Botulismetoksin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Botulinumtoksin

Botulinumtoksin (også kalt onabotulinumtoxin og forkortet som BTX og BoNT) er en nervegift (et protein) som lages av bakterien Clostridium botulinum, som blant annet forårsaker botulisme. Botulismetoksinet finnes i åtte varianter, benevnt som onabotulinumtoxin med en bokstav (A, B, C [C1, C2], D, E, F, G og H etter, for eksempel som onabotulinumtoxinA.[1]

Toksinet regnes blant verdens mest potente naturlig gifter, men på tross av at virkestoffet kan benyttes til å behandle en rekke fysiske lidelser og til kosmetiske formål.[2][3] Botox markedsføres kommersielt under merkevarenavnene Xeomin, Botox og Dysport.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det var den tyske legen og poeten Justinus Kerner (1786–1862) som først utviklet idéen om en mulig terapeutisk utnyttelse av botulinumtoksinet, som han kalte pølsegift.[4] Det var imidlertid en annen tysk lege som i 1870 først forklarte botulisme gjennom det latinske uttrykket botulus, som oversatt til norsk altså betyr pølse. Professor Emile Van Ermengem fra Belgia var den første som i 1895 isolerte bakterien (C. botulinum). Dr. Herman Sommer, ved Universitetet i Florida, var den første som i 1928 klarte å foredle onabotulinumtoxinA (BoNT-A) som en stabil syreutfelling. I 1980 ble Dr. Alan B. Scott, ved Smith-Kettlewell Eye Research Institute, den første som brukte BoNT-A på mennesker, mot skjeling. Han hadde fra 1973 brukt det i eksperimentell behandling av aper.[1]

Nervegiften[rediger | rediger kilde]

Botulismetoksin produseres av den anaerobe sporedannende stavbakterien C. botulinum. Dette toksinet er svært giftig og kan forårsake tilstanden botulisme, som kan gi omfattende og livstruende lammelser ved inntak av mat forurenset av denne bakterien, eller ved sårinfeksjoner med denne bakterien. Giftstoffet virker ved å blokkere overføringen av nervesignaler, slik at blant annet viljestyrt muskulatur lammes og overføringen av nerveimpulser til de indre organer blokkeres. I dagens samfunn er dette heldigvis en meget sjelden tilstand som det finnes god behandling for, så fremt den blir oppdaget i tid.

Botulismetoksinet er en kraftig nervegift som også har blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner. Det er anslått at 1 gram krystallisert botulinium toksin er nok til å ta livet av mer enn en million mennesker [5].

Dødelig dose for et menneske på 70 kg ved inhalasjon regnes som 0,80–0,90 µg, oralt 0,70 µg, og ved injeksjon 0,09–0,15 µg. Dosen som anvendes til medisinsk injeksjon ligger normalt rundt 0,00073 µg og regnes som trygg; og det få bivirkninger knyttet til medisinsk injeksjonsbehandling med botulinum, selv om det kan medføre noe ubehag.

Medisinsk utnyttelse[rediger | rediger kilde]

Benyttelse av botulinum i medisinsk behandling ble først gjennomført av dr. Alan B. Scott i 1980-årene, for behandling av skjeling.[6] Han injiserte Botox i øyemuskulaturen for å korrigere skjeling eller behandle spasmer i øyelokksmuskulaturen. Senere, i 1989, begynte man å benytte Botox-injeksjoner i behandlingen av rynker. Botox er nå godkjent til bruk for en rekke forskjellige tilstander.

Botulinumtoksin er også prøvd ut med lovende effekt på både migrene og klasehodepine.[7] Ved NTNU skal de også undersøke effekten av toksinet på magekreft.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Divakara Kedlaya (2018) Botulinum Toxin. Medscape, Jul 13, 2018. Besøkt 2018-12-27.
  2. ^ OnabotulinumtoxinA. Drugs.com, Jul 3, 2018. Besøkt 2018-10-24.
  3. ^ Botox-barna Bergens Tidende
  4. ^ Erbguth, F. J., & Naumann, M. (1999). Historical aspects of botulinum toxin Justinus Kerner (1786–1862) and the “sausage poison”. Neurology, 53(8), 1850-1850. DOI:10.1212/WNL.53.8.1850
  5. ^ Arnon SS, Schechter R, Inglesby TV, et al. Botulinum Toxin as a Biological WeaponMedical and Public Health Management. JAMA. 2001;285(8):1059–1070. doi:10.1001/jama.285.8.1059
  6. ^ Amy Young (2010) Botox or Bust. Departures, March 30, 2010. Besøkt 2018-12-16.
  7. ^ Ella Berit Mathisen, Christine Ferner Apalnes, Maria Pettersen (2013) Helene fikk sprøytet Botox inn i hjernen. NRK Trøndelag, 5. nov. 2013. Besøkt 2018-12-16.
  8. ^ Gøran T. Andersen (2014) Botox – fra sterk nervegift til potensiell ny kreftmedisin. NTNUmedicine - En fagblogg om medisin og helse ved NTNU, 12. mai 2014. Besøkt 2018-12-16.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.