Traume

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Traume (fra gresk «skade, sår») er en skade på kroppen av enten fysisk eller psykisk karakter.

Fysisk traume[rediger | rediger kilde]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Fysisk traume er en mekanisk stimulus på kroppen (soma) som fører til fysisk skade av denne.

Psykisk traume[rediger | rediger kilde]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Psykisk lidelse som oppstår når en person blir utsatt for en ubehagelig og overveldende hendelse som strekker ut i tid.

Se også posttraumatisk stresslidelse.

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

For at et psykisk traume skal finne sted må personen oppleve en situasjon som oppfattes som svært ubehagelig og overveldende, gjerne med trussel om død eller om alvorlig skade. Det er vist at for at et psykisk traume skal kunne oppstå, må hendelsen strekke tilstrekkelig ut i tid til å kunne prege personen. Det er derfor vanligere med psykisk traume etter f.eks. tortur enn ved en fallulykke el.l, selv om begge kan innebære alvorlig trussel om død.

Traumatiske opplevelser fører til at deler av erfaringen om hendelsen ikke blir tilgjengelig for bevisst bearbeiding. Dette innebærer at personen kan ha fullstendig eller partielt hukommelsestap ang. hendelsen.

Symptomer og funn[rediger | rediger kilde]

Akutt fase[rediger | rediger kilde]

Personen reagerer med intens angst, hjelpeløshet eller redsel i forhold til situasjonen. Hos barn kan dette istedet ha gitt seg uttrykk i usammenhengende eller forstyrret atferd.

Kronisk fase[rediger | rediger kilde]

De kroniske fasene kan innebære flere aspekter i ulik grad og hyppighet:

  • Bruddstykker av de mest skremmende elementene i det en har opplevd kan bryte gjentatte ganger inn i dagliglivet som påtrengende minner i form av bilder, tanker eller persepsjoner, urovekkende drømmer eller mareritt. En føler stadig at en er tilbake i den samme situasjonen.
  • Følelse av uro ved aspekter som minner om traumet, og plages av mange fysiske manifestasjoner av uroen (hjertebank, svetting, tungpustethet). Dette kan føre til at man unngår tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med traumet. Likeledes vil en unngå aktiviteter, steder eller personer som vekker minner om traumet. Interessen for å delta i ellers viktige aktiveter er svekket.
  • Følelse av å være fremmedgjort overfor andre personer, og opplevelsen av at at følelsesbredden er sterkt innsnevret.
  • Redusert søvnkvalitet, nedsatt frustrasjonsterskel med økt irritabilitet, raseriutbrudd, konsentrasjonsproblemer, økt vaktsomhet og overdrevne reaksjoner på uventede stimuli (for eksempel høye lyder).
  • Tilstanden fører til generelt nedsatt livskvalitet, arbeidsevnen og lysten eller evnen til å delta i sosialt fellesskap svekkes.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]