Nordmenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nordmenn
Nordmenn
Antall
ca 5 millioner
(est. 12 millioner inkludert etterkommere)
Områder med stor befolkning
Norge Norge ca 4 100 000
USA USA ca 80 000 (4 700 000 inkl. etterkommere)
Canada Canada (ca 500 000 etterkommere)
Brasil Brasil (est. 150 000-350 000 etterkommere)
Argentina Argentina (est. 50 000-200 000 etterkommere)
Sør-Afrika Sør-Afrika (est. 65 000 etterkommere)
Sverige Sverige ~ 50 000[1]
Australia Australia ~ 33 000
Frankrike Frankrike ~ 2 000[trenger referanse]
Språk
Norsk
Religion
I Norge er nær 85 prosent av etniske nordmenn medlemmer av den evangelisk-lutherske statskirken.[2]
I Nord-Amerika er majoriteten av norsk-amerikanere lutheranere, og tilhører enten den mer liberale Evangeliske lutherske kirken i Amerika (ELCA) eller den konservative LCMS.[trenger referanse]
Relaterte etniske grupper
Dansker, svensker, islendinger, færøyinger, amerikanere og alle germanske folk

Nordmenn er i tradisjonell, etnografisk forstand beskrevet som et nord-germansk folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk og språklig nært beslektet med dansker, svensker og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.

Det finnes imidlertid mange definisjoner av betegnelsen nordmenn. I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn. Alle som bruker ordet nordmenn er altså ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn kan også deles i mindre grupper basert på hvilken landsdel de kommer fra, de største gruppene er: sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger.

Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA,[3] og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige[4]. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk».[5] Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»).[6]

Definisjoner og debatter[rediger | rediger kilde]

Befolkning i Norge og juridisk tilhørighet (statsborgerskap)[rediger | rediger kilde]

Nordmenn kan forstås som personer med norsk statsborgerskap eller personer som er bosatt og lever i Norge. Begrepet kan i dagligtale bli brukt om personer med en juridisk eller demografisk tilknytning til Norge, uavhengig av etnisitet, religion, språk, fødeland, familietilknytning eller andre karakteristika.

«Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet)[rediger | rediger kilde]

Slagordet «Norge for Nordmænd» på Maridalen skole 13. august 1905, da skolen var stemmelokale under folkeavstemningen om oppløsning av unionen med Sverige. Uttrykket har seinere fått en nasjonalistisk, ofte rasistisk betydning.
«Nordmann» som etnisk identitet har vært sterkt knyttet til Norge som en fri nasjonalstat. Her fra feiring en av 17. mai, som fikk ny betydning under og etter Tysklands okkupasjon 1940-1945.

Med "etnisitet" menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav. Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definerte, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende innvandring til Norge fra slutten av 1900-tallet.[7] I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til Norge, som foreksempel at man snakker norsk, eller noe strengere, har norsk som morsmål. En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i norrøn, katolsk og/eller protestantisk religionsutøvelse[trenger referanse]. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen nordmenn. I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres statsborgerskap eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav, selv om dette treffer dårlig i forhold til nasjonale minoriteter som samer og sigøynere. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser.

Mange vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles religion.[8] Uttrykket etniske nordmenn har ifølge Smith og Nolet på denne måten en nasjonalistisk forankring, da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså genetikk. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og heraldikk[8] (se biologisk definisjon). Nordmenn ansees eksempelvis i populærkulturen som etterkommere av vikingene, sammen med svensker, dansker, islendinger og færøyinger. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger.

Det er problemer knyttet til denne definisjonen av hva som kan kalles nordmenn. Den nasjonalistiske definisjonen inkluderer ofte kun personer som et typisk slikt utseende og tradisjoner. Samtidig kan de mangle relevante primæregenskaper som språklige, religiøse og andre typiske tilknytninger til landet. Andre ble da gjerne beskrevet som utlendinger eller fremmedkulturelle. Fokuset på felles avstamning - altså genetikk - baserer seg for det meste på mystiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og heraldikk.[8] På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i landets demografi ved den økende innvandringen. Samtidig opplevde man en endring i synet på andre kulturer og minoriteter. Globalisering, interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn.[9] Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk.[10] Særlig med tanke på barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen paradoksal.

Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn. For eksempel Kong Olav, sønn av danskfødte Kong Haakon og kåret til Århundrets Nordmann[11], er etter SSBs tidligere definisjoner en førstegenerasjons innvandrer, ikke en nordmann, da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn Kong Harald vil være en nordmann i tråd med SSB's tidligere ordbruk, siden han er en andregenerasjonsinnvandrer.

Språkrådets uttalelse om etniske nordmenn i 2006[rediger | rediger kilde]

Språkrådet uttalte i 2006 at «nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse'.[12] Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn.[13] Språkrådet modererte senere synspunktet, beklaget uttalelsen og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger.

Debatten ble utløst av en epost fra Språkrådet til Ny tid hvor Språkrådet blant annet skrev: «Vi tror at det ikke er noe behov for å erstatte "etniske nordmenn" med en annen betegnelse. Betegnelsen "etniske nordmenn" har oppstått på grunn av den store innvandringen i de siste tiårene. Før den kom, brukte en bare betegnelsen "nordmenn", og den betyr det samme som det som noen nå kaller "etniske nordmenn".»[14]. Uttalelsen førte til en opphetet debatt.[15][16]

Sylfest Lomheim, leder for Språkrådet uttalte senere til Aftenposten: «Men hvordan skal vi beskrive folk med en annen hudfarge som kan ha bodd her hele livet? Når blir man nordmann? - Det skal ikke jeg svare på. Gutt og mann er to forskjellige ting, men det er ikke lett å si akkurat hvor skillet går. Språk er ikke nødvendigvis presist, sier Lomheim»[17]. Språkrådet beklaget uttalelsene til Ny Tid om ordet «nordmann» og uttalte: «Språkrådet ønsker å understreke at ordet «nordmann» med rette kan brukes på flere måter. En trenger ikke være «etnisk norsk» for å kalle seg nordmann eller for å bli kalt nordmann. Etter som det norske samfunnet de siste tiårene har blitt mer mangfoldig, avspeiler dette seg også i betydningene og bruksmåtene til ordet «nordmann».»[18]

Leder for Høyre, Erna Solberg, skrev:«Språkrådet startet et språklig rabalder tidligere i høst. En medarbeider forsøkte å definere hva det vil si å være etnisk nordmann. Det gjør han nok ikke en gang til. Responsen var overveldende for direktør Sylfest Lomheim, som til slutt måtte gi opp i sine forsøk på å forklare hva Språkrådet egentlig mente. Det var ikke lenger så viktig å definere en etnisk nordmann. Jeg er enig men ham. Det er ikke så viktig.»[19]

Daværende utenriksministeren Jonas Gahr Støre konkluderte med: «En nordmann er en norsk statsborger. Som svar på sitt innledende spørsmål, "hvem er vi nordmenn?", sa Gahr Støre at sammensetningen av Norge bare i løpet av hans levetid har endret seg veldig og at vi trenger å utvide det norske "vi". - Å skille mellom "nordmann" og "etnisk nordmann" er søkt. En nordmann er en norsk statsborger, ferdig med det, mente utenriksministeren.»[20]

«Nordmenn» som biologiske gruppe (rase)[rediger | rediger kilde]

Begrepet rase (se utdypende artikkel om menneskerase) er ikke allment brukt på norsk, men folkeslaget nordmenn kan også defineres som en gruppe av arten mennesker som har rasemessige, dvs. fysiologiske fellestrekk. Denne bruken av ordet har vært vanlig brukt for å omtale majoritetsbefolkningen i forhold til andre distinkte etniske grupper, slik som samer. Det finnes imidlertid ingen kriterier for hvilke fysiske trekk eller kombinasjon av trekk som eventuelt skulle være kjennetegn for alle nordmenn. I biologisk forstand er det også vanskelig å forsvare den norske befolkningen som en egen populasjon, i og med at 15% – 20% av all inngåtte ekteskap mellom 1990 og 2001 i Norge var mellom en nordmann og en utenlandsk statsborger.[21] Nordmenn er biologisk sett også nærmest uadskillelige fra svensker og dansker. Rasebegrepet er blitt misbrukt – og lar seg lett misbruke – ideologisk og/eller politisk (se rasisme, nazisme). På grunn av dette har rasebegrepet stort sett falt ut av bruk, og begrepet «etnisitet» (som her blir brukt om kulturell gruppetilhørighet) har blitt tatt i bruk i stedet som en eufemisme for «rase».

Kulturhistorisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Vikingtiden og kongesagaene fikk en sentral plass i norsk historie og identitet under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Her Olav den helliges død (1859) etter Peter Nicolai Arbos romantiserende pensel.

Utdypende artikkel: Opphavet til befolkningen i Norge

Utdypende artikkel: Norges historie

DNA-studier viser at den skandinaviske befolkning, herunder nordmenn, stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra Europas sørligere breddegrader.[22]. Etter den siste istid for 9–10 000 år siden ble det skandinaviske landområdet befolket av jegere og samlere. For omkring 6 000 år siden innvandret deretter jordbrukere, muligens fra Sør-Europa, til Skandinavia. Først ble Danmark befolket, deretter Sverige og Norge. Jeger og samler-folkeslaget ble utryddet eller gikk opp i jordbruksbefolkningen. Med dyrehold og jordbruk følger bofasthet, samhold, innovasjon, organisert krigføring og sykdommer med. Derifra utviklet det seg blant annet aggressive krigerkulturer, som viking-kulturen. Vikingene bedrev nybygging, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet, og befolket i stor grad Færøyene og Island.

Rundt år 1000 ble nordmenn omvendt til kristendommen og kongeriket Norge oppsto ved samling av flere småkongeriker. Etter svartedauden på 1300-tallet og styre under Danmark ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge fram til løsrivelsen i 1814. Tysk var også et viktig språk i de Hansa-pregede områdene på vestlandet i denne perioden. 1800-tallet var også sentral i nasjonaliseringen av Norge og mye av ideene om nordmenn og den norske folkesjelen ble født i denne perioden, herunder romantiseringen av vikingtiden og den norske naturen. Som et av de aller fattigste landene i Europa, var det på denne tiden også en massiv utvandring av nordmenn til USA. Først på slutten av 1900-tallet fikk Norge en nevneverdig økning i innvandringen (annet enn fra naboland), da først fra Italia og Pakistan, og etterhvert fra en rekke ikke-europeiske sørlige land og fra Øst-Europa. Kombinert med en massiv oppgang i økonomi og levestandard fra slutten av 1900-tallet har dette skapt betydelige endringer i nordmenns levemåte og kultur.

Genetikk, kropp og utseende[rediger | rediger kilde]

Størrelse og bygning[rediger | rediger kilde]

Nordmenn som folkeslag tilhører den nord-Europeiske befolkningen, og skiller seg ikke ut fra andre skandinaver som svensker, dansker eller færøyinger av bygning og utseende. Sammenliknet med den øvrige befolkningen i verden er nordmenn som andre skandinaver relativt høye og storbygde. Årsakene er flere: Europeiske folkeslag har ikke utviklet mindre robust kroppsbygning etter slutten av neolittisk tid, i motsetning til andre folkegrupper.[23] Folkeslag i kaldt klima har dessuten generelt tyngre kroppsbygning enn sine slektninger i varmere strøk,[24][25] slik at de nordeuropeiske folkegruppene er blant de høyeste og tyngste i verden.[26] Eksempelvis kan det være vanskelig for nordmenn å finne sko og klær fra Sør-Europa som passer. Forskjellen mellom skandinaviske folkegrupper og de søreuropeiske folkene er avhengig både av genetikk og av kosthold, men har holdt seg relativt konstant siden steinalderen.[23]

Pigmentering[rediger | rediger kilde]

I likhet med andre nordiske folk tilhører nordmenn en gruppe ekstremt lyse folkeslag som finnes gruppert rundt Østersjøen.[27] Denne gruppen kjennetegnes ved å være lyse i huden, i noen tilfeller rødlett (fregnete). Den norske befolkningen befinner seg nord og vest for sentrum i denne folkegruppen, og har i gjennomsnitt noe mørkere hår- og øyenfarge enn det som er vanlig i Sør-Sverige. Fordelingen av farger på Østlandet likner i noen grad på den sør-svenske fordelingen, mens brun- og rødhårende varianter er vanligere i Trøndelag, og mørke til svarthårede folk er relativt sett vanligere i nord og vest. Men alle fargevariantene finnes i alle landsdeler. Imidlertid er de mørke hårfargene gjennomgående lysere enn hos ikke-nordiske grupper, inkludert sør-europeere. Øyenfargen hos nordmenn er vanligvis blå, gråblå eller grønn, brune og brungrønne øyne forekommer også, dog i mindretall.

Variasjon i pigmentering er av relativt gammel dato, og nevnes allerede i Rigstula, et dikt fra den den eldre Edda, der befolkningen representeres ved trell, bonde og jarl blir beskrevet som helholdsvis svarthårede, rødhårende og blonde.[28] Opphavet til befolkningen i Norge er flere innvandringsbølger i forhistorisk til tidlig historisk tid.[29] Den opprinnelige jeger-samlerkulturen fra etter siste istid har blitt supplert og delvis fortrengt av jordbrukskultur (muligens keltisk).[30] Den siste store innvandringen til landet var i forbindelse med folkevandringstiden på 400-tallet, som brakte gotere til landet, slik at Norges befolkning framstår som relativt uensartet. I tillegg kommer senere innvandringsbølger i middelalderen og hanseatertiden, som har bidratt til ytterligere tilskudd til befolkningen.

Genetikk[rediger | rediger kilde]

Undersøkelser av mtDNA, Y-kromosomer og klassiske autosomale markører hos nordmenn har vist at kvinnelig mtDNA og mannlig Y-kromosom er nærmest beslektet med sentral-europere og tyskere.[31] Etnisk norske sørlendinger skal være nærmest beslektet med nederlendere og dansker.[32] Andre har funnet at nordmenn er nærmest beslektet med svensker, dansker, tyskere og nederlendere.[33] På overordnet skandinavisk plan har DNA-studier vist at den skandinaviske befolkning, deriblant nordmenn, overveiende stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra Europas sørligere breddegrader.[30]

Nordmenn og norskættede utenfor Norge[rediger | rediger kilde]

Antallet personer med norsk arv rundt om i verden er vanskelig å fastslå eksakt. Enkelte hevder at det finnes så mange som 9,5 millioner mennesker av antatt etnisk norsk opprinnelse (se boks).

Vel så vanskelig er å fastslå antallet utvandrete nordmenn og etterkommere som fremdeles praktiserer norsk språk og kultur og således kan kalles norske, men i USA antas det i dag å bo opp mot 80 000 personer som snakker norsk, hvorav i hvert fall halvparten er nyankomne innvandrere (dvs. født i Norge).

Det finnes først og fremst tall over norske statsborgere bosatt i andre land, totalt rundt 160 000. En betydelig del av disse kan antas også å være etnisk norske, avhengig av definisjonen.

Land med flest bosatte norske statsborgere[rediger | rediger kilde]

Nordmenn og norskættede i USA[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norskamerikanere

Norskamerikanere er statsborgere i USA av norsk opprinnelse. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika[38].

Norske immigranter slo seg ned i USA hovedsakelig i midtvesten i andre halvdelen av 1800-tallet og de første tiårene i det tyvende århundre. I utgangspunktet har det for eksempel vært over 1 million mennesker i USA som snakket norsk som morsmål på begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sank antallet som følge av amerikanisering. Mange av deres etterkommere betegner seg som nordmenn og har et sterkt bånd til Norge, i mange tilfeller mer enn nordmenn i Norge, til tross for at kun mellom 50 – 80 000 av disse har norsk som morsmål og slik kan anses som norske i språklig forstand. Det finnes heller ikke lenger noen norskspråklig avis i USA, selv om det tidligere har vært hundretalls av dem i Øvre Midtvesten, og 600 000 hjem fikk norske aviser. Det har også vært 3 000 lutherske kirker som har brukt norsk som hovedspråk, mens det nå er to igjen, i Minneapolis og Chicago.

Det genetiske utgangspunktet har også blitt blandet ved at etniske nordmenn som har innvandret til USA ikke utelukkende har fått barn med andre nordmenn. En antatt norskamerikaner kan derfor når det kommer til stykket ha en kombinasjon som tilsier at de genetisk har nærere tilknytning til andre regioner.

Nordmenn i forhold til andre folk i Norge[rediger | rediger kilde]

Dels gjennom den norske statens ekspansjon og dels gjennom innvandring har flere andre folk enn nordmenn kommet til å leve i staten Norge. Blant disse finner man bl.a. samer og sigøynere, som er egne folkeslag med egne språk og kultur. Disse folkeslagene har, særlig fra 1800-tallet, blitt utsatt for fornorskingspress, dvs. et press om å overta nordmennenes språk og kultur (assimilasjon). Som konsekvens av dette har mange personer av samisk avstamning i dag norsk som morsmål og identifiserer seg som nordmenn. Det er også vanlig å ha blandet opprinnelse, slik at grensene mellom folkene ikke alltid er skarpe.

Film og litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SCB.se – Tabeller över Sveriges befolkning 2005 (Statistiska centralbyrån: Folkmängd efter födelseland 1900–2005 s. 18) (Besøkt 21. juli 2012)
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja
  3. ^ U.S. Census Bureau: "Ancestry: 2000 – Census 2000 Brief", artikkel av Brittingham og de la Cruz fra 2004
  4. ^ "Norsken lever, i USA", reportasje fra Språkteigen, NRK P2.
  5. ^ Se artikkelen Pomorhandel i avsnittet: Mer enn et handelssamkvem
  6. ^ Episode av språkteigen opprinnelig sendt 18. oktober 2009.
  7. ^ Erna Solberg: Om nordmenn og andre menn(esker)
  8. ^ a b c Ronald Nolet. «Om identitet og kultur i det moderne samfunn». Høgskolen i Østfold. Besøkt 09.10.2011. 
  9. ^ Reiseguru kritisk til nordmenns reisevaner
  10. ^ Norske nordmenn og Språkrådet
  11. ^ Olav 5 er århundrets nordmann
  12. ^ Brevet fra Språkrådet
  13. ^ Nyt Tid: Norsk, norskere, nordmann
  14. ^ Sitert fra: Artikkel fra ukeavisen Ny Tid 27. oktober 2006 Adresse: http://www.nytid.no?sk=8&id=3780 hentet 8. desember 2012 fra: http://omod.info/pdfs/271006NyTid.pdf
  15. ^ Se for eksempel Aftensposten, søk på etnisk nordmann i 2006 utgaven [[1]]
  16. ^ Se for eksempel Dagsavisen søk på språkrådet+nordmann 8. desember 2012 ( Hårreisende av Språkrådet, Nødvendig beklagelse, Vi er alle nordmenn, «Ord som sverter», Lomheim la seg flat ) http://www.dagsavisen.no/sok?query=språkrådet+nordmann
  17. ^ Fra artikkelen - Ikke kompetanse Publisert 04.nov. 2006 i Aftenposten, Sitat hentet 8. desember 2012 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Ikke-kompetanse-6433968.html
  18. ^ Sitert fra Språkrådet sin uttalelse publisert 15.11.06 http://www.sprakradet.no/nb-NO/Toppmeny/Aktuelt/Beklager/
  19. ^ Sitat hentet 8. desember 2012 fra Erna Solbergs blogg publisert 29.des.2006: http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html
  20. ^ Sitat hentet 8. desember 2012 fra: Vil ha folkets mening om norsk utenrikspolitikk en artikkel publisert 24. aug. 2007 i Uniforum nettavis for Universitetet i Oslo, ISSN1891-5825 (trykt utgave) ISSN 1991-5833 (nettutgave) http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/08/vil-ha-folkets-mening-om-norsk-utenrikspolitikk.html
  21. ^ Lien, B. (2004): Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge, Rapporter, No 1 – 2004, Statistisk sentralbyrå. figur side 60. ISBN 82-537-6550-9
  22. ^ Helena Malmström, M.Thomas P. Gilbert, Mark G. Thomas, Mikael Brandström, Jan Storå, Petra Molnar, Pernille K. Andersen, Christian Bendixen, Gunilla Holmlund, Anders Götherström, and Eske Willerslev. Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians. Current Biology, 2009; DOI: 10.1016/j.cub.2009.09.017
  23. ^ a b Ruff, C. (2002): Variation in Human Body Size and Shape. Annual Review of Anthropology no 31, side 211-232 doi: 10.1146/annurev.anthro.31.040402.085407
  24. ^ Roberts, D.F. (1978): Climate and Human Variability. Addison-Wesley Pubishing Company, 2nd utgave. No 34 i serien Addison-Wesley module in anthropology
  25. ^ Katzmarzyk, P.T., Leonard, W.R. (1998): Climatic influences on human body size and proportions: ecological adaptations and secular trends. American Journal of Physical Anthropology No 106, side 483–503
  26. ^ Eveleth, P.B. & Tanner, J.M. (1976): Worldwide Variation in Human Growth. Cambridge University Press, New York
  27. ^ Sweet, F.W. (2002): The Paleo-Etiology of Human Skin Tone, Essays on the Color Line and the One-Drop Rule, artikkel
  28. ^ [2] oversatt til nynorsk, fra Heimskrinla
  29. ^ Passarino, G; Cavalleri GL, Lin AA, Cavalli-Sforza LL, Borresen-Dale AL, Underhill PA (2002). «Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms». Eur. J. Hum. Genet., 10 (9), s. 521–9. doi:10.1038/sj.ejhg.5200834. PMID 12173029. 
  30. ^ a b Helena Malmström, M.Thomas P. Gilbert, Mark G. Thomas, Mikael Brandström, Jan Storå, Petra Molnar, Pernille K. Andersen, Christian Bendixen, Gunilla Holmlund, Anders Götherström, and Eske Willerslev. Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians. Current Biology, 2009; DOI: 10.1016/j.cub.2009.09.017
  31. ^ Passarino 2002
  32. ^ Dupuy 2005
  33. ^ Cavalli-Sforza 1994
  34. ^ Iht. det svenske Statistisk Centralbyrå.
  35. ^ 4300 norske studenter i Australia er ikke medregnet.
  36. ^ 6283 nordmenn er registrert av ambassaden i Berlin.
  37. ^ Ifølge Sjømannskirken bor det 5-7000 nordmenn kun i Stor-London.
  38. ^ folketelling i 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]