Islandsvalmue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Islandsvalmue
En islandsk «underart» P. r. subsp. stefanssonii
En islandsk «underart» P. r. subsp. stefanssonii
Vitenskapelig(e)
navn
:
Papaver radicatum
Rottb.
Norsk(e) navn: islandsvalmue, fjellvalmue
Hører til: valmue,
valmuefamilien,
Ranunculales
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: kalkrike steder med grus og stein til fjells
Utbredelse: De skandinaviske fjellene, Island, Færøyene
Underarter:

Islandsvalmue, eller fjellvalmue, er en valmueart med en innviklet taksonomisk historie. I denne artikkelen følges Artsdatabanken som bruker «islandsvalmue» om arten Papaver radicatum, og «fjellvalmue» om nominatunderarten P. r. subsp. radicatum. Det er nå vist at nesten alle norske fjellvalmuer tilhører nominatunderarten.

Denne planten har en flerårig rosett med flikete blad ved bakken. Blomstene sitter enkeltvis på enden av lange, hårete, bladløse stengler. Blomstene er som regel smørgule, men kan være blekgule eller lyst rosa. Melkesaften har hvit eller gul farge. Den vokser på rasmark, fjellrygger og berg, men kan også finnes i vegskjæringer og på elvebredder og grusører.

Alle underarter av islandsvalmue ble i 2001 fredet i Norge. I Norsk rødliste for arter 2010 er likevel arten islandsvalmue og underarten fjellvalmue vurdert som «livskraftig». Dette skyldes at fredningen ble gjort før de fleste underartene ble slått sammen.

Utbredelse og taksonomi[rediger | rediger kilde]

Islandsvalmue tilhører seksjonen Meconella i valmueslekten (Papaver). Andre arter i samme seksjon er kolavalmue, polarvalmue, alpevalmue og sibirvalmue. Disse valmuene vokser i Arktis og i høyfjellet lenger sør. Polyploidi er vanlig, akkurat som hos mange andre arktiske planter. Avgrensingen mellom de ulike artene er omstridt, og i amerikansk litteratur hevdes det ofte at Papaver radicatum har en sirkumpolar utbredelse i Arktis. Den høyarktiske svalbardvalmuen har av og til blitt regnet hit som underarten P. r. subsp. polare.

Arten ble beskrevet av Christen Friis Rottbøll i 1770, men det er uklart om Rottbølls type kom fra Island eller Grønland. Norske og russiske forskere mener nå at P. radicatum hovedsakelig skal brukes om valmuer fra de skandinaviske fjellene, Island og Færøyene med dekaploid kromosomtall (2n=70). Læstadiusvalmue er oktoploid (2n=56), men står genetisk så nært P. radicatum at den regnes til samme art. De oktoploide valmuene med sirkumpolar utbredelse skal kalles P. lapponicum.

Islandsvalmue er svært variabel avhengig av voksestedet. Skandinaviske forskere, som Rolf Nordhagen og Gunvor Knaben, mente at det fantes ti underarter i Skandinavia og tre–fire på Island og Færøyene. De mente også at denne oppsplittingen måtte ligge langt bak i tid, og at fjellvalmuene hadde overlevd istiden i adskilte skandinaviske refugier. Dette er et av kronargumentene for den såkalte overvintringsteorien.

Molekylærgenetikk og kladistikk har utviklet seg mye etter Knabens arbeider. Nye studier basert på biokjemi og multivariat analyse av morfologiske trekk viser at mangfoldet av fjellvalmuer er mindre enn en trodde. Det regnes nå bare med to underarter av islandsvalmue: fjellvalmue og læstadiusvalmue. Den sistnevnte ble tidligere ofte regnet som en egen art.

Tidligere underarter[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser de tidligere underartene av islandsvalmue som nå betraktes som ugyldige.

Norsk navn Vitenskapelig navn Utbredelse
Avkovalmue P. r. subsp. avkoënse Nordreisa
P. r. subsp. faeroënse Færøyene
Trollheimvalmue P. r. subsp. gjaerevollii Trollheimen
Grøvudalsvalmue P. r. subsp. groevudalense Sunndalsfjella
Tromsvalmue P. r. subsp. hyperboreum fra Saltdal til Nordreisa, også inn i Sverige
Jotunheimvalmue P. r. subsp. intermedium Jotunheimen
P. r. subsp. islandicum Island
Stjernøyvalmue P. r. subsp. macrostigma Stjernøya, Seiland og ved Øksfjord
Øksendalsvalmue P. r. subsp. oeksendalense Øksendal i Møre og Romsdal
Dovrefjellvalmue P. r. subsp. ovatilobum Dovrefjell
Urvalmue P. r. subsp. relictum Vang i Valdres, Lærdal i indre Sogn
P. r. subsp. stefanssonii Island
P. r. subsp. steindorssonianum Island
Svartisvalmue P. r. subsp. subglobosum Helgelandsbukken

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]