Overhoffretten

Overhoffretten var den høyeste domstol i Norge i årene 1667–1797. Den ble opprettet ved kongelig forordning av 14. mars 1666 og erstattet den tidligere norske herredagen. Øverste rettsinstans i det samlede Danmark-Norge var imidlertid fram til 1814 Højesterett i København som kom i 1661, men det var bare i helt spesielle tilfeller at saker kunne ankes videre til Høyesterett.

Overhoffretten besto av ni medlemmer. Foruten riksstattholderen, visestattholderen eller stiftamtmannen i Christiania og justitiarius (som var formann) besto retten av tre høyere embetsmenn og oppnevnte lagmenn. Retten var beslutningsdyktig med fem til stede.

Fra de lavere rettsinstansene lagtingene og rådstuerettene kunne både sivile og kriminelle saker innankes for Overhoffretten, men straffesakene ble prioritert. Overhoffretten møttes én gang om året i Christiania i egne lokaler på Akershus festning.

Som en forenkling ble både Overhoffretten, lagtingene og rådstuerettene avskaffet ved kongelig forordning av 11. august 1797 og landet fikk i stedet en stiftsoverrett i hver av de fire stiftsbyene. En eventuell anke fra disse måtte til Højesterett i København. Slik mistet Norge det å ha en egen øverste nasjonal domstol.

I tråd med sammenblandingen av offentlige og private interesser som lenge var vanlig, var ofte assessorene (dommerne) i Overhoffretten involvert i utstrakt privat næringsvirksomhet ved siden av.