Molte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Multe»)
Denne artikkelen handler om en plante. For å lese om fiskegruppen, se multer.
Molte
Modent moltebær
Nomenklatur
Rubus chamaemorus
L., 1753
Populærnavn
molte
multe
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
SlektRubus
Økologi
Habitat: myr
Utbredelse:
Blomstrende multeplante.

Molte, eller multe, (dansk: multebær, svensk: hjortron) (Rubus chamaemorus) er en flerårig plante som kan bli snaue 30 cm høy og har en krypende jordstamme. Arts-epitetet chamaemorus kommer av det greske khamai («på marken», «lavt») og latin morus, morbær.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Blomstene er enkjønnete og sitter da på enten en hann- eller en hunnblomst. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av begerbladene, men som modne har de en vakker gul-oransje farge i flere nyanser.

Bladene er nyreformede, og lette å få øye på ute på myrene. Moltene begynner å blomstre i mai i syd, og i juni-juli i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene.

Moltefrukten er, i likhet med bringebær og bjørnebær, ikke et bær i biologisk forstand, men en samfrukt satt sammen av mange steinfrukter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Molter er vanlig på myrer, men forekommer i størst mengde nordpå i landet, der den også noen steder dyrkes kommersielt. Et godt år er det anslått at så mye som 16 000 tonn molter kan plukkes i Nord-Norge. Lenger sør i landet er det stedvis gode molteforekomster, mest i fjellet. Molte er fylkesblomst i Finnmark.

Moltene blomstrer ofte tidlig og kan derfor lett skades av sen nattefrost, og da uteblir fruktsettingen. Under spesielt gode vilkår kan man oppleve såkalte «molteår». I molteåret 1966 ble for eksempel den totale innsamlede bærmengde i Sverige anslått til ca. 1 200 tonn.

I 2023 ble det for første gang funnet moltebær på Svalbard etter den rekordvarme sommeren. Da botaniker Hanna Resvoll-Holmsen i 1908 kartla plantene på Spitsbergen, tok hun bilde av molteplanter; men det har ikke vært sikkert kjent om det også kom bær så langt nord.[1]

Molte i bruk[rediger | rediger kilde]

I Norge gir Friluftslovens § 5 allmennheten en generell rett til å plukke bær i utmark. Det er likevel gjort et unntak for molteplukking i Nordland, Troms og Finnmark. Her kan eier eller bruker av molteland nedlegge forbud mot at andre skal ta med seg molter fra det begrensede området. Det er likevel lov til å plukke molter som spises på stedet.[2] Alle har rett til å plukke multer på Finnmarkseiendommen.[3] Multefrukten anvendes mest til syltetøy eller multekrem, men kan også benyttes til likør. Kommunen Nesseby har en multe i kommunevåpenet. Den finske 2-Euro-mynten har et multebær med blader på den ene siden.

Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og molter i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen Nikel på russisk side av grensen er det målt høyere nivå av nikkel i blåbær og molter i området.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Polarmolte med bismak»
  2. ^ «Lov om friluftslivet (friluftsloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016. 
  3. ^ «Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016. 
  4. ^ Aspholm, Fongen, Myking (15. februar 2021). «Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020»Gratis tilgang begrenset til utprøving, abonnement kreves vanligvis. NIBIO Rapport, 6(178): 16. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]