Migrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Migrene
Migrene
– migrene kan være invalidiserende –
ICD-10-kodeG43
ICD-9-kode346.9
ICPC-2N89
OMIM157300
DiseasesDB8207
MedlinePlusT3157
eMedicineneuro/218 

Migrene er en kronisk nevrologisk anfallssykdom med ensidig, pulserende hodepine som normalt varer i cirka 4–72 timer (hos barn 2–72 timer) ubehandlet.[1] Lidelsen klassifiseres, i henhold til Headache Classification Committee of the International Headache Societys internasjonale standard ICHD-3, i gruppen av primære hodepiner. Det finnes to hovedformer av migrene,[1] men det finnes ingen tester, blodprøver eller røntgenundersøkelser som kan stille diagnosen. Migrene debuterer vanligvis i ungdommen, endrer ofte karakter under graviditet og kan bli verre i overgangsalderen (kvinner) for så ofte å reduseres med alderen.

Selve uttrykket migrene kommer via fr. migraine og er avledet fra de to gr. ordene hemi (halv) og kranion (skalle) i betydningen hemikrani, som betyr ensidig hodesmerte.[2]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Migrene er en ganske vanlig invalidiserende primær hodelidelse med moderate til kraftige hodepineanfall, som ofte ledsages av lysskyhet, kvalme og oppkast. Sykdommen rammer begge kjønn, og også barn kan få migrene. En rekke epidemiologiske studier har dokumentert den høye prevalensen og den sosio-økonomiske og personlige betydningen denne lidelsen har. Migrene ble av Global Burden of Disease i 2010 (GBD2010) rangert som den tredje største lidelsen i verden, og i 2015 ble lidelsen rangert som den tredje største lidelsen i verden for både kvinner og menn i aldersgruppen under 50 år. På sitt verste kan sykdommen være totalt invalidiserende, selv om det er mer vanlig at den er invalidiserende i perioder.[1]

Migrene debuterer typisk i puberteten og fram mot 40-årsalderen. Ifølge Linde, Stovner, Zwart & Hagen (2011) så har migrene i Norge en prevalens15 % blant kvinner og 7 % blant menn.[3] Det betyr, at flere enn 500 000 nordmenn (eller cirka 10 % av befolkningen) lider av migrene.[4][2] Nesten 20 % opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.[5]

Migrene er hodepine med kraftige og bankende smerter, som typisk er begrenset til den ene delen av hodet. Lidelsen er en forbigående ubalanse i nervesystemet, som blant annet gir dunkende smerter (som varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres av fysisk aktivitet.[4]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Årsaken er ikke fullstendig klarlagt, men man regner med at sphenopalatinum ganglion (SPG) er en sentral årsak til smerten. Tidligere trodde man at migrene skyldtes sammentrekninger og utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, men i dag er man mer tvilende til om dette er korrekt. Nå tyder det på at migrene også er en sykdom i selve hjernen. Migrene kan derfor skyldes en kombinasjon av disse to faktorene. Smertene kommer i den fasen der blodårene utvider seg (vasodilatasjon). Man vet at en bølge (kortikal spredende depresjon (CSD)) av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter bakerst i hjernen og brer seg fremover hjernebarken og gir nedsatt sirkulasjon i hjernen, som senere leder til overdreven sirkulasjon, kan være årsaken til hodepinen.[5]

Migrene er trolig arvelig, men det finnes flere faktorer som kan utløse sykdommen. Hos kvinner er trolig også hormonelle faktorer en del av årsaksforholdet. Når man først har migrene kan andre migreneutløsere (gjerne kalt triggere) være histaminer, som finnes i en rekke matvarer. I så måte kan ost, appelsiner, sjokolade, skalldyr, tomater rødvin og øl med mer være utløsende for et anfall, og likeledes alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjonssyklusen.[5]

I Norge har antallet migrenepasienter økt dramatisk i senere år. Migrene i aldersgruppen 15–19 år hadde en økning på hele 66 prosent fra 2006 til 2016, mens den i aldersgruppene 20–24 år og 25–29 år hadde en økning på henholdsvis 29 prosent og 16 prosent. Mye kan skyldes økt bevissthet omkring hodepine, men noe skyldes også åpenbart et større press i samfunnet for å lykkes. Nevrolog og forsker Monica Drottning-Rønne sier til NRK, at hun tror økningen er reell. Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier, at studier fra flere land viser økt forekomst av migrene.[6]

Diagnostisering[rediger | rediger kilde]

Migrene-lignende hodepine som følger sekundært til andre lidelser skal kodes som sekundær hodepine tilknyttet den lidelsen. Som sådan kan altså migrene være både en primær og en sekundær lidelse. Under følger tre regler for migrene-lignende hodepine, som er situasjonsbetinget.[1]

  1. Når en ny hodepine med karakteristikk av migrene opptrer for første gang i et nært tidsrelatert forhold til andre lidelser kjent for å kunne utløse hodepine, eller som tilfredsstiller andre kriterier for årsakssammenhenger med den lidelsen, så skal den nye hodepinen kodes som en sekundær hodepine til den lidelsen som forårsaker den.[1]
  2. Når eksisterende migrene går over til å bli kronisk i nære relasjoner til en slik forårsakende lidelse, så skal både den opprinnelig migrenediagnosen og den nye migrenediagnosen angis. (8.2) Medikamentoverforbrukshodepine er et spesielt viktig eksempel for dette: både migrenediagnosen (episodisk eller kronisk) og (8.2) medikamentoverforbrukshodepine skal angis når medikamentoverforbruk er tilstede.[1]
  3. Når eksisterende migrene blir betydelig forverret (noe som vanligvis betyr en dobling eller mer i frekvens og/eller smerter) i nær tilknytning til en sånn forårsakende lidelse, så skal både den opprinnelige migrenediagnosen og diagnosen for den sekundære hodelidelsen oppgis, forutsatt at det er gode beviser for at lidelsen kan forårsake hodepinen.[1]

De to hovedtypene[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer kun to hovedtyper av migrene; (1.1) migrene uten aura og (1.2) migrene med aura. Det finnes imidlertid flere undertyper og en rekke varianter og kombinasjoner. Når en pasient fyller kriteriene for mer enn én type, undertype eller variant, så skal denne diagnostiserer og kodes individuelt for hver av dem. Det betyr for eksempel, at dersom pasienten lider av migrene med aura, men av og til også har anfall av migrene uten aura, så skal vedkommende pasient diagnostiseres som 1.2 migrene med aura og 1.1 migrene uten aura. Siden diagnosekriteriet for 1.3 kronisk migrene inkluderer alle typer, undertyper og varianter av migrene, så er imidlertid slik ekstra koding unødvendig for denne diagnosen.[1]

For å få diagnosen (1.3) kronisk migrene må pasienten ha hodepine i minimum 15 dager hver måned over en periode på mer enn 3 måneder, og over minst 8 dager i måneden må hodepinen oppfylle kriteriene for typisk migrenehodepine.

Kriterier for kronisk migrene[rediger | rediger kilde]

Kriteriene for kronisk migrene følger ICHD-3.[1]

Treliste
  • Kriterier
    • (A) Hodepine (migrene-lignende eller tensjon-ligende1) i ≥15 dager/måned over >3 måneder, som oppfyller kriteriene under B og C.
    • (B) Opptrer hos en pasient som har minst fem anfall som oppfyller kriteriene B–D for (1.1) migrene uten aura og/eller kriteriene B–C for (1.2) migrene med aura.
    • (C) I ≥8 dager/måned over >3 måneder, som oppfyller minst én av følgende2.
      • (1) kriterium C og D for (1.1) migrene uten aura.
      • (2) kriterium B og C for (1.2) migrene med aura.
      • (3) antatt av pasienten å være et migreneutbrudd og lettet med triptan eller et ergotderivat.
    • (D) Ikke bedre beskrevet av en annen ICHD-3 diagnose3, 4, 5.

Noter til kronisk migrene[rediger | rediger kilde]

Notene følger ICHD-3.[1]

  1. Årsaken til at kronisk migrene skilles ut fra de ulike typene av episodisk migrene, er at det er umulig å skille mellom de ulike episodene av hodepine hos pasienter med så stor hyppighet av kontinuerlig hodepine. Karakteristikken av hodepinen kan ikke bare skifte fra dag til dag, men til og med for samme dag. Det er vanskelig å holde slike pasienter frie for medikamenter, slik at man kan følge det naturlig forløpet til hodepinen. I denne situasjonen, blir anfall både med uten aura regnet med, og det blir også både migrene-lignende og tensjon-ligende anfall.
  2. Karakterisering av frekvenshyppighet krever normalt at det føres hodepinedagbok, der smerte og assosierte symptomer registres dag–for–dag i minst én måned.
  3. Fordi tensjon-lignende hodepine ligger i diagnosekriteriene for (1.3) kronisk migrene, så ekskluderes denne diagnosen for (2) tensjonshodepiner og alle typer og varianter under denne diagnosen.
  4. (4.10) Nyoppstått daglig vedvarende hodepine (NDPH) kan ha symptomer som ligner (1.3) kronisk migrene. Sistnevnte utvikler seg over tid fra (1.1) migrene uten aura og/eller (1.2) migrene med aura; derfor, når kriteriene A–C er oppfylt av en hodepine som, entydig, skjer daglig og uten remisjon fra <24 timer etter utbruddet, så skal det kodes som (4.10) nyoppstått daglig vedvarende hodepine. Dersom tiden for utbruddet ikke huskes eller er usikker, så skal det kodes som (1.3) kronisk migrene.
  5. Det mest alminnelige symptomet som indikerer (1.3) kronisk migrene er medikamentoverforbruk, som definert under (8.2) medikamentoverforbrukshodepine. Omkring 50 % av pasientene som tilsynelatende har (1.3) kronisk migrene tilbakevender til en status med episodisk migrene når medikamentell behandling tilbaketrekkes; og sånne pasienter er feildiagnostiserte med (1.3) kronisk migrene. Likeledes, mange pasienter som åpenbart har medikamentoverforbruk får allikevel ingen forbedring av medikamentell tilbaketrekking; så diagnosen (8.2) medikamentoverforbrukshodepine kan være upassende for disse (forutsatt at kronisitet indusert av medikamentoverforbruk alltid er reversibel). Av disse årsakene, og på grunn av den generelle regelen om å bruke alle relevante diagnoser, så skal pasienter som møter kriteriene til både (1.3) kronisk migrene og (8.2) medikamentoverforbrukshodepine kodes med begge diagnosene. Etter medikamentell tilbaketrekking, vil migrene enten gå tilbake til en episodisk type eller forbli kronisk, og den bør re-diagnostiseres tilsvarende; i det siste tilfellet kan diagnosen (8.2) medikamentoverforbrukshodepine bli opphevet.

Inndeling etter ICHD-3[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.[1] Denne standarden vil bli innlemmet i ICD-11 når International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems lanserer denne, slik ICHD-2 i sin tid ble innlemmet i ICD-10.

Treliste

Såkalt ekte menstruell migrene uten aura og menstruasjonsrelatert migrene uten aura ble tidligere klassifisert som to distinkte undertyper av (1.1) migrene uten aura, men det knytter seg så stor usikkerhet til begge at de nå kun omtales under (1.1) migrene uten aura.[1] Fenomenet omtales også under samlebegrepet menstruasjonsmigrene.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Migreneanfall kan initieres av et nevrofysiologisk fenomen kalt kortikal spredende depresjon (CSD), som er en bølge med unormalt stor aktivering av hjerneaktivitet. Fenomenet kan forklare aura-symptomene noen får før hodepinen kommer under migreneanfallet. Noen har også antydet, at magnesiummangel kan ha noe med dette å gjør.[7]

Migrene med aura[rediger | rediger kilde]

Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium (som varer i cirka 10–20 minutter) til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Disse symptomene kalles aura. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker.

Etter aura-fasen kommer den pulserende hodepinen, som regel ganske raskt etter aura-fasen, men det kan også ta opp til én times tid. Kvalme og oppkast er vanlig, og ubehandlet kan det fortsette slik i mange timer. Selve hodepinen er gjerne helt eller for det meste ensidig. I noen tilfeller blir ikke de innledende symptomene etterfulgt av hodepine. Slike tilfeller karakteriseres som migreneekvivalenter, som i noen sjeldne tilfeller kan føre til varige forandringer i hjernen.

Migrene uten aura[rediger | rediger kilde]

Migrene uten aura (også kalt vanlig migrene) kan vare i flere dager, og hodepinen er mer tilbøyelig til å finnes på begge sider av hodet. Hos barn kan symptomer som svimmelhet og forvirring gjøre seg gjeldende. Migrene uten aura har ikke et tydelig forstadium, selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.

Varighet og styrke[rediger | rediger kilde]

Hvor hyppig, hvor lenge, og hvor kraftig anfalle kommer/varer varierer med individet. Noen har anfall flere ganger i uken, andre kanskje én gang eller to i året. Hvert migreneanfall varer typisk fra noen timer til et par dager, selv om de kan vare både kortere og lenger. Flertallet av pasientene orker å stå i jobb eller gå på skole, men for noen kan det være helt eller delvis invalidiserende mens det står på. Personer med kronisk migrene opplever oftere at sykdommen blir totalt invalidiserende, spesielt om pasienten har utviklet medikamentresistens.

Behandling av migrene[rediger | rediger kilde]

Akuttbehandling[rediger | rediger kilde]

Det er mange ulike medikamenter som kan ha effekt på migrene. De fleste legemidlene kommer i tablettform, men noen kan føle seg for kvalme til å svelge piller. Da kan vannløslige tabletter, nesespray eller stikkpiller være et godt alternativ. Mest vanlig er smertestillende reseptfrie legemidler som paracetamol, som bør tas med det samme man merker at et anfall er på gang. Såkalte COX-hemmere (NSAIDs) som aspirin og ibuprofen kan være et bra alternativ. Mange trenger også kvalmestillende medikamenter. (Kilde: Norsk Helseinformatikk)

Dersom paracetamol, aspirin, ibuprofen eller lignende ikke virker godt nok kan behandling med triptaner være nødvendig, som for eksempel eletriptan, sumatriptan og naratriptan (eksempler er Imigran, Maxalt og Zomig). Dette er reseptbelagte medisiner som virker raskt, men man bør unngå å bruke disse i aurafasen. Triptaner er vasokontriktorer, som virker slik at blodårene trekker seg sammen. De motvirker også til en viss grad kvalme. Det er knyttet stor risiko for å utvikle medikamentoverforbrukshodepine dersom behandling med triptaner pågår over for lang tid. For å unngå medikamentoverforbruk og unødvendig bruk av dyre og reseptbelagte triptaner, er det derfor ønskelig å forsøke en billigere behandling først, som COX-hemmer og paracetamol.

Profylakser[rediger | rediger kilde]

Vanlige profylakser[rediger | rediger kilde]

En rekke medikamenter kan brukes som profylakser for migrene. Disse deles gjerne inn i klassene A–C, etter hvor verdifulle (anbefalingsnivå basert på graden av vitenskapelig kunnskapsgrunnlag) de regnes å være. Legen vil derfor typisk teste ut effekten av A før B, og B før C. Føring av hodepinedagbok er viktig for å kunne dokumentere effekten av medikamentene, herunder også eventuelle bivirkninger (som gjerne må påregnes). Det er vanlig at pasientene følges tett opp av legen når medikamentelle profylakser prøves ut.

Dersom et medikament ikke virker etter hensikten er det vanlig å prøve en høyere dose, og dersom heller ikke det virker, gradvis nedtrapping til seponering, før man prøver et nytt medikament. Om det seponeres på grunn av bivirkninger, bør man ikke starte på et nytt behandlingsforsøk med et annet medikament før bivirkningene har gitt seg helt. Det er vanlig at pasienter med betydelige migreneplager får tilbud om å forsøke minst tre ulike forebyggende medikamenter før man eventuelt gir opp denne typen medikamentell behandling og kikker på alternativene.

Botox-behandling[rediger | rediger kilde]

For personer som ikke har god effekt av tradisjonelle forebyggende medikamenter kan botulismetoksin (også kjent som botox, onabotulinumtoxinA) brukes som profylakse. Norge følger i så måte de europeiske retningslinjene for botox-behandling av migrene, som publisert på NevroNEL i 2014.[9] Dette forutsetter blant annet at minimum 2–3 forebyggende medikamenter (se over) har blitt forsøkt forut for behandlingen, og at hodepinefrekvensen reduseres med minimum 30 % for fortsatt behandling.[9]

CGRP-hemmere[rediger | rediger kilde]

Et nytt produkt er såkalte CGRP-hemmere (hemmere av kalsitonin gen-relateret protein), som forventes å komme på markedet i Norge i løpet av høsten 2018. CGRP (av eng. calcitonin gene-related peptide) er et nevropeptid, som når det frigis antas å forårsake at blodkar i hjernen utvider seg og utløser hodepine. For å motvirke at dette skjer er det utviklet såkalte CGRP-hemmere. I motsetning til andre profylakser skal CGRP-hemmere være uten kjente bivirkninger.

Aimovig (erenumab) var den første CGRP-hemmeren som ble godkjent av FDA (U.S. Food and Drug Administration). Den ble videre godtkjent av EMA (European Medicines Agency) den 26. juli 2018 og kommer på markedet i Norge i løpet av høsten 2018, men virkningen for klasehodepine er fortsatt usikker. Amerikanske tester viser at den kan være svært effektiv som profylakse for episodikere, men de innledende testene var ikke like positive for kronikere. Fra sommeren 2018 har det imidlertid blitt meldt at den allikevel kan være effektiv for kronikere, men i minst dobbel dose (140 mg). Normal dose er 70 mg og vil trolig koste rundt kr 5 500,00 når den blir tilgjengelig i norske apotek fra 1. oktober 2018. Nordmenn kan imidlertid kjøpe preparatet i Sverige (resept er nødvendig), der prisen ligger rundt 4 000–4 500 norske kroner per dose. Det er imidlertid foreløpig uklart når den først CGRP-hemmeren vil bli tilgjengelig på blå resept i Norge, men man regner med at det skjer i løpet av første halvår i 2019.

Det er forventet at tre konkurrerende preparater vil komme på markedet ganske raskt. Ajovy (fremanezumab) ble i så måte godkjent av FDA den 14. september 2018, og Emgality (galcanezumab) fikk sin godkjenning den 27. september 2018. Det fjerde preparatet er forventet å komme på markedet i nær framtid. (Kilde: Hodepine Norge)

Annet forebyggende og smertestillende[rediger | rediger kilde]

Eksisterende studier på manuelle behandlingsmetoder, som manuellterapi, fysioterapi og massasje, er ikke gode nok til å konkludere om slike metoder kan erstatte medikamenter.[10] Mange anbefaler også akupunktur, eteriske oljer og urter mot migrene, men anbefalingene er ikke alltid evidensbelagte. Eteriske oljer kan virke begge veier og bør utprøves med omhu. Oljene kan nemlig forurense inne-atmosfæren med skadelige stoffer.[11] At eteriske oljer kan ha en positiv effekt på migrene er imidlertid bevist ved en rekke anledninger.[12][13] I så måte har Castillo et al. (2018) gjort et vitenskapelig sammendrag, som viser egenskapene til og effekten av mange eteriske oljer.[14]

Koffeinholdige drikker, som kaffe, te og cola kan både utløse migrene og motvirke migrene. Kaffe, te, cola, koffeintabletter eller lignende kan være til litt hjelp. Drikkervarer som inneholder både koffein og taurin, som Red Bull og noen andre energidrikker, er imidlertid kjente vasokonstriktorer som motvirker vasodilatasjon (altså utvidelse av blodårene, noe som gjerne er en betydelig årsak til smerten) og kan være til god hjelp mot både migrene og andre hodepiner. I så måte er det kjent at mange som lider av klasehodepine hurtig drikker en (typisk 250 ml) iskald energidrikk før de puster 100 % ren medisinsk oksygen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  2. ^ a b Nyberg-Hansen, Rolf & Gjerstad, Leif. (2018, 20. februar). Migrene. I Store medisinske leksikon. Hentet 27. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/migrene.
  3. ^ Linde, M., Stovner, L. J., Zwart, J. A., & Hagen, K. (2011). Time trends in the prevalence of headache disorders. The Nord-Trøndelag Health Studies (HUNT 2 and HUNT 3). Cephalalgia, 31(5), 585-596. DOI: 10.1177/0333102410391488
  4. ^ a b Hodepine Norge - Forbundet for deg med migrene og andre hodepinesykdommer
  5. ^ a b c «Migrene». Pasienthåndboka.no. Besøkt 27. november 2012. 
  6. ^ Maria Knoph Vigsnæs og Marianne Rustad Carlsen (2018) Rekordmange unge bruker migrenemedisin. NRK, 8. feb. 2018. Besøkt 2018-11-04.
  7. ^ Jan-Øyvind Lorgen og Joakim Øien Iversen (2018) Magnesium og migrene. Frisk som en fisk, 16. august 2018. Besøkt 2018-09-04
  8. ^ Lars Jacob Stovner, Erling Tronvik, Knut Hagen (2012) Medikamentell profylakse ved migrene. Tidsskriftet DNL, utgave 9, 15. mai 2012
  9. ^ a b Bendtsen, L., Sacco, S., Ashina, M., Mitsikostas, D., Ahmed, F., Pozo-Rosich, P., & Martelletti, P. (2018). Guideline on the use of onabotulinumtoxinA in chronic migraine: A consensus statement from the European Headache Federation. The journal of headache and pain, 19(1), 91.
  10. ^ Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. (2011) Manual therapies for migraine: a systematic review . J Headache Pain, 2011. 12(2):127-33.
  11. ^ Hsu, D. J., Huang, H. L., & Sheu, S. C. (2012). Characteristics of air pollutants and assessment of potential exposure in spa centers during aromatherapy. Environmental Engineering Science, 29(2), 79-85. doi:10.1089/ees.2011.0004.
  12. ^ Sasannejad, P., Saeedi, M., Shoeibi, A., Gorji, A., Abbasi, M., & Foroughipour, M. (2012). Lavender essential oil in the treatment of migraine headache: a placebo-controlled clinical trial. European neurology, 67(5), 288-291.
  13. ^ Zargaran, A., Borhani-Haghighi, A., Faridi, P., Daneshamouz, S., Kordafshari, G., & Mohagheghzadeh, A. (2014). Potential effect and mechanism of action of topical chamomile (Matricaria chammomila L.) oil on migraine headache: A medical hypothesis. Medical hypotheses, 83(5), 566-569.
  14. ^ Castillo, M. A., Carrero, Y., Urdaneta, K. E., Renouf, M., Lubin, C., Nola, M., & Semprún-Hernández, N. (2018). ESSENTIAL OILS AS MODIFIERS OF HUMAN BEHAVIOR. Tropical and Subtropical Agroecosystems, 21(1).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.