Hodepine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Hodepine» er en tilstand med smerter i hodet, noe som gjerne oppleves svært individuelt. Ulike hodepiner kan imidlertid kategoriseres.
(karikatur av James Gillray, 12. februar 1819)

Hodepine eller cefalalgi (av lat. cefalalgia) kan i all enkelhet defineres som en tilstand med smerter i hodet. Det er en nasjonal folkesykdom som mer enn 1,7 millioner nordmenn tidvis sliter med, i en eller annen form. Man skiller mellom primære hodepiner, sekundære hodepiner, og ekstrakranielle hodepiner.

Ifølge tall fra Norsk Helseinformatikk (NHI) har 8 av 10 nordmenn hatt hodepine i løpet av det siste året, og fem prosent oppgir å ha hatt hodepine én eller flere ganger i uken.[1] En undersøkelse viser at, personer med lavt oksygenopptak (O2) har over dobbelt så stor risiko for å ha problemer med hodepine.[2] En annen norsk studie gjort ved NTNU viser også at, folk som har jevnlig hodepine har mer enn dobbel så stor risiko for å utvikle demens.[3]

Hodepine kan defineres på mange ulike måter, og det finnes trolig mer enn 400 ulike former (differensialdiagnoser) for hodepine, fordelt på 14 hovedtyper. Derfor har noen av verdens ledende spesialister på hodepine gått sammen om å lage en egen standard for hodepinelidelser.[4]

WHO om hodepine[rediger | rediger kilde]

Reklame for Bromo-Seltzer i cirka 1880, ett av mange «vidundermidler mot hodepine» i årenes løp.

Verdens helseorganisasjon (WHO) bekrefter at hodepine er blant de mest vanlige sykdommene i nervesystemet, og organisasjonen estimerte (8. april 2016), at omkring halvparten av alle voksne mennesker i verden har hatt hodepine minst én gang i løpet av det siste året. WHO bekrefter også, at hodepine har en tendens til å treffe befolkningen i de mest produktive årene av arbeidskarrieren, fra sent i tenårene til tidlig i femtiårene. Derfor blir tapet av skole- og arbeidstid betydelig. I Storbritannia alene, for eksempel, er migrene alene årsaken til 25 millioner tapte skole- og arbeidsdager hvert eneste år. Og WHO antar at tensjonshodepine og medikamentoverforbrukshodepine samlet utgjør et minst like stort økonomisk tap.[5]

WHO oppgir at, manglende kunnskap om hodepine innen primærhelsetjenesten, manglende bevissthet i befolkningen som følge av mangelfull helsefaglige informasjon, og mange regjeringers økonomiske innstramninger og kostnadsreduksjoner i de offentlige helsebudsjettene som hovedårsakene.[5]

Pasientforeninger og tjenester[rediger | rediger kilde]

Hodepine Norge er en landsomfattende pasientforening for personer med ulike hodepinelidelser, stiftet 15. juni 2017, i kjølvannet av konkursen i Norges Migreneforbund i februar 2017. Foreningen ble grunnlagt av fagpersonell, med tung kompetanse i nevrologiske hodelidelser. Det har en egen chattetjeneste som er åpen for medlemmene hver torsdag, mellom kl. 20:00 og 21:00. Der kan man stille spørsmål til spesialister (leger med spesialkompetanse) i hodepine. Foreningen har eget nettsted og er representert i sosiale medier.(Kilde: Hodepine Norge)

Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH) er en nasjonal statlig tjeneste som er lokalisert til St. Olavs hospital ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Tjenesten skal bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av ulike former for hodepine. NKH driver forskning og deltar i forskningsnettverk og skal bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis og at det etableres standardiserte forløp for utredning og behandling av hodepine. Tjenesten er representert på sosiale medier. (Kilde: NKH)

Hodepine og selvmord[rediger | rediger kilde]

På New Britain i Bismarckarkipelet (Papua Ny-Guinea) trodde man, at dersom et barn mellom to og fem år hadde epilepsi eller langtidshodepine, så kunne man gjennom å blottlegge pannebeinet (med skarpe skjell) sikre seg mot framtidige anfall.

En vitenskapelig studie, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet (medisinsk journal) Cephalalgia i 2017, undersøkte forholdet mellom primære hodepiner og selvmord eller forsøk på selvmord. Forskerne innhentet data fra 48 ulike nasjoner over hele verden og intervjuet 203 leger ansikt til ansikt. To av legene var fra Norge. Studien konkluderte med, at det i snitt var ett selvmord per 1 000 000 innbyggere pro anno, uavhengig av hvilken type primærhodepine man hadde. Klasehodepine og migrene utgjorde imidlertid hele 70–80 % av tilfellene. Forsøk på selvmord var ti ganger mer vanlig enn faktisk selvmord. Klasehodepine utgjorde en større risiko enn migrene. Risikoen økte dessuten når pasienten hadde en psykiatrisk historikk. Mer enn halvparten av legene som ble intervjuet trodde det var mulig å redusere antallet selvmord og forsøk på selvmord med en mer aggressiv behandling av hodepine. Studien konkluderer også med, at klasehodepine og migrene ikke alltid er av godartet karakter, og at disse sykdommene er årsaken til majoriteten av selvmordene.[6]

Nasjonal statistikk for hodepine[rediger | rediger kilde]

I perioden 2010–2013 registrerte NAV, at den gjennomsnittlig årlige forekomsten av legemeldt sykefravær (sykemelding) som skyldes hodepine på 17 dager eller mer blant arbeidstakere, samlet sett utgjorde 3,9 ‰ av totalen. Det innebærer mer enn 8 000 sykefravær på 17 dager eller mer årlig. Kvinner hadde tildels betydelig større fravær enn menn; i forholdet 6,1:1,8. Størst fravær var det i aldersgruppen 25–34 år, fulgt av 35–44 år, 45–54 år, 16–24 år, og 55–69 år. Kvinner hadde størst fravær i næringen helse-/sosialtjenester, mens menn hadde størst fravær i næringen transport/lagring. Yrkesmessig hadde kvinner i gruppen førskolelærere størst fravær, mens menn med størst fravær tilhørte gruppen sosionomer, vernepleiere eller barnevernspedagoger.[7]

Årsaker til hodepine[rediger | rediger kilde]

Årsakene til hodepine kan være mange, men primære hodepiner har ingen påviselige underliggende sykdom. Spenningshodepine er en slik primær hodepine, og den dominerende årsaken til hodepine generelt. Sekundære hodepiner har en underliggende årsak, som for eksempel alkoholpåført hodepine (fyllesyke). Færre enn 1 % av dem som søker allmennlege for hodepinen sin har en underliggende sykdom som årsak. Dette er hodepiner som i hovedsak kan inndeles som to klasser; subakutte og akutte hodepiner. (Kilde: NHI)

Subakutte sekundære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Under oppgis noen vanlige årsaker til subakutte sekundære hodepiner.

Akutte sekundære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Under oppgis noen vanlige årsaker til akutte sekundære hodepiner.

Når oppsøker man lege?[rediger | rediger kilde]

Hodepine Norge anbefaler alle med gjentatt tilbakevennende hodepine og hodepine som går ut over ens daglige virke og gjøremål, om å oppsøke lege for en diagnose. Dette gjelder også dersom eksisterende hodepine plutselig forverres eller endrer karakteristikk. Barn og unge som sliter med hodepine må alltid tas på alvor.

Barn kan ikke alltid beskrive hodepinen, slik voksne kan. Mange barn går udiagnostisert med en sykdom som uten riktig behandling kan gi alvorlige kroniske følger, som tapt skolegang, utdanning, karrière og et redusert sosialt liv. Det er en kjensgjerning, at 1–2 barn i hver skoleklasse i snitt lider av migrene. Migrene hos barn arter seg imidlertid ofte annerledes enn hos voksne. Derfor er det både viktig og riktig å oppsøke lege om barnet ofte klager over hodepine. (Kilde: Hodepine Norge)

Klassifisering av hodepiner[rediger | rediger kilde]

Tensjonshodepine (stresshodepine) er den mest vanlige formen for hodepine, og den genererer utallige fraværsdager verden rundt.

Den internasjonale standarden for hodepiner heter International Classification of Headache Disorders (ICHD), og arbeidene med å utvikle og vedlikeholde den uføres av en egen klassifiseringskomité i den verdensomspennende organisasjonen International Headache Society (IHS). Standarden ble også implementert av WHO i International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems fra versjon ICD-10. Gjeldende ICHD-standard ble publisert i Cephalalgia 25. januar 2018 og heter ICHD-3.[4] Den følger 30 år etter ICHD-1, som ble publisert første gang i 1988, og 14 år etter ICHD-2, som ble publisert i 2004. Arbeidene med den nye standarden startet alt i 2010. I 2013 lanserte klassifiseringskomitéen ICHD-3 beta, en midlertidig standard i påvente av den nye. Begrunnelsen var at det var betydelige endringer som var viktige å gjør tilgjengelig så tidlig som mulig.[4]

Det var opprinnelig meningen at ICHD-3 skulle ha referanser til neste versjon av ICD, altså ICD-11. Den var opprinnelig planlagt publisert i 2016, men det har kommet til så mye nytt at det har blitt store forsinkelser. IHS valgte derfor å publisere ICHD-3 uten disse referansene.[4]

IHS klassifisering ICHD-3[rediger | rediger kilde]

ICHD-3 er inndelt i seksjoner; del 1 omhandler primære hodepiner; del 2 omhandler sekundære hodepiner; del 3 omhandler kranielle nevropatier (ekstrakranielle hodepiner) og andre ansiktssmerter og hodepiner. I tillegg til de tre nevnte seksjonen inneholder ICHD-3 innledningsvis en hvordan bruke klassifiseringen og selve klassifiseringen som et hierarkisk tre. Til slutt er det en appendiks, hvis formål er å lettere kunne ekskludere feil og mangler ved tidligere utgivelser.[4]

Primære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Primære hodepiner utgjør del 1 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av fire grupper (gruppene 1–4). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er den primære sykdommen. Nedenfor vises gruppene med noen utvalgte eksempler på undergrupper eller former.[4]

Treliste

Sekundære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Sekundære hodepiner utgjør del 2 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av åtte grupper (gruppene 5–12). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er sekundær til andre lidelser (altså en påvisbar underliggende sykdom), for eksempel en tumor, blødning eller en annen skade.[4]

Treliste

Ekstrakranielle hodepiner[rediger | rediger kilde]

Ekstrakranielle hodepiner utgjør del 3 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av to grupper (gruppene 13–14). Dette er smertefulle kraniale nevropatier, og andre ansiktssmerter og andre hodepiner.[4]

Treliste

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stine Eriksen (2012) 10 typer hodepine – og hvordan du blir kvitt dem. TV2, 27.06.2012. Besøkt 2018-09-07.
  2. ^ Mari Rian Hanger (2015) Hodepine knyttes til lavt O2-opptak. Dagens Medisin, 2015-08-11. Besøkt 2018-10-01.
  3. ^ Linn K. Yttervik & Nanna Johannessen (2015) NTNU-studie: Ny forskning: Hodepine dobler risikoen for demens. VG, 16.12.15. Besøkt 2018-10-01.
  4. ^ a b c d e f g h Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  5. ^ a b WHO (2016) Headache disorders. World Health Organization, 8 April 2016. Besøkt 2018-09-20.
  6. ^ Trejo-Gabriel-Galan, J. M., Aicua-Rapún, I., Cubo-Delgado, E., & Velasco-Bernal, C. (2018). Suicide in primary headaches in 48 countries: A physician-survey based study. Cephalalgia, 38(4), 798-803. DOI: 10.1177/0333102417714477
  7. ^ NAV (2018) Hodepine, sykefravær. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø / NOA. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Besøkt 2018-09-06.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


V • D • R
 
Helsenotis

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

Eksterne baser (Autoritetsdata)

GND · NDLRedigere på wikidata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hodepine&oldid=18874560»