Ofte, Julie Sønnervik, Espen Saxhaug Kristoffersen, Bendik Slagsvold Winsvold, Christofer Lundqvist, Ståle O. Sagabråten (2019) Praktisk håndtering av hodepine. Tidsskr Nor Legeforen 2019 doi: 10.4045/tidsskr.18.0837
  6. ^ a b c «Migrene». Pasienthåndboka.no. Besøkt 27. november 2012. 
  7. ^ Maria Knoph Vigsnæs og Marianne Rustad Carlsen (2018) Rekordmange unge bruker migrenemedisin. NRK, 8. feb. 2018. Besøkt 2018-11-04.
  8. ^ a b c NevroNEL (2017) Vestibulær migrene. NevroNEL, 10.11.2017. Besøkt 2019-02-02.
  9. ^ Jan-Øyvind Lorgen og Joakim Øien Iversen (2018) Magnesium og migrene. Frisk som en fisk, 16. august 2018. Besøkt 2018-09-04
  10. ^ a b c Mayo Clinic Staff (2019) Migraine: Overview. Mayo Foundation for Medical Education and Research, 2019. Besøkt 2019-04-06.
  11. ^ Viana, M., Sprenger, T., Andelova, M., & Goadsby, P. J. (2013). The typical duration of migraine aura: a systematic review. Cephalalgia, 33(7), 483-490. doi: 10.1177/0333102413479834
  12. ^ Viana, M., Linde, M., Sances, G., Ghiotto, N., Guaschino, E., Allena, M., ... & Tassorelli, C. (2015). O010. Migraine aura symptoms last for more than one hour in more than one quarter of patients: results from a prospective diary-aided study. The journal of headache and pain, 16(S1), A65. PMCID: PMC4715045, PMID: 28132323, doi: 10.1186/1129-2377-16-S1-A65.
  13. ^ Redaksjonen, ved ansvarlig redaktør professor dr.med. Magne Nylenna (2017) Migrene. Helsebiblioteket.no, 16.06.2017. Besøkt 2019-06-10.
  14. ^ Evans, R. W., Seifert, T., & Mathew, N. T. (2005). Are triptans effective and safe when taken during the aura phase of migraine?. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 45(5), 601-603.
  15. ^ Angie Glaser (2016) Who should and should not use Triptans for Migraine relief ? MigraineAgain, Oct 24, 2016. Besøkt 2019-06-10.
  16. ^ a b c d e f g h Foster S, et al. Acute medication use and overuse in patients with migraine. Presented at: PAINWeek 2018; Sept. 4-9, 2018; Las Vegas.
  17. ^ a b c Lars Jacob Stovner, Erling Tronvik, Knut Hagen (2012) Medikamentell profylakse ved migrene. Tidsskriftet DNL, utgave 9, 15. mai 2012
  18. ^ a b Bendtsen, L., Sacco, S., Ashina, M., Mitsikostas, D., Ahmed, F., Pozo-Rosich, P., & Martelletti, P. (2018). Guideline on the use of onabotulinumtoxinA in chronic migraine: A consensus statement from the European Headache Federation. The journal of headache and pain, 19(1), 91.
  19. ^ a b c Bratbak, D. F., Nordgård, S., Stovner, L. J., Linde, M., Dodick, D. W., Aschehoug, I., ... & Tronvik, E. (2017). Pilot study of sphenopalatine injection of onabotulinumtoxinA for the treatment of intractable chronic migraine. Cephalalgia, 37(4), 356-364.
  20. ^ Bratbak, D. F., Nordgård, S., Stovner, L. J., Linde, M., Folvik, M., Bugten, V., & Tronvik, E. (2016). Pilot study of sphenopalatine injection of onabotulinumtoxinA for the treatment of intractable chronic cluster headache. Cephalalgia, 36(6), 503-509.
  21. ^ Silberstein S, et al. IOR-07. Presented at: American Headache Society Annual Scientific Meeting; June 28-July 1, 2018; San Francisco.
  22. ^ Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. (2011) Manual therapies for migraine: a systematic review . J Headache Pain, 2011. 12(2):127-33.
  23. ^ Hsu, D. J., Huang, H. L., & Sheu, S. C. (2012). Characteristics of air pollutants and assessment of potential exposure in spa centers during aromatherapy. Environmental Engineering Science, 29(2), 79-85. doi:10.1089/ees.2011.0004.
  24. ^ Sasannejad, P., Saeedi, M., Shoeibi, A., Gorji, A., Abbasi, M., & Foroughipour, M. (2012). Lavender essential oil in the treatment of migraine headache: a placebo-controlled clinical trial. European neurology, 67(5), 288-291.
  25. ^ Zargaran, A., Borhani-Haghighi, A., Faridi, P., Daneshamouz, S., Kordafshari, G., & Mohagheghzadeh, A. (2014). Potential effect and mechanism of action of topical chamomile (Matricaria chammomila L.) oil on migraine headache: A medical hypothesis. Medical hypotheses, 83(5), 566-569.
  26. ^ Castillo, M. A., Carrero, Y., Urdaneta, K. E., Renouf, M., Lubin, C., Nola, M., & Semprún-Hernández, N. (2018). ESSENTIAL OILS AS MODIFIERS OF HUMAN BEHAVIOR. Tropical and Subtropical Agroecosystems, 21(1).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.