Blodsukker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Blodsukker er et begrep som brukes om blodets innhold av glukose (druesukker), blodsukkernivå. Vanligvis er andelen av sukker i blodet forholdsvis konstant, men stiger i en periode etter inntak av mat. Når blodsukkernivået synker, føler man sult. Blodsukkeret er energibærer for organismens forskjellige vev og råstoff for deres biosynteser. Dessuten trenger både hjernen og de røde blodcellene blodsukker.

Personer som har sykdommen diabetes har et unormalt høyt blodsukkernivå. Dette skyldes at de har for lite av hormonet insulin som er viktig for blodsukkerregulering. Når en diabetiker har lavt blodsukker, oppstår såkalt føling. Det innebærer sterk sultfølelse og gir også skjelvinger. Ved inntak av mat vil blodsukkeret igjen stige. Hvis blodsukkeret er alt for høyt, kan det dannes syre i kroppen. Blodsukkernivået hos fastende mennesker er normalt ca. 4 til 7,5 mmol/liter (ca. 70 til 125 mg/dl). Etter et karbohydratrikt måltid kan nivået gå opp mot 10 mmol/liter (180 mg/dl). Diabetes diagnostiseres ved to tilfeller av fastende blodsukker over 7, eller ett tilfelle av blodsukker over 11 sammen med andre symptomer på diabetes.

Blodsukkerregulering[rediger | rediger kilde]

Blodsukkerreguleringens oppgave er å sørge for at blodets innhold av sukker, glukose, holdes på et stabilt og gunstig nivå for kroppens ulike organer og biologiske prosesser.

Blodsukkernivået ligger vanligvis på 4,5–5,5 mmol/l (80–100 mg). Etter et måltid med høyt inntak av karbohydrater, kan blodsukkernivået stige til 6,7–7,2.

Hormonet insulin er avgjørende for blodsukkerreguleringen. Insulinen øker musklenes og fettcellenes inntak av glukose fra blodet, og øker nedbrytingen av glukose til CO2 og vann. Insulinen øker også oppbygningen av glykogen og fett fra glukosen.

Insulin produseres i bukspyttkjertelen, og utskillelsen blir regulert av glukosenivået i blodet. Et høyt innhold av glukose i blodet (som rett etter et måltid), øker utskillelsen av insulin. Et høyt innhold av insulin i blodet fører blant annet til høyere fettopptak i kroppen. Ved et lavt blodsukkernivå (som ved sult), synker også blodets innhold av insulin. Dette fører til at opptaket av glukose fra blodet til muskler og vev, svekkes. Kroppen, som er avhengig av glukose, bruker da av kroppens egne energilagre for å erstatte tilgangen på glukose fra maten man spiser.

Hypoglykemi øker utskillelse av hormonene adrenalin og glukagon, og stimulerer tilførselen av glukose fra blodet til glykagon, som nedbrytes.

Se også[rediger | rediger kilde]