Naust
Naust (nøst) er et hus for oppbevaring av båter og fiskeredskaper. De ligger nesten alltid med ene gavlen mot sjø eller vann (eller mot støa hvis det er en krokstø). Denne gavlen har en stor dør med rom for å ta båten inn og ut.
I motsetning til sjøhus har tradisjonelle naust i Norge ikke ligget direkte ved sjøen, men gjerne noe over flomålet. Byggene har gjerne god lufting for at båt, garn, not, line og snøre skal kunne tørke innendørs. De har nesten aldri plankegulv, men har gulv som en del av stranden, eller fortsettelse av stranden, da altså sand-, stein- eller jordgulv. Dette antyder at naust er hus som er bygd over øvre del av en eksisterende båtstø.
De fleste naust har altså en båtstø ned mot sjøen. Dette er et ryddet område mellom naustet og sjøen eller vannet, og fungerer som landingsplass og glideflate for båten for å lette arbeidet når båten skal inn eller ut av naustet.
Innhold |
Etymologi[rediger]
Ordet naust kommer av norrønt nava, for 'skip', og sta å stå. Et naust er dermed en navarstad, eller et sted der skipet eller båten står.
Nausttyper[rediger]
Tradisjonelt har det vært tre nausttyper i Norge: Tømmernaust, steinnaust, og grindnaust. Det var ikke uvanlig å kombinere disse typene i ett enkelt bygg, og beliggenhet og tilgang til byggematerialer var gjerne avgjørende for hva som ble brukt. Et naust nyttiggjør seg i dag moderne byggeteknikker.
Tømmernaust[rediger]
Inne i fjordene der tilgangen på trevirke var god, har tømmernaust vært mest vanlige. Byggene var ikke uvanlig noe grovere bygget enn andre bygg, og gjerne lafta av grovhogget tømmer. Takkonstruksjonen bestod gjerne av sperretak, og var gjerne torvtekket. I overkant har sperrene vært samanhefta med sperrelås og bolt. På rafta lå sperrehakket i sperrehogget på raftestokkene. Raftestokkene ble holdt på plass av tverrbitene. Et vanlig mål for sperrelengda har vært 2/3 av bitelengda.
Steinnaust[rediger]
Ute ved kysten hvor det er det knappere tilgang til tre, finner vi de fleste gamle steinnaustene. Ikke uvanlig er tre av veggene i steinnaustet steinmur. Gavlen mot sjøen eller vannet er enten åpen eller har tredør. Over steinmuren er det gjerne ei tømra treramme, forankret med tverrgåande biter. Taksperrene er reist over denne ramma. Et steinnaust kan ha både hellelagde tak og torvtak. Står naustet i en bakke er de gjerne gravd inn i bakken i bakkant.
Grindnaust[rediger]
Et grindnaust krever mindre trevirke. Reisverket er sammensatt av grinder, der ei grind er to stavar, og like høye som naustet er tenkt, forankret av en tverrbite. Grindene står etter hverandre i naustet, med noen meters mellomrom. Et storbåtnaust har ofte 5 grinder. Konstruksjonen er forankret gjennom skråband og trenagler. I lengderetningen ligger raftehallen, som i tillegg til å holde sperrene, også bidrar til å binde sammen grindene.
Takene på grindnaust er gjerne dekket av torv, never, tro, vindskier og torvvol. Torvtak som har råtnet har blitt skiftet ut med nyere takkledning. Ytterveggene har ikke uvanlig blitt dekket med stående bordkledning. På Mørekysten har gjerne gamle båtsider blitt brukt til veggkledning. Noen grindnaust har også steinvegger.
Jektenaustene var ofte store grindnaust uten veggkledning.
Leidangnaust[rediger]
Restene etter leidangnaustene fra mellomalderen er gjerne steinmura tufter. Disse naustene har vært store. Kinsarviknaustet, som truleg rommet to leidangskip, har vært 34 meter langt og 13 meter bredt. Ved Steinkjer er det funnet tufter etter 40 meter lange naust. I tillegg til steinmurer ble det også brukt grindverk i disse naustene. Gulatingloven nevner i denne forbindelse både stav, stavlægje, sperre, torvol, vindskier, never og torv.
Naustrekker[rediger]
Naust står ofte samlet på de best egnede stedene langs fjæra. Stedene med god tilkomst og rolig sjøgang har vært prioritert. Også de som ikke har jord som grenser til sjø og vann har hatt behov for naustplass, det kan derfor bli mange naust på liten plass, og de står derfro gjerne i tette rekker, såkalte naustrekker.
I nyere tid har byggemåten og bruksmåten for det tradisjonelle naustet forandret seg. Selv om man fortsatt bruker den tradisjonelle definisjonen om lagring av båt og utstyr, finnes det ingen bestemt definisjon på hvordan et naust skal være utformet eller hva det skal brukes til, bortsett fra at det ikke skal være fritidsbolig; med andre ord brukes til overnatting.
Kultur[rediger]
Naustet er navnet på eit skuespill av Jon Fosse
Se også[rediger]
Kilder[rediger]
- Gulatingslovi, Oslo 1937
- Molaug, Svein: Vår gamle kystkultur, bind 1, Oslo 1985, ISBN 82-09-10214-1
- Færøyvik, Øystein: Vestlandsbåtar, Oslo 1987, ISBN 82-504-0857-8
