Basalt
| Basalt | |
 |
|
| Hovedmineral: | plagioklas, pyroksen |
| Gruppe: | magmatisk |
| Tetthet i g/cm3: | 2,85 |
| Bruksområde: | veimateriale |
| Annet: | |
| Liste over bergarter | |
Basalt er en magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse. Basalt dannes ved vulkanske utbrudd relativt direkte fra Jordens mantel. Lavadekker av basalt utgjør omtrent 70% av Jordens totale overflate (land og havbunn) og store deler av overflaten til solsystemets steinplaneter (Merkur, Venus, Jorden med Månen – og Mars). Bergarten er helt dominerende i havbunnsskorpen, og dekker verdenshavene samt ligger som et dekke under grunnfjellet i kontinentene. Basalt er på kontinentalskorpen en dagbergart, magmaen har først størknet oppe på jordoverflaten ved lav temperatur og under lite trykk.
Gode eksempler er de store vulkanske lavasmelteprovinsene i De sibirske trappene i Sibir og De volhynske trappene i Ukraina og Hviterussland. Utbruddene har vært store og må ha hatt klimatisk betydning.
Basalt inneholder i hovedsak plagioklas (en type feltspat) og pyroksen. Den er grønn eller gråsvart og meget fint kornet. I Norge finnes den blant annet ved Holmestrand og i Vestfold. Brukes til veimateriale i knust form (pulver).
Søylebasalt [rediger]
Større utbrudd med basaltlava vil få en spesiell form for struktur i berglagene. Når basalten kjøles og størkner, vil den sprekke opp og lage pseudo-krystaller i form av lange, fortrinnsvis vertikale, søyler. Disse vil ha et tverrsnitt som et polygon, ofte sekskantet som cellene i en bikake. Hvis slike lag ligger opp i dagen, vil de danne en overflate som likner på et flislagt gulv med store, ujevne fliser. Der erosjonen har gravet seg inn sideveis i slike formasjoner, vil man kunne se søylene fra siden.
Slike spesielle bergformasjoner er kjente landemerker i flere land, slik som Giant's Causeway i Nord-Irland og Mount Ann i Southwest National Park i Tasmania.
Denne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
