Kirurgi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kirurgi omhandler medisinske operasjoner og læren om hvordan de utføres. En kirurg er en person som er opplært i faget og som utfører operasjoner. En kirurg har enten lege-, tannlege- eller veterinærutdannelse, avhengig av felt. De har vanligvis spesialisert seg på operativ behandling av sykdommer og misdannelser.

Å utføre medisinske operasjoner skriver seg fra langt tilbake i tiden. Fra steinalderen kjenner man til at visse inngrep ble utført. I oldtidens Egypt, Hellas, India og Kina ble forskjellige kirurgiske behandlinger utført av leger, og man fikk undervisning i operasjoner på læreanstalter. Kirurgiens historie har dog vært meget labil frem til 1800-tallet. Mange steder fulgte man langt mer primitive og endog skadelige behandlingsmetoder. Noen steder kunne en barberer for eksempel bli tilkalt for å amputere lemmer, og det ble ofte gjort uten noen form for bedøvelse. I de siste århundrene kom legevitenskapen mye lenger. Likevel var visse tvilsomme behandlingsmetoder utbredt til ganske nylig, som for eksempel lobotomi. I tiden etter annen verdenskrig ble kirurgien revolusjonert, både på grunn av bedre bedøvelsesmetoder og ikke minst innføringen av antibiotika.

I nyere tid har plastisk kirurgi blitt mye omtalt. Det utføres enten av kosmetiske årsaker for å forskjønne deler av en menneskekropp, eller av medisinske, for eksempel for å dekke til eller utbedre skader.

Nyere medisinske instrumenter har ført til for eksempel kikkhullskirurgi (bl.a. artroskopi).

Se også[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.