Samedrakt

Den unge musikkgruppen Duolva Duottar i tradisjonelle samedrakter.

En samedrakt for kvinne med tinntrådbroderi på kragen og tradisjonelt samisk koftesølv (koftehekter) foran.

Et mønster for tinntrådsbroderi til brystkledet på en svensk samisk mannskofte tilhørende Åsele i Västerbotten. Metalltråden som oftest brukes er av tinn.

Portrett, liten pike i samedrakt på ski i studio.

Samedrakt, samekofte eller bare kofte er norske navn på den samiske folkedrakten. På nordsamisk kalles den gákti, på sørsamisk gåptoe og på lulesamisk gáppte. Samedraktene brukes på tvers av landegrensene på Nordkalotten, på samme måte som samisk språk og andre kulturelle særtrekk. Form, farge og mønster på kofte og lue varierer stort fra distrikt til distrikt, og til en viss grad følger draktvariantene de samiske dialektene.

Beskrivelse

Samedrakten består av kofte med lange ermer, som bæres med belte. Mannskoften er kortere enn kvinnekoften. Luene er svært forskjellige for menn og kvinner. Det samme er skallebåndene på skallene i de områdene der disse blir brukt. Skallebåndene er også forskjellige for hverdag og fest. Opprinnelig ble koftene sydd i skinn, men i nyere tid har man brukt hjemmevevd eller industriprodusert stoff. I dag brukes klede (ullstoff), men koftene kan også syes i bomull og silke. Kofter og luer blir dekorert med bånd, blonder, tinntrådbroderier, kråkesølv og skinn. Pyntebånd kan finnes nederst på draktens hoved-del og ermer. Dekoren kan vise lokal tilhørighet, familietilhørighet og om man er gift eller ugift. Den kan også angi religiøs tilhørighet. I tillegg bæres noen steder søljer og sjal av ull eller silke.

Beltet kan ha søljer.

I vår tid bruker bare et fåtall samedrakten til daglig; den blir mest brukt som festdrakt eller ved spesielle anledninger.

Historikk

Opprinnelsen til den samiske drakttradisjonen med bukse og kofte er usikker. Noen har foreslått at drakten har røtter i den romanske mannsdrakten fra tidlig middelalder. Andre betviler et slikt slektskap fordi den europeiske middelaldermoten innførte bukser for menn og side kjortler for kvinner, et skille samene ikke har. Også samiske hodeplagg er klart forskjellige fra de hettetypene som var vanlig under middelalderen. Opphavet kan kanskje isteden føres tilbake til skyterne, et folk i antikken som levde nord for Svartehavet. Deres kledsel med bukser, kofte eller trøye, hette og snabelsko er kjent fra blant annet gamle greske framstillinger. Skyterne skal ha brakt buksene til Europa, særlig til folkene nord og øst på kontinentet, et særtrekk som ga dem tilnavnet braccatæ nationes («de buksekledte folkene») blant romerne.

Se også

• Kofte
• Skaller
• Komager

Eksterne lenker

• Norges bunader og samiske folkedrakter (avfotografert bok fra 1993 i Nasjonalbibliotekets arkiv)
• Om samekofter
• Om samedraktens historie
• Samisk ordliste for vev og klede