Alta-konflikten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alta-konflikten refererer til en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva, som var planlagt til å legge deler av bygda Masi (og dens kirke) under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterk redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.
Innhold |
[rediger] Tidslinje
- Foreløpige planer for utbygging, lages i 1968.[1]
- Organisasjonen Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi dannes 15. august 1970.[2]
- NVE kunngjør plan i oktober 1970.[3]
- Konsesjonssøknad leveres i 1974.[4]
- Organisasjonen Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget stiftes 12. juli 1978.
- På et møte i Alta, 16. januar 1979, varsles det om framtidig sivil ulydighet.[5]
- Over 6000 personer besøker Detsika-leiren, sommeren 1979.[6]
- Anleggsarbeide igangsettes i Stilla, og anleggsveien blokkeres 5. juli 1979.[5]
- 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter.[5] Arrestasjon og bøtelegging av 92 demonstranter, 17. september 1979.
- Sultestreik foran Stortinget, 8.–15. oktober 1979.
- «Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding» sa statsminister Oddvar Nordli, den 15. oktober 1979.[5]
- Stilla-leiren etableres, og Detsika-leiren (som var både en kulturmønstring og politisk verksted[7]) legges ned.[8]
- Stilla-leiren fjernes av 600 politifolk (nyttår 1981).[5]
- Ca. 800 demonstranter arresteres 14. januar 1981.[5]
- Sultestreiken i Oslo og Stockholm, begynnes av Ante Gaup samtidig som en leir i Gargia ryddes av politi, 21. januar 1981.[9]
- Anleggsarbeide gjenopptas ved Tverrelva 5. oktober 1981.[5]
- «Siste» aksjon 8. desember 1981.[5]
- Bro over Tverrelva blir forsøkt sprengt med én dynamittgubbe og flere (lys-)granater, av Niillas Aslaksen Somby, John-Reier Martinsen og en uidentifisert tredjeperson, 19. mars 1982.[10]
- Alta-kraftverket settes i drift i 1987.
[rediger] Minnesmerke
- Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».[11]
[rediger] Litteratur
- Alta - kraftkampen som utfordret statens makt av Lars Martin Hjorthol[12]
- Stormen om Stilla
[rediger] Film
- La elva leve! (dokumentarfilm fra 1980)
[rediger] Se også
- Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
- Sultestreiken foran Stortinget i 1979
- Sultestreiken i Oslo og Stockholm i 1981
[rediger] Kilder
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 187
- ^ *Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 16
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
- ^ a b c d e f g h http://naturvernforbundet.no/aktuelt_og_nyheter/import/25-aar-siden-alta-konflikten-article7324-796.html
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 38
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 39
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 41
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 122
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 159 og 160
- ^ Forfatteren Lars Martin Hjorthols beskrivelse, i hans bok, Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 174
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1280217.ece
