Bayard Taylor Horton
| Bayard Taylor Horton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. des. 1895 Gate City | ||
| Død | 6. juli 1980[1] (84 år) Rochester | ||
| Beskjeftigelse | Nevrolog, forsker | ||
| Utdannet ved | University of Virginia og Mayo Graduate School of Medicine | ||
| Utdannelse | Bachelor of Science, Doctor of Medicine, Master of Science | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Medical Association og American College of Physicians | ||
Bayard Taylor Horton (født 6. desember 1895 i Gate City, Virginia, USA, død 6. juli 1980 i Rochester i Minnesota, USA) var en amerikansk nevrolog som var ansatt ved Mayoklinikken i Minnesota.
Karrière[rediger | rediger kilde]
Horton ble utdannet som Bachelor of Science og lege, begge ved University of Virginia i 1922.[2] I årene 1923–1925 tjenestegorde han som professor i biologi ved Emory and Henry College (University of Virginia) i Emory, Virginia. Fra 1925 tok han spesialisering og vant sin Master of Science i nevrologi ved Mayo Graduate School of Medicine (University of Minnesota).
Han ble ansatt ved Mayoklinikken i 1929 og jobbet der det meste av sin karriere. I gjennom mer enn 50 år forsket der på det hodepinefenomenet man i dag kjenner under navnet klasehodepine (CH), også kalt selvmordshodepine i Norge. Behandling med oksygen (O2) og parenteral (injisert) dihydroergotamin ble først utprøvd av ham. Medisinsk O2 regnes fortsatt som det mest effektive virkemiddelet til å stoppe et anfall av CH.[3] Klasehodepine var i mange år kjent som Hortons hodepine, men i 1952 ble benevnelsen endret til clusterhodepine, etter at den amerikanske nevrologen E. Charles Kunkle (1915–2005) oppdaget at anfallene kom i klaser.
I 1940 ble han utnevnt til leder av avdelingen for kliniske undersøkelser. I løpet av perioden 1937–1957 eksaminerte Horton 1 402 ulike pasienter for sin hodepine, etter at de hadde kontaktet ham.[2] Etter endt karriere ved Mayoklinikken i 1958 flyttet han til Sun City, Arizona, der han ble sentral i oppbygningen av seksjonen for medisinsk forskning ved Boswell Memorial Hospital.[3]
Horton var medlem av American Medical Association, og i perioden 1943–1944 var han president for Minnesota Society of Internal Medicine.[2] I 1974 ble han av American Association for the Study of Headache tildelt Distinguished Clinician Award for sin innsats.[2]
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Horton BT, Magath TB, Brown GE. « An undescribed form of arteritis of the temporal arteries » Proc Staff Meet Mayo Clin. 1932; 7: 700-701.
- «A new syndrome of vascular headache: results of treatment with histamine: preliminary report» With A. R. MacLean and W. M. Craig. Mayo Clinic Proceedings, Rochester, Minnesota 1939, 14: 257-260.
- «The use of histamine in the treatment of specific types of headaches» Journal of the American Medical Association, Chicago, 1941, 116: 377-83.
- «Histaminic cephalgia (Horton's headache or syndrome)» Maryland State Medical Journal, Baltimore, 1961, 10: 178-203.
Biografi[rediger | rediger kilde]
- (en) Pearce JMS, «Horton's syndrome», in Koehler PJ, Bruyn JW, Pearce JMS eds, Neurological eponyms, Oxford University Press, 2001, p. 322-329.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ WhoNamedIt.com, Whonamedit? doctor ID 1504, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Bayard Taylor Horton. Whonamedit? - A dictionary of medical eponyms. Besøkt 2018-10-07
- ^ a b Capobianco, D. J., & Swanson, J. W. (1998, September). Neurologic contributions of Bayard T. Horton. In Mayo Clinic Proceedings, 73:9, 912-915. Elsevier. DOI:10.4065/73.9.912
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata