Kalsium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalsium
Ca-TableImage.svg
Basisdata
Navn Kalsium
Symbol Ca
Atomnummer 20
Utseende sølvgrått
Plass i periodesystemet
Gruppe 2
Periode 4
Blokk s
Kjemisk serie jordalkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt 40,078 u
Empirisk atomradius 180 pm
Kalkulert atomradius 194 pm
Kovalent atomradius 174 pm
Elektronkonfigurasjon [Ar] 4s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 8, 2
Oksidasjonstilstander +2
Krystallstruktur kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 842 °C
Kokepunkt 1 484 °C
Molart volum 26,20 · 10-6 /mol
Tetthet 1 550 kg/m³
Hardhet 1,75 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 153,6 kJ/mol
Smeltevarme 8,54 kJ/mol
Damptrykk 254 Pa ved 1 112 K
Lydfart 3 810 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,00
Spesifikk varmekapasitet 632 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 29,8 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 201 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 589,8 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 145,4 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 4 912,4 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca og atomnummer 20.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kalsium var kjent så tidlig som i første århundre da romerne fremstilte kalk i form av kalsiumoksid. Det ble isolert og identifisert som grunnstoff av den britiske kjemikeren Sir Humphry Davy i 1808 ved at han utførte elektrolyse på en blanding av kalk og kvikksølvoksid.

Navnet kommer fra det latinske ordet calx som betyr kalkstein.

Kalsiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kalsium er et reaktivt sølvgrått jordalkalimetall som er hardere enn bly, men som allikevel kan skjæres i med kniv. I kontakt med luft dannes det raskt et gråhvitt sjikt av kalsiumoksid på overflaten. Det reagerer med vann og danner kalsiumhydroksid og hydrogen i prosessen, men reaksjonen er ikke kraftig nok til at den utvikler noe særlig varme. Kalsium brenner med en sterk rød flamme. Som finfordelt pulver kan kalsium selvantenne.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende kalsium består av 6 isotoper, hvorav 5 er stabile: 40Ca (96,941 %), 42Ca (0,647 %), 43Ca (0,135 %), 44Ca (2,086 %) og 46Ca (0,004 %), og én er ustabil (og dermed radioaktiv): 48Ca (0,187 %) med halveringstid 5,39 × 1019 år. I tillegg finnes 18 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er 41Ca med halveringstid 1,021 × 105 år, 45Ca med halveringstid 162,61 døgn og 47Ca med halveringstid 4,536 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 10 sekunder.[1]

CAS-nummer: 7440-70-2

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Delvis oksidert kalsium

Kalsium forekommer i naturen i kalk. Det er det 5. mest vanlige grunnstoffet på jorden – målt etter masse. Kalsium opptrer ikke i ren form naturlig, men finnes i kjemiske forbindelser, for eksempel som kalsiumkarbonat i mange bergarter og mineraler som kalkstein og marmor.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Kalsium i ren metallisk form har få eller ingen kommersielle bruksområder. Kalsium i form av kalk brukes i produksjon av sement og mørtel. Kalk brukes også til å redusere surheten i vann. I levende organismer er kalsium et viktig stoff for tenner og skjelett. En viktig kalsiumkilde for mennesker er melkeprodukter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]