Næringsliv
Næringsliv er betegnelsen på den samlede økonomiske virksomheten i et land, eller innen et mindre område i et land.
Innhold |
Klassifisering av næringsliv [rediger]
Det er vanlig å klassifisere næringslivet i tre deler[1]:
- Primærnæringer er næringer som fremstiller råvarer: jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.
- Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene (over). Dette omfatter bergverk, vareproduserende industri, vann- og kraftforsyning, bygg og anlegg.
- Tertiærnæringer, eller servicenæringer, er næringer hvor produktet er en tjeneste, typisk formidling av produkter fra primær- og sekundærnæring. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten – dvs. produktet – er å frakte noe fra et sted til et annet. Til tertiærnæringene regnes: varehandel, hotell og restaurant, transport, lagring, kommunikasjon, bank, finans, offentlig og privat tjenesteyting. I det postindustrielle samfunnet vil tertiærnæringenes andel av BNP øke.
Kvartærnæringer [rediger]
Begrepet Kvartærnæringer tas i økende grad i bruk som en samlende klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon[2] .[3] Begrepet har ennå ikke blitt en del av den offisielle næringsgrupperingen som brukes av SSB. Disse næringene regnes der fremdeles som en del av tertiærnæringene. Kvartærnæringer omfatter vekstområder som inkluderer IT, forskning og informasjonsformidling (f.eks. bibliotek, media).
Bedriftsøkonomi [rediger]
Hver enkelt bedrift innenfor næringslivet ledes etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Den vitenskapelige teorien omfatter mikroøkonomi. Politikken i etterkrigstidens Norge kalles blandingsøkonomi.
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ * Standard for næringsgruppering 2002 (SSB)
- ^ Ordboksdefinisjoner til Cappelens nettressurs i Geografi
- ^ Brukt i artikkelen Ideologiske maktforhold i informasjonssamfunnet av Sigurd Skirbekk og Per Bakke, Sosiologisk Tidsskrift 1/1997