Sameland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Lappland» omdirigerer hit. Se også Lappland (andre betydninger).
Det samiske flagget representerer Sameland.
Sameland strekker seg over hele Nordkalotten.

Sameland (nordsamisk Sápmi, lulesamisk Sábme, sørsamisk Saemie) er den kulturelle regionen tradisjonelt bebodd av samer. Sameland ligger i Nord-Europa og omfatter de nordlige deler av Fennoskandia. Regionen strekker seg over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Selv i dette samiske kjerneområdet utgjør samene en minoritet på ca 5 %.- 10%

Samene i Norge, Sverige og Finland har sameting som politiske organ. Samiske organisasjoner fra alle fire land deltar i Samerådet.

Regionen har sitt eget fotballag, Same Spábbáčiekčanlihttu, som spiller i NF -Board, vant 2006 Viva World Cup og var vertskap for 2008 arrangementet.

Landskap og klima[rediger | rediger kilde]

Det meste av Sameland ligger nord for polarsirkelen. I vest finner man fjorder, dype daler, isbreer og fjell - det høyeste er Kebnekaise. På svensk side av Sameland preges av store elver. Lengst mot nordøst er det tundra, men uten permafrost.

Klimaet i Samland er subarktisk og vegetasjonen er derfor sparsom , bortsett fra i de mer skogrike traktene lengst mot sør. Den fjellrike vestkysten har betydelig mildere vintre og mer nedbør enn de store områdene i øst. Nord for polarsirkelen har Sameland mørketid i vintersesongen og midnattssol om sommeren. Tradisjonelt deler samer året i åtte sesonger.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Sameland har rike naturressurser - med et dyreliv av rein, ulv og bjørn i tillegg til et rikt fiske i sjø og elver. Man har også funnet verdifulle forekomster av mineraler - jernmalm på svensk side, kobber på norsk og nikkel og apatitt på russisk side.

De siste tiårene har man fått en økende erkjennelse internasjonalt og nasjonalt av at tradisjonell samisk bruk av naturressurser kan gi eiendoms- og bruksrettigheter[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om land og rettigheter til ressurser på Samtingets nettsted, lest 9.1.2014.