Psilocybin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Psilocybin
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
[3-(2-Dimethylaminoethyl)-1H-indol-4-yl] dihydrogen phosphate
Identifikatorer
CAS-nummer520-52-5
ATC-nummer
PubChem10624
Kjemiske data
FormelC12H17N2O4P
SMILESeMolecules & PubChem
Terapeutiske data
Lovlig status(NO)
KlassifiseringTryptamin

Psilocybin er et psykedelisk tryptamin som tilhører gruppen hallusinogener og finnes naturlig i sopper i gruppene av fleinsopper (Psilocybe) og flekkskivesopper (Panaeolus), som i et samlebegrep gjerne kalles psilocybinsopper.[1] Andre stoffer som hører til gruppen er LSD, peyote og meskalin. Felles for disse stoffene er at de kan gi psykose- og drømmelignende tilstander.[2]

Psilocybin brukes både som et rusmiddel og som et legemiddel. Det siste er spesielt aktuelt for pasienter som lider av posttraumatisk stresslidelse, klasehodepine og noen andre spesielt kraftige hodepiner, og da først og fremst de som ikke har god virkning av verken tradisjonelle profylakser, triptaner og oksygenbehandling eller noe annet.[3]

Som rusmiddel[rediger | rediger kilde]

Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Psilocybin (og psilocin) er ikke giftig og gir ingen direkte skader eller avhengigheter. Mange av disse midlene har lange tradisjoner i religiøse og/eller kulturelle sammenhenger av antropologisk interesse, som danner utgangspunkt for myter og kulturelle moter.[2] Det er blant annet kjent at de vikingene man kalte berserker trolig brukte fleinsopp i mjøden de drakk.

Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelse. Dette er trolig opphavet til uttrykket berserkgang.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mørland, Jørg. (2009, 13. februar). Psilocybin. I Store medisinske leksikon. Hentet 11. november 2018 fra https://sml.snl.no/psilocybin.
  2. ^ a b c Legemiddelhandboka (2018) Rusmiddelgrupper punkt 7. Hallusinogener. Norsk Legemiddelhåndboks. Besøkt 2018-11-11.
  3. ^ Andreas Abildlund (2015) Forsker mer på psykedeliske stoffer. Forskning.no, January 19. 2015. Besøkt 2018-11-11.

Se også[rediger | rediger kilde]