Prednisolon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prednison
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
17-hydroksy-17-(2-hydroksyacetyl)-10,13-dimetyl- 7,8,9,10,12,13,14,15,16,17-dekahydro-6H- cyclopenta[a]fenantrene-3,11-dion
Identifikatorer
CAS-nummer50-24-8
ATC-nummerB06 H02A B06
PubChem5755
DrugBank00860
ChemSpider5552
Kjemiske data
FormelC₂₁H₂₈O₅
Molmasse360,194 g/mol
SMILESCC12CC(C3C(C1CCC2(C(=O)CO)O)CCC4=CC(=O)C=CC34C)O
Farmakokinetiske data
Metabolismelever
Halveringstid1 time
Terapeutiske data
Lovlig statusKun resept (NO)
KlassifiseringSyntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt

Prednisolon er et legemiddel, et syntetisk glukokortikoid som brukes i behandlingen av en rekke inflammatoriske tilstander . Prednison er et legemiddel som omdannes til prednisolon i leveren etter peroralt inntak.

Enkelte bruker begrepet prednisolon som en betegnelse på glukokortikoider eller kortikosteroider («steroider») generelt, men dette er upresist.


Farmakologiske og terapeutiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

For virkningsmekanisme og bivirkninger se artikler om glukokortikoider og steroidhormoner.


Historikk[rediger | rediger kilde]

Prednison ble oppfunnet tidlig på 1950-tallet da Arthur Nobile (1920- ) ved legemiddelfirmaet Schering viste at bivirkningene av kortison (vannretensjon, høyt blodtrykk og muskelsvakhet) kunne reduseres ved å oksidere medikamentet ved hjelp av mikrober. Prednison ble lansert av Schering på 1960-tallet.

Tilgjengelige preparater[rediger | rediger kilde]

Prednisolon finnes i en rekke formuleringer til behandling av flere ulike tilstander:

Kilder[rediger | rediger kilde]