Prednisolon
 | |||||
| Systematisk (IUPAC) navn | |||||
| 17-hydroksy-17-(2-hydroksyacetyl)-10,13-dimetyl- 7,8,9,10,12,13,14,15,16,17-dekahydro-6H- cyclopenta[a]fenantrene-3,11-dion | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||||
| PubChem | |||||
| DrugBank | |||||
| ChemSpider | |||||
| Kjemiske data | |||||
| Formel | C₂₁H₂₈O₅ | ||||
| Molmasse | 360,194 g/mol | ||||
| SMILES | CC12CC(C3C(C1CCC2(C(=O)CO)O)CCC4=CC(=O)C=CC34C)O | ||||
| Farmakokinetiske data | |||||
| Metabolisme | lever | ||||
| Halveringstid | 1 time | ||||
| Terapeutiske data | |||||
| Lovlig status | Kun resept (NO) | ||||
| Klassifisering | Syntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt | ||||
Prednisolon er et legemiddel, et syntetisk glukokortikoid som brukes i behandlingen av en rekke inflammatoriske tilstander . Prednison er et legemiddel som omdannes til prednisolon i leveren etter peroralt inntak.
Enkelte bruker begrepet prednisolon som en betegnelse på glukokortikoider eller kortikosteroider («steroider») generelt, men dette er upresist.
Farmakologiske og terapeutiske egenskaper[rediger | rediger kilde]
For virkningsmekanisme og bivirkninger se artikler om glukokortikoider og steroidhormoner.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Prednison ble oppfunnet tidlig på 1950-tallet da Arthur Nobile (1920- ) ved legemiddelfirmaet Schering viste at bivirkningene av kortison (vannretensjon, høyt blodtrykk og muskelsvakhet) kunne reduseres ved å oksidere medikamentet ved hjelp av mikrober. Prednison ble lansert av Schering på 1960-tallet.
Tilgjengelige preparater[rediger | rediger kilde]
Prednisolon finnes i en rekke formuleringer til behandling av flere ulike tilstander:
- Tabletter: Prednisolon
- Øyedråper: Ultracortenol
- Hemoroidemiddel: Scheriproct
- Klyster til bruk ved inflammatorisk tarmsykdom: Pred-Clysma
Kilder[rediger | rediger kilde]
| |||||||
