Behandlingsrefraktær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Å være behandlingsrefraktær, også kalt terapiresistent og intraktabel, betyr at en pasient ikke får ønsket eller tilstrekkelig virkning i behandlingen av en bestemt lidelse. Det kan være ulike årsaker, som at eventuelle medikamenter ikke har tilstrekkelig virkning eller at de for store bivirkninger til at lidelsen lar seg kontrollere.[1] Det er også kjent at man kan bli behandlingsrefraktær som følge av langtidsbruk av bestemte medikamenter, for eksempel smertestillende legemidler. Likeledes kan noen være genetisk disponert.

Behandlingsrefraktære lidelser benevnes ofte som refraktær og navnet på lidelsen. For eksempel benevnes depresjon, epilepsi eller schizofreni som ikke lar seg kontrollere med medikamenter som refraktær depresjon, refraktær epilepsi eller refraktær schizofreni. Likeledes kan enkelte hodepiner som ikke lar seg behandle med medikamenter benevnes som refraktær kronisk klasehodepine.

Er man behandlingsrefraktær for en lidelse kan det allikevel finnes alternativer. For mange lidelser nervesystemet kan både nerveblokk og nervestimulator være både gode og langsiktige alternativer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kåss, Erik. (2018, 19. november). Refraktær. I Store medisinske leksikon. Hentet 20. januar 2019 fra https://sml.snl.no/refrakt%C3%A6r.