Mann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Mann» har flere betydninger.
Eksempler på mannsskikkelser.
1. rad (øverst): Hafez · David · Ban Ki-moon · Chinua Achebe ·
2. rad: Aryabhata · Händel · Confucius · Kofi Annan ·
3. rad: Chief Joseph · Platon · Ronaldo · Albert Einstein ·
4. rad: Errol Flynn · Mohandas Gandhi · Ole Henrik Magga · amerikansk bonde ·
5. rad (nederst): Adam · Den vitruviske mann · mann med barn · Herakles med Telefos.
Studiofoto av en mannlig modell rundt 1865.
Vitsetegning fra det danske vittighetsbladet Puk fra 1894 karikerer gamle dagers forestilling om at gutter ofte ble betraktet som voksne menn etter konfirmasjonen.
Utviklingen av kroppshår hos gutter og menn.

En mann er et kjønnsmodent menneske av hankjønn. Mann kan på norsk, og mange andre språk, også brukes om personer og enkeltindivider generelt. Det kan for eksempel være i faste uttrykk, ofte gamle, som alle mann på dekk!, gå mann av huse og førstemann, og ikke minst i pronomenet man, det vil si folk flest, ofte brukt synonymt med en eller du. Ordet mann betegner dessuten gjerne et menneske, helst av hankjønn, som har spesielle positive egenskaper. Det kan uttrykkes gjennom snakkemåter som å være mann for noe eller ta noe som en mann. Mann kan i tillegg bety mannlig ektefelle eller ektemann, det vil si en mannsperson som er gift med en kvinne eller en annen mann.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Mann er den gammelnorske akkusativformen av maðr, som betød «mann» eller «menneske». Ordet herre stammer fra et gammelsaksisk ord som betyr «fornem».

Fra gutt til mann[rediger | rediger kilde]

♂ eller marssymbolet er utbredt tegn for hankjønn.

Overgangen fra barn til voksen skjer under puberteten, vanligvis fra 12-14-årsalderen, selv om en juridisk ikke regnes som voksen før en fyller 18 år. Synet på når gutter kan regnes som menn varierer likevel mye i forskjellige kulturer. Tidligere markerte ofte konfirmasjonen overgangen i Norge, men også militærtjenesten, der «gutter ble til menn». Sosiale og kulturelle forhold, blant annet lengre skolegang og kommersiell målgruppetenkning, har imidlertid ført til stadig utvidet og forlenget «ungdomstid», og mange unge gutter føler seg ikke som menn før de selv får egne barn, eller får ansvar for barn, eller etablerer seg med fast jobb. Det betyr at enkelte ikke opplever seg selv som voksne menn før de har kommet i 30-åra. Blant annet den amerikanske poeten Robert Bly har skrevet om slike «barnemenn». I andre kulturer kan det være andre innvielses- eller overgangsritualer, ofte der guttene blir betrodd kunnskap forbeholdt de voksne eller gjennom en eller annen form for manndomsprøve. I populærkulturen har gjerne det første samleiet blitt beskrevet som en handling som gjør unggutten til mann.

Mannsrollen[rediger | rediger kilde]

Mannsrollen er de identiteter og forventninger som knyttes opp mot det å være mann, og har variert gjennom historien og etter hvor man er i verden. Mannsrollen assosieres typisk med stereotypiske trekk knyttet opp til det å være mann. Eksempler på trekk som fremdeles knyttes opp mot det å være mann er en forståelse om at menn ikke skal snakke om følelser eller gråte.[1] I likhet med kvinnesyn og kvinnerollen endres mannssyn og mannsrollen over tid. For eksempel ble mannen i starten av industrialiseringen ansett som familiens overhode og forsørger,[trenger referanse] men dette synet forsvant gradvis etterhvert som kvinner også begynte å ta del i det moderne arbeidslivet og ble mer likestilt.[trenger referanse] Et slikt syn er for eksempel i svært liten grad akseptert i Norge i dag. Kjønnsroller kan også variere i samme tid på tvers av regioner og landegrenser. Det er for eksempel ikke uvanlig å ha utfordringer med å tilpasse seg nye kjønnsroller hvis man flytter til et nytt land.[2][3]

I den senere tid har det oppstått mannebevegelser som maskulinisme, muligens som en reaksjon etter feminismens suksess. Etter lignende prinsipp som for kvinner og feminisme er maskulinismen en tankeretning ment å fremme menns rettigheter eller synspunkter og verdier.

Statistiske utfordringer[rediger | rediger kilde]

Mens menn som gruppe gjør det bedre enn kvinner på en del områder, så finnes det også mye statistikk hvor menn som gruppe skiller seg tydelig negativt ut. I Norge er for eksempel rundt 2 av 3 som tar selvmord menn,[4] 3 av 4 som utfører kriminalitet er menn,[5] og menn straffes hardere i rettssystemet.[6] Enkelte har spekulert i at hardere straffeutmåling henger sammen med at menn forventes å være tøffere og tåle mer enn kvinner, og at strengere straff blir brukt i tro om at det er nødvendig for å oppnå samme effekt. Statistikk viser også at norske menn ruser seg mer, og at 3 ganger flere menn enn kvinner dør av narkotikabruk.[7]

Gråt[rediger | rediger kilde]

Den svenske forskeren Claes Ekenstam mener på bakgrunn av litteratur at det er et relativt nytt fenomen at menn forventes å ikke gråte.[1] Han fremhever at menn med makt gråt i antikken (ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr), og at menn gråter i bibelen. I middelalderen (ca. 500–1500) gråt de store kongene.[1] Ekenstam mener ut ifra litteraturen at dette endrer seg på 1700-tallet ved at mannsidealet ble strengere og at mannen skulle beherske seg og ikke gråte. Det er uklart hvorfor skiftet kom. Skiftet antas å ha kommet litt senere til Skandinavia basert på blant annet dagboksnotatene til svenske Johan Gabriel Oxenstierna fra 1770.[1] Ekenstam påstår at vår kultur siden den gang har vært preget av at «kvinner skal ha kjærlighet, ømhet, gråt og omsorg, men mindre av lyst og sinne. For menn har det vært motsatt.»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Store gutter gråter – Dokumentar
  2. ^ Om kjønnsroller i det norske samfunn – Video
  3. ^ Eldre somaliere strever med mannsrollen
  4. ^ Derfor tar flere menn enn kvinner selvmord | Bymag
  5. ^ Tre av fire straffede er menn - SSB
  6. ^ Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon - Dagbladet
  7. ^ Levevaner og kjønn

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png
Wiktionary har ordbokoppføringer om mann
biologiDenne biologi- og sosiologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
Eksterne baser (Autoritetsdata)

GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mann&oldid=20305255»