Bobil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bobil (fra tysk: Wohnmobil, også kalt campingbil på norsk) er en bil som er tilpasset et liv på reisefot, vanligvis med seng og vaske- og kokemuligheter. Bobiler brukes vanligvis til rekreasjon, men også som mobilt kontor eller som mobil bolig i yrkessammenheng.

Bobiler bygges vanligvis på chassiet til forskjellige typer varebiler og lette lastebiler. Bobilprodusenten setter på sine egne løsninger med bilfabrikkens produkt som basis.

Typer bobiler[rediger | rediger kilde]

Campingbil[rediger | rediger kilde]

Dette er ofte en vanlig varebil hvor innredningen er bygget om. Disse er den minste typen biler som vanligvis brukes til bobiler, og har som regel det meste av utstyret de større typene har, bare på mindre plass.

Halvintegrert[rediger | rediger kilde]

Halvintegrert kalles også profilbil. Denne typen leveres med forskjellige planløsninger, men ofte er fører- og passasjersetet vendbart, slik at de kan snus og fungere som stoler i salongen.

Alkovebil[rediger | rediger kilde]

Denne typen er den vanlige løsningen som gir flest sengeplasser. Denne har et overbygg over førerhuset som gir plass til to ekstra voksne sengeplasser.

Integrertbil[rediger | rediger kilde]

Her er førerhuset også bygget av bobilprodusenten. Dette gir bedre utnyttelse av plassen, og fører- og passasjersetet er som regel en del av salongen. Ofte har disse også såkalt senkeseng framme over førerplassen, noe som gir to ekstra sengeplasser. Denne løsningen er også dyrere, da det er mer fabrikasjon som må til fra bobilprodusentens side. På profil- eller alkovebiler er det bilprodusenten som har produsert førerhuset.

Andre typer[rediger | rediger kilde]

Bobiler bygges også på andre måter, noen ganger også som selvbygg av amatører. Vanlige løsninger er tilpasninger av busser eller lastebiler og avtagbare bo-moduler på pickuper.

Juridisk status[rediger | rediger kilde]

I Norge regnes bobil som motorvogn som hovedsakelig er innrettet til boformål. Bobiler avgiftsbelegges lavere enn personbiler, men for at man skal oppnå lavere avgift må en rekke krav være oppfylt: Campingrommet skal ha 130 cm eller mer i takhøyde, og skal være utstyrt med kjøkkenbenk og -skap, klesskap, liggeplasser for voksne personer og bord; antall sitteplasser skal ikke overstige 9 personer og antall registrerte sitteplasser kan ikke være flere enn antall liggeplasser.[1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FOR-2001-03-19-268 Forskrift om engangsavgift på motorvogner §2-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]