Fornorsking av samer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En samefamilie omtrent 1900, fotokromtrykk.

Fornorsking av samene må i videste forstand forstås som det press den samiske kulturen og levesettet har vært utsatt for fra den norske. Mer snevert brukes begrepet oftest om det press den norske staten, ofte i en grad av samarbeid med kristne miljøer og/eller den norske kirken, har øvet mot den samiske kulturen.

Motivene bak fornorskingen har variert fra de geopolitiske til de religiøse. I nyere tid har assimilasjon av den samiske minoriteten i det norske storsamfunnet vært den mest brukte uttalte begrunnelsen.

Fornorskningen av samene har lang tradisjon. Den har innebåret omfattende tiltak både for å tvangsassimilere samene i norsk kultur og for å utrydde den samiske kulturen, inkludert det samiske språket. I moderne tid har den norske staten offisielt anerkjent at fornorskingsprosessen mot samene har vært brutal.

Resultatet av fornorskningen er at en stor del av de personene som har (helt eller delvis) etnisk samisk bakgrunn i dag har norsk som morsmål og i mange tilfeller identifiserer seg som nordmenn og ikke som samer. Fornorskningen blir også sett som en forklaring på at mange personer som selv har etnisk samisk bakgrunn har negative holdninger til samisk språk og kultur.[trenger referanse]


Fornorskningspolitikken[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 1800-tallet ble ønsket om fornorskning av samene i Norge sterkere. Parallelt med den politiske striden for norsk selvstendighet fra Sverige fremmet politikerne tiltak for intern konsolidering, for å gjøre også samer og kvener norskspråklige. Dette var dels for å motvirke utenlandsk innflytelse i Finnmark og dels for å underbygge den norske kulturen generelt.

Fra 1880 sa språkinstruksen for skolen at all undervisning skulle forgå på norsk, og ikke på kvensk eller samisk.[1] Det gikk til og med så langt at lærerne fikk lønnstillegg for fremgangen i fornorskning av samiske og kvenske barn. På internatskoler var det ikke lov å snakke samisk eller kvensk.

En mer koordinert og systematisk fornorskning ble satt inn fra begynnelsen av 1900-tallet, samtidig som Norge ble en selvstendig nasjon. I denne perioden ble det forbudt å undervise på samisk, gudstjenester på samisk ble også forbudt og samisk ble aldri brukt av øvrighetspersoner som lensmenn, ordførere osv. På 1930-tallet nådde fornorskningsiveren en topp, og ønsket man å bli tildelt grunn for nyrydding, måtte man demonstrere at man hadde gode norskkunnskaper.

På den annen side førte nasjonalbevisstheten også til forståelse for den pressede situasjonen samene som kulturelt fellesskap stod i. I målreisingstidsskriftet Norsk Aarbok tok Per Fokstad og andre i 1923 til motmæle mot «måltyningi» av samene.

I 1924 foreslo også en samisk lærer begynner-opplæring på samisk, men myndighetene var negative. Samisk kultur var «noget der ikke fantes» svarte de.

Og de få advarslene hadde liten virkning. Barna ble samlet i internatskoler, hvor det kun var tillatt å snakke norsk, og myndighetene gav ikke mulighet for bruk av samisk i det offentlige. Resultatene lot heller ikke vente på seg; i folketellingen av 1930 oppgir over halvparten av befolkninga i Kvænangen enten samisk eller finsk som hjemmespråk, i 1950 oppgav én person å snakke samisk og én å snakke finsk. Samisk språk forsvant fra store områder, for eksempel er den særpregede dialekten som ble snakket på Kvaløya og Ringvassøya i Troms forsvunnet for alltid.

Følgene av fornorskingen[rediger | rediger kilde]

Hele fornorskingsprosessen har gjort stor skade på den gamle samiske urbefolkningen. Samene har opplevd diskriminering og undertrykkelse. Fremstående vitenskapsfolk sa for ca. hundre år siden at «den nordiske rase» hørte til «de mest verdifulle på jorden». Samene hørte naturligvis ikke til den gruppen. De ble sett på som barnslige og dumme av natur, noe som gjerne ble summert opp i det negativt beskrivende en lapp. Samene var en nokså ukjent kultur for den norske befolkningen og det var derfor lett å ta avstand fra det ukjente.

Som et resultat av den brutale fornorskningspolitikken og rasismen samene ble utsatt for fra nordmenns side har store deler av den samiskættede befolkningen intet forhold til den samiske kulturen og behersker ikke det samiske språket. Dette gjelder særlig sjøsamene. Mange tar avstand fra og skammer seg over sine samiske røtter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Børnene skal tale det norske sprog : (instruks fra Kirke- og undervisningsdepartementet i 1898 om bruken av finsk og samisk i skolen). I: Språk og språkundervisning. Årg. 13, nr. 3 (1980) – s. 58-61

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]