Næringsliv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Næringsliv er betegnelsen på summen av bedrifter og næringsdrivende som produserer varer og tjenester i et land. Næringslivet brukes språklig både om summen av bedriftene i et land, og om summen av (ledende) ansatte i de produserende bedriftene. Begreper son «næringslivets krav» og «næringslivets interesser» vil normalt beskrive interessene til eierne i bedriftene og de selvstendig næringsdrivende, i motsetning til de ikke-eiende lønnstakerne i de samme bedriftene. Offentlige virksomheter som sykehus, skoler, osv., regnes heller ikke til næringslivet, med unntak av statseide bedrifter som ellers opererer i et marked.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er den største organisasjonen for bedrifter i Norge, mens de ansatte i næringslivet i stor grad er organisert i ulike forbund i Landsorganisasjonen («LO Privat»). Innenfor tjenesteyting har NHO sterk konkurranse av hovedorganisasjonen Virke. Men alt næringsliv er ikke organisert - en god del små og mellomstore bedrifter er ikke organisert i noen næringsorganisasjon, og mange næringer og bransjer har begrenset organisering av arbeidstakerne. Selvstendig næringsdrivende enkeltpersonforetak, gårdsbruk og mindre fiskefartøyer utgjør et grensetilfelle hvor det

Næringslivet kan inndeles i ulike næringer, som igjen består av ulike bransjer. Disse begrepene er ikke presise. Statistisk sentralbyrå operer med den historisk vanlige tredelingen mellom primærnæringer (landbruk og fiske), sekundærnæringer (industri og håndverk), og tertiærnæringer (tjenesteyting). Det har vært foreslått å innføre en fjerde hovedgruppe av kvartærnæringer om næringer som formidler kunnskap og informasjon, men dette er ikke allment anerkjent. Hierarkiet av likeartede bedriftsgrupperinger i næringslivet er altså slik: Næringsliv - næring - bransje.

I det postindustrielle samfunnet har tertiærnæringenes andel av BNP økt i en lang rekke land. I avanserte og urbane stater som Singapore og Hong Kongkan tjenestenæringene utgjøre mer enn 90 prosent av sysselsettingen. I tradisjonelle landbrukssamfunn som landene i Sahel-beltet, kan primærnæringene ofte utgjøre mer enn 90 prosent av sysselsettingen. Den industrielle revolusjon1800-tallet innebar en sterk transformasjon av økonomien, ved at kapital og arbeidstakere forlot landbruket og fant nytt utløp i industrien. Med den såkalte andre industrielle revolusjonen på 1900-tallet ble tjenesteyting ledende, anført særlig av finansnæringen, transport og reiseliv, og senere IKT-næringen. I etterkrigstiden har tjenesteytende næringer inntatt en ledende stilling i avanserte økonomier.

Klassifisering av næringsliv[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å klassifisere næringslivet i tre deler:[1]

  1. Primærnæringer er næringer som fremstiller råvarer av jord og hav. Bedriftene og de næringsdrivende driver lite videreforedling av råvarene, denne foretas i industrien som er en del av sekundærnæringene.
  2. Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene. Sekundærnæringene har det til felles at de foredler eller bearbeider fysiske varer, og ikke tjenester. Likevel regnes visse typer tjenesteyting til sekundærnæringene, dersom de i stor grad omfavner fysiske produkter. Det viktigste eksemplet er bygg og anlegg.
  3. Tertiærnæringer, eller servicenæringer, er næringer som produserer og tilbyr tjenester. Disse tjenestene kan ytes overfor produsentene av råvarer eller industrivarer, eller de kan tilbys forbrukerne i form av varehandel eller distribusjon. De fleste tjenestenæringene tilbyr sine tjenester både overfor primær- og sekundærnæringenes bedrifter, og direkte overfor forbrukerne.

I normal dagligtale vil ikke offentlig tjenesteyting regnes som «næringsliv». Begrepene brukes likevel også på andre måter, eksempel brukes begrepet maritim næring om skipsfarts- og verftsnæringene med tilhørende tjenester, mens den maritime næringen i statistisk sammenheng inngår i transportnæringen.

Hierarkiet av næringer og bransjer kan framstilles slik, med hovedbasis i EU-standarden NACE (Nomenclature générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes)[2], men med betegnelsen «bransje» som erstatning for NACE-betegnelsen «næringsgruppe», og tilpasset bruken i norske næringsorganisasjoner:

Næring Bransje
Primærnæringene Landbruk Jordbruk, skogbruk
Fiske og fangst (Fiskeri og havbruksnæringen) Fiskeri, havbruk (akvakultur)
Sekundærnæringene Industri Kjemisk industri (sementindustri, farmasøytisk industri, oljeraffinering), mekanisk industri, maskinindustri, byggevareindustri, metallurgisk industri, elektronikkindustri, næringsmiddelindustri, tekstilindustri, skogsindustri (papirindustri, møbelindustri, trevareindustri), håndverk
Bygg og anlegg Byggebransjen, anleggsbransjen
Energinæringen Vann- og kraftforsyning (vannforsyning, renovasjonsvirksomhet, elektrisitetsproduksjon)
Bergverk Bergverk, olje- og gassproduksjon
Tertiærnæringene Varehandel Dagligvarebransjen, engroshandel, lagervirksomhet, elektronikkbransjen, e-handel
Transportnæringen Veitransport, lufttransport, skipsfart, bilbransjen
(Maritim næring) Skipsfart, skipsbygging
Reiselivsnæringen Hotell og restaurant (HoReCa), reisebyråvirksomhet, cruisevirksomhet
Informasjons- og kommunikasjonsnæringen (IKT) Informasjonsbransjen, post, forlagsvirksomhet, musikkproduksjon, medievirksomhet, telekommunikasjon, IT-bransjen (maskinvare, programvare, IT-tjenester)
Finansnæringen Bankvirksomhet, forsikringsbransjen, finansmekling, venturevirksomhet
Privat tjenesteyting Helsetjenester, eiendomstjenester (eiendomsmekling, m.m.), renholdsbransjen, sikkerhetsbransjen, bemanningsbransjen, konsulentvirksomhet, forskning og utvikling
Offentlig tjenesteyting


Kvartærnæringer[rediger | rediger kilde]

Begrepet Kvartærnæringer tas i økende grad i bruk som en samlende klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon.[3] Begrepet har ennå ikke blitt en del av den offisielle næringsgrupperingen som brukes av SSB. Disse næringene regnes der fremdeles som en del av tertiærnæringene. Kvartærnæringer omfatter vekstområder som inkluderer IT, forskning og informasjonsformidling (f.eks. bibliotek, media).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til næringsliv.
  1. ^ Standard for næringsgruppering 2009 (SSB)
  2. ^ Standard for næringsgruppering 2009 (SSB)
  3. ^ Brukt i artikkelen Ideologiske maktforhold i informasjonssamfunnet av Sigurd Skirbekk og Per Bakke, Sosiologisk Tidsskrift 1/1997
økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.