Hodepine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hodepine
Cruikshank - The Head Ache.png
– hodepine er en tilstand med smerter i hodet –
Område(r)Nevrologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeR51
ICD-9-kode339.0 - 784.0
ICPC-2N01
DiseasesDB19825
MedlinePlus003024
MeSHD006261

Hodepine eller kefalalgi (av lat. cefalalgia) er en smertefull følelse som kan opptre i alle deler av hodet og ha en rekke årsaker, som ikke nødvendigvis skyldes underliggende sykdom. Hodepine skyldes signaler som samhandler mellom hjernen, omkringliggende nerver og blodårer. Hodepine er en nasjonal folkesykdom som mer enn 1,7 millioner nordmenn tidvis opplever, i en eller annen form. Man skiller mellom primære hodepiner, sekundære hodepiner, og ekstrakranielle hodepiner.

Byrden hodepine gir anses å være både undervurdert og underbehandlet av det medisinske samfunnet. I motsetning til de fleste kroniske sykdommer, er mye av sykdommen assosiert med hodepineforstyrrelser blant ellers unge, sunne mennesker. Utbredelsen har en tendens til å toppe seg blant de mellom 25 og 40 år, og lidelsene avtar gjerne med alderen hos begge kjønn. Kvinner har imidlertid en tendens til å lide mer enn menn. Det er imidlertid uklart i hvilken grad hodepine har regionale forskjeller, siden nasjonale metoder for datainnsamling, diagnostiske kriterier og kulturell karakterisering kan påvirke disse dataene.[1]

En studie i regi av Global Burden of Disease, publisert i Lancet Neurology, viser, at cirka 1 milliard mennesker hadde migrene og 1,9 milliarder hadde tensjonshodepine i 2016.[2] For Norges del var tallene henholdsvis cirka 895 018 (migrene) og 1 340 876 (tensjon).[2] Ifølge tall fra Norsk Helseinformatikk (NHI) har 8 av 10 nordmenn hatt hodepine i løpet av det siste året, og fem prosent oppgir å ha hatt hodepine én eller flere ganger i uken.[3] En undersøkelse viser at, personer med lavt oksygenopptak (O2) har over dobbelt så stor risiko for å ha problemer med hodepine.[4] En annen norsk studie gjort ved NTNU viser også at, folk som har jevnlig hodepine har mer enn dobbel så stor risiko for å utvikle demens.[5]

Hodepine kan defineres på mange ulike måter, og det finnes trolig mer enn 400 ulike former for hodepine, fordelt på 14 hovedtyper. Derfor har noen av verdens ledende spesialister på hodepine gått sammen om å lage en egen standard for hodepinelidelser.[6] Som sådan er altså hodepinepasienter en heterogen gruppe.

WHO om hodepine[rediger | rediger kilde]

Reklame for Bromo-Seltzer på 1890-tallet, ett av mange «vidundermidler mot hodepine» i årenes løp.
«Bromo Seltzer kurerer hodepine» (faksimile fra 1908)

Verdens helseorganisasjon (WHO) bekrefter at hodepine er blant de mest vanlige sykdommene i nervesystemet, og organisasjonen estimerte (8. april 2016), at omkring halvparten av alle voksne mennesker i verden har hatt hodepine minst én gang i løpet av det siste året. WHO bekrefter også, at hodepine har en tendens til å treffe befolkningen i de mest produktive årene av arbeidskarrieren, fra sent i tenårene til tidlig i femtiårene. Derfor blir tapet av skole- og arbeidstid betydelig. I Storbritannia alene, for eksempel, er migrene alene årsaken til 25 millioner tapte skole- og arbeidsdager hvert eneste år. Og WHO antar at tensjonshodepine og medikamentoverforbrukshodepine samlet utgjør et minst like stort økonomisk tap.[7]

WHO oppgir at, manglende kunnskap om hodepine innen primærhelsetjenesten, manglende bevissthet i befolkningen som følge av mangelfull helsefaglige informasjon, og mange regjeringers økonomiske innstramninger og kostnadsreduksjoner i de offentlige helsebudsjettene som hovedårsakene.[7] I mange land er behovet for å etablere tverrfaglige hodepineklinikker i statlig regi presserende, siden diagnostiseringen i mange tilfeller tar for lang tid.[8]

Initiativ til ny struktur[rediger | rediger kilde]

Steiner et al. (2019) publiserte den 4. mars 2019, på vegne av European Headache Federation (EHF) og Lifting The Burden (LTB), en artikkel, i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Headache and Pain, som omhandler et nytt og omfattende initiativ om dannelse av spesialiserte hodepinesentre innenfor en strukturert nasjonal hodepinetjeneste, der både standarder og kriterier for ekspertisesentre inngår.[9]

Initiativet har som formål[9]
  • å inspirere og promotere, eller stimulere til etablering av, ekspertisesentre i hodepine;
  • å definere rollen til slike sentre innenfor en optimalt strukturert og organisert nasjonal hodepinetjeneste;
  • å lage kriterier som anerkjenner sånne sentre som eksemplariske for å fylle denne rollen;
  • å legge grunnlaget for, og initiere og motivere, samarbeide og danne nettverk mellom sånne sentre, både nasjonalt og internasjonalt;
  • og å forbedre leveransen og kvaliteten av helsetjenesten for hodepine.

Pasientforeninger og tjenester[rediger | rediger kilde]

Hodepine Norge er en landsomfattende pasientforening for personer med ulike hodepinelidelser, stiftet 15. juni 2017, i kjølvannet av konkursen i Norges Migreneforbund i februar 2017. Foreningen ble grunnlagt av fagpersonell, med tung kompetanse i nevrologiske hodelidelser. Det har en egen chattetjeneste som er åpen for medlemmene hver torsdag, mellom kl. 20:00 og 21:00. Der kan man stille spørsmål til spesialister (leger med spesialkompetanse) i hodepine. Foreningen har eget nettsted og er representert i sosiale medier.(Kilde: Hodepine Norge)

Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH) er en nasjonal statlig tjeneste som er lokalisert til St. Olavs hospital ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Tjenesten skal bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av ulike former for hodepine. NKH driver forskning og deltar i forskningsnettverk og skal bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis og at det etableres standardiserte forløp for utredning og behandling av hodepine. Tjenesten er representert på sosiale medier. (Kilde: NKH)

Når oppsøker man lege?[rediger | rediger kilde]

På New Britain i Bismarckarkipelet (Papua Ny-Guinea) trodde man, at dersom et barn mellom to og fem år hadde epilepsi eller langtidshodepine, så kunne man gjennom å blottlegge pannebeinet (med skarpe skjell) sikre seg mot framtidige anfall.

Hodepine Norge anbefaler alle med gjentatt tilbakevendende hodepine og hodepine som går ut over ens daglige virke og gjøremål, om å oppsøke lege for en diagnose. Dette gjelder også dersom eksisterende hodepine plutselig forverres eller endrer karakteristikk.

Barn og unge som sliter med hodepine må alltid tas på alvor. Frykten for kronifisering er også reell, noe professor dr. med. Stein Knardahl stadfester i en kronikk om kroniske smerter, publisert i Tidsskriftet Den Norske Legeforening den 20. september 2001.[10] I mange tilfeller er årsaken til kronifisering feilbehandling, som følge av manglende og/eller feil diagnostisering og behandling over tid.[10] Videre bidrar også medikamentelt overforbruk til kronifisering.[10]

Barn kan ikke alltid beskrive hodepinen, slik voksne kan. Mange barn går udiagnostisert med en sykdom som uten riktig behandling kan gi alvorlige kroniske følger, som tapt skolegang, utdanning, karrière og et redusert sosialt liv. Det er en kjensgjerning, at 1–2 barn i hver skoleklasse i snitt lider av migrene. Migrene hos barn arter seg imidlertid ofte annerledes enn hos voksne. Derfor er det både viktig og riktig å oppsøke lege om barnet ofte klager over hodepine.

Hodepine og selvmord[rediger | rediger kilde]

En vitenskapelig studie, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet (medisinsk journal) Cephalalgia i 2017, undersøkte forholdet mellom primære hodepiner og selvmord eller forsøk på selvmord. Forskerne innhentet data fra 48 ulike nasjoner over hele verden og intervjuet 203 leger ansikt til ansikt. To av legene var fra Norge.[11]

Studien konkluderte med, at det i snitt var ett selvmord per 1 000 000 innbyggere pro anno, uavhengig av hvilken type primærhodepine man led av. Klasehodepine og migrene utgjorde imidlertid hele 70–80 % av tilfellene. Forsøk på selvmord var ti ganger mer vanlig enn faktisk selvmord. Klasehodepine utgjorde en større risiko enn migrene. Risikoen økte dessuten når pasienten hadde en psykiatrisk historikk.[11]

Mer enn halvparten av legene som ble intervjuet trodde det var mulig å redusere antallet selvmord og forsøk på selvmord med en mer aggressiv behandling av hodepine. Dette er sammenfallende med European Headache Federation og Lifting The Burdens initiativ om en ny og mer aggressiv struktur, spesialiserte hodepinesentre, for behandling av hodepiner.[9] Studien konkluderer også med, at klasehodepine og migrene ikke alltid er av godartet karakter, og at disse sykdommene er årsaken til majoriteten av selvmordene.[11]

Nasjonal statistikk for hodepine[rediger | rediger kilde]

I perioden 2010–2013 registrerte NAV, at den gjennomsnittlig årlige forekomsten av legemeldt sykefravær (sykemelding) som skyldes hodepine på 17 dager eller mer blant arbeidstakere, samlet sett utgjorde 3,9 ‰ av totalen. Det innebærer mer enn 8 000 sykefravær på 17 dager eller mer årlig. Kvinner hadde tildels betydelig større fravær enn menn; i forholdet 6,1:1,8. Størst fravær var det i aldersgruppen 25–34 år, fulgt av 35–44 år, 45–54 år, 16–24 år, og 55–69 år. Kvinner hadde størst fravær i næringen helse-/sosialtjenester, mens menn hadde størst fravær i næringen transport/lagring. Yrkesmessig hadde kvinner i gruppen førskolelærere størst fravær, mens menn med størst fravær tilhørte gruppen sosionomer, vernepleiere eller barnevernspedagoger.[12]

Årsaker til hodepine[rediger | rediger kilde]

Årsakene til hodepine kan være mange, men primære hodepiner har ingen påviselige underliggende sykdom. Spenningshodepine er en slik primær hodepine, og den dominerende årsaken til hodepine generelt. Sekundære hodepiner har en underliggende årsak, som for eksempel alkoholpåført hodepine (fyllesyke). Færre enn 1 % av dem som søker allmennlege for hodepinen sin har en underliggende sykdom som årsak. Dette er hodepiner som i hovedsak kan inndeles som to klasser; subakutte og akutte hodepiner. (Kilde: NHI)

Subakutte sekundære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Under oppgis noen vanlige årsaker til subakutte sekundære hodepiner.

Akutte sekundære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Under oppgis noen vanlige årsaker til akutte sekundære hodepiner.

Klassifisering av hodepiner[rediger | rediger kilde]

Tensjonshodepine (stresshodepine) er den mest vanlige formen for hodepine, og den genererer utallige fraværsdager verden rundt.

Den internasjonale standarden for hodepiner heter International Classification of Headache Disorders (ICHD), og arbeidene med å utvikle og vedlikeholde den uføres av en egen klassifiseringskomité i den verdensomspennende organisasjonen International Headache Society (IHS). Standarden ble også implementert av WHO i International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems fra versjon ICD-10. Gjeldende ICHD-standard ble publisert i Cephalalgia 25. januar 2018 og heter ICHD-3.[6] Den følger 30 år etter ICHD-1, som ble publisert første gang i 1988, og 14 år etter ICHD-2, som ble publisert i 2004. Arbeidene med den nye standarden startet alt i 2010. I 2013 lanserte klassifiseringskomitéen ICHD-3 beta, en midlertidig standard i påvente av den nye. Begrunnelsen var at det var betydelige endringer som var viktige å gjør tilgjengelig så tidlig som mulig.[6]

Det var opprinnelig meningen at ICHD-3 skulle ha referanser til neste versjon av ICD, altså ICD-11. Den var opprinnelig planlagt publisert i 2016, men det har kommet til så mye nytt at det har blitt store forsinkelser. IHS valgte derfor å publisere ICHD-3 uten disse referansene.[6]

IHS klassifisering ICHD-3[rediger | rediger kilde]

ICHD-3 er inndelt i seksjoner; del 1 omhandler primære hodepiner; del 2 omhandler sekundære hodepiner; del 3 omhandler kranielle nevropatier (ekstrakranielle hodepiner) og andre ansiktssmerter og hodepiner. I tillegg til de tre nevnte seksjonen inneholder ICHD-3 innledningsvis en hvordan bruke klassifiseringen og selve klassifiseringen som et hierarkisk tre. Til slutt er det en appendiks, hvis formål er å lettere kunne ekskludere feil og mangler ved tidligere utgivelser.[6]

Primære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Primære hodepiner utgjør del 1 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av fire grupper (gruppene 1–4). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er den primære sykdommen. Nedenfor vises gruppene med noen utvalgte eksempler på undergrupper eller former.[6]

Sammenligning av primærhodelidelser[rediger | rediger kilde]

Sammenligningen under bygger på artikler av Müller & Bekkelund (2011)[13] og Wei & Jensen (2018).[14] Legemidlene i kolonnene «Akuttbehandling» og «Profylakse» står oppført i prioritert rekkefølge, men er på ingen måte fullstendig. Det kan også være årsaker til at leger velger en annen rekkefølge eller legemidler som ikke står oppført i den prioriterte listen.

Type Varighet Ledsagende symptomer Intensitet Lokasjon Akuttbehandling Profylakse
Migrene 4 t.– 3 d. aura,
kvalme,
lys-/lydømfintlighet,
forverres av fysisk aktivitet		 moderat–kraftig ensidig,
kan bytte side		 - acetylsalisylsyre
- paracetamol
- diklofenak
- ibuprofen
- naproksen
- triptaner		 - amitriptylin

-β-blokkere
- flunarizin
- topiramat
- natriumvalproat -CGRP-hemmere

Tensjonshodepine episodisk 30 min.–1 uke
kronisk ≥ 15 d. per mnd. i 3 mndr.		 ingen spesielle mild–moderat ensidig eller
tosidig		 - acetylsalisylsyre
- ibuprofen		 - amitriptylin
Klasehodepine 15–180 min. autonome
ispiralt(a) til smerten		 kraftig–uutholdelig kraftig ensidig innenfor
samme klase		 - 100% oksygen
- sumatriptan s.c.
- zolmitriptan		 - verapamil
- steroider
Paroksysmal hemikrani 2–30 min. autonome
ispiralt(a) til smerten		 kraftig–meget kraftig ensidig – - indometacin
Hemicrania continua kronisk
(50 % av tiden)		 autonome
ispiralt(a) til smerten		 mild–meget kraftig
ved eksaserbasjoner		 ensidig - lidokain
(lokalbedøvelse eller
nerveblokk)		 - indometacin
SUNCT/SUNA 1–600 sek. autonome
ispiralt(a) til smerten		 moderat–kraftig ensidig – - lamotrigin
- topiramat
- gabapentin

(a) Ispiralt betyr på samme side som.

Treliste

Sekundære hodepiner[rediger | rediger kilde]

Sekundære hodepiner utgjør del 2 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av åtte grupper (gruppene 5–12). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er sekundær til andre lidelser (altså en påvisbar underliggende sykdom), for eksempel en tumor, blødning eller en annen skade.[6]

Treliste

Ekstrakranielle hodepiner[rediger | rediger kilde]

Ekstrakranielle hodepiner utgjør del 3 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av to grupper (gruppene 13–14). Dette er smertefulle kraniale nevropatier, og andre ansiktssmerter og andre hodepiner.[6]

Treliste

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Baraness L, Baker AM. Acute Headache. [Updated 2020 Feb 14]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan-. Available from: https://europepmc.org/books/NBK554510;jsessionid=9C907F2EA4A7E3E54F27BDFBF53A3626
  2. ^ a b Stovner, L. J., Nichols, E., Steiner, T. J., Abd-Allah, F., Abdelalim, A., Al-Raddadi, R. M., ... & Edessa, D. (2018). Global, regional, and national burden of migraine and tension-type headache, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet Neurology, 17(11), 954-976.
  3. ^ Stine Eriksen (2012) 10 typer hodepine – og hvordan du blir kvitt dem. TV2, 27.06.2012. Besøkt 2018-09-07.
  4. ^ Mari Rian Hanger (2015) Hodepine knyttes til lavt O2-opptak. Dagens Medisin, 2015-08-11. Besøkt 2018-10-01.
  5. ^ Linn K. Yttervik & Nanna Johannessen (2015) NTNU-studie: Ny forskning: Hodepine dobler risikoen for demens. VG, 16.12.15. Besøkt 2018-10-01.
  6. ^ a b c d e f g h Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  7. ^ a b WHO (2016) Headache disorders. World Health Organization, 8 April 2016. Besøkt 2018-09-20.
  8. ^ Lisbeth Nilsen (2018) – Vi vet det ikke fungerer bare å gi medisiner og håpe det går bra. Dagens medisin, 2018-04-20 09.03. 2019-09-24.
  9. ^ a b c Steiner, T. J., Göbel, H., Jensen, R., Lampl, C., Paemeleire, K., Linde, M., ... & Katsarava, Z. (2019). Headache service quality: the role of specialized headache centres within structured headache services, and suggested standards and criteria as centres of excellence. The Journal of Headache and Pain, 20(1), 24. DOI:10.1186/s10194-019-0970-7
  10. ^ a b c Stein Knardahl (2001) Kroniske smerter – gjør vi alt galt? Tidsskr Nor Legeforen 2001;121: 2620-3
  11. ^ a b c Trejo-Gabriel-Galan, J. M., Aicua-Rapún, I., Cubo-Delgado, E., & Velasco-Bernal, C. (2018). Suicide in primary headaches in 48 countries: A physician-survey based study. Cephalalgia, 38(4), 798-803. DOI: 10.1177/0333102417714477
  12. ^ NAV (2018) Hodepine, sykefravær. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø / NOA. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Besøkt 2018-09-06.
  13. ^ Kai Ivar Müller, Svein Ivar Bekkelund (2011) En kvinne med ensidig hodepine. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131: 693-5 doi: 10.4045/tidsskr.09.1406
  14. ^ Wei, D.Y. & Jensen, R.H. Neurotherapeutics (2018) 15: 346. DOI:10.1007/s13311-018-0618-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hodepine&oldid=23322419»