Leonard Cohen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leonard Cohen 1988. (Foto: Roland Godefroy)

Leonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Montreal, Canada) er en canadisk forfatter, låtskriver, sanger og gitarist, bosatt i USA.

Han debuterte som poet i 1956 og har siden utgitt flere diktsamlinger, to romaner og en rekke musikkalbum. I tillegg til sin egen diskografi har andre artister gjort over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire».

Cohen har gjennom sin karriere nytt større suksess i Europa og i hjemlandet Canada enn i USA. Han opptrådte i Norge (Bergen og Halden) i august 2012 og sist i Oslo Spektrum 20. august 2013.

Tekstene spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk. Sangene har av mange blitt oppfattet som depressive, noe en anmelder satte på spissen da han skrev at platene hans burde selges sammen med barberblad. Etter at stemmeleiet sank i løpet av 1980-årene, har Cohens dype stemme og lyse kvinnelige korister nærmest blitt et varemerke.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Leonard Cohen ble født inn i en jødisk middelklassefamilie i Montreal i Quebec-provinsen i Canada. Jødedommen har spilt en betydelig rolle i hans senere åndsverk.

Han debuterte som forfatter i 1956 med diktsamlingen Let Us Compare Mythologies, og ga deretter ut en rekke diktsamlinger og romaner. I 1960-årene bodde han vekselvis i Nord-Amerika og på den greske øya Hydra, hvor han kjøpte et hus og etter hvert flyttet sammen med den norske kvinnen Marianne Jensen (senere Ihlen), som senere inspirerte sangen «So Long, Marianne». Hun er avbildet i dette huset på baksiden av omslaget til platen Songs from a Room. Marianne var tidligere gift med forfatteren Axel Jensen, og modellen for «Lorenzo» i romanen Joacim (1961) er ifølge Jensen Leonard Cohen.[1]

Cohens bøker ble godt mottatt av kritikere og publikum – men de betalte ikke husleia, som han selv formulerte det. Han tonesatte diktene sine. Judy Collins, som hadde spilt inn noen av sangene hans, overtalte ham til selv å fremføre dem offentlig – og i 1967 debuterte han som plateartist på Columbia Records med albumet Songs of Leonard Cohen.

Samlingen Selected Poems ble tildelt den canadiske generalguvernørens litteraturpris i 1969, men Cohen takket nei.

I 1986 hadde han en gjesteopptreden i en episode av fjernsynsserien Miami Vice.

I 1988 sørget albumet I'm Your Man, som toppet VG-lista dette året, for et kommersielt comeback. Kirkelig Kulturverksted lanserte i 1993 hyllestalbumet Hadde månen en søster: Cohen på norsk.

I 1994 trakk Cohen seg tilbake til Mount Baldy Zen Center i California, et kloster for rinzai zen-buddhisme. Etter to år ble han ordinert som munk og fikk navnet Jikan, den tause. Mot slutten av oppholdet slapp hans livslange depresjon taket, og han forlot klosteret i 1999 og slo seg ned i Los Angeles.

I 2005 havnet Cohen i en opphetet rettstvist med sin forhenværende forretningsfører og et amerikansk investeringsselskap pga. mislighold av artistens pensjonsfond. Han ble tilkjent erstatning, men fikk ikke tilbake pengene.

I 2006 utgav kjæresten Anjani Thomas soloalbumet Blue Alert, som de skrev og produserte sammen.

Cohen ble i 2008 tatt opp i Rockens æresgalleri med følgende ord fra Lou Reed: «Without question one of the most important and influential songwriters of our time, a figure whose body of work achieves greater mystery and depth as time goes on.»

Et nytt studioalbum fra Cohen har vært under produksjon, og siden 2008 har han turnert Nord-Amerika og Europa. Han innledet sin verdensturne i Canada i mai 2008, offisielt i Toronto 6. juni og opptrådte i Norge fire ganger i 2008–2010.

Konsertopptredener i Norge[rediger | rediger kilde]

Oversikt over alle konserter: [1]

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1956: Let Us Compare Mythologies, dikt
  • 1961: The Spice-box of Earth, dikt
  • 1963: The Favorite Game, roman (på norsk 1972: Yndlingsleken)
  • 1964: Flowers for Hitler, dikt
  • 1966: Beautiful Losers, roman (på norsk 1973: Skjønne tapere)
  • 1966: Parasites of Heaven, dikt
  • 1968: Selected Poems: 1956–1968, utvalgte dikt (samt noen nye)
  • 1972: The Energy of Slaves, dikt (på norsk 1989: Slavenes energi)
  • 1978: Death of a Lady's Man, dikt
  • 1984: Book of Mercy, dikt (på norsk 1985: Nådens bok)
  • 1993: Stranger Music, utvalgte (og omskrevne) dikt og sanger
  • 2006: Book of Longing, dikt og tegninger (på norsk: Lengselens bok, gjendiktet av blant andre Frode Grytten, Ragnar Hovland, Nils-Øivind Haagensen, Linda Klakken, Per Ivar Martinsen og Lars Lillo-Stenberg)

Cappelen gav i 1988 ut samlingen Kjærlighet og hat: utvalgte dikt, til norsk ved Håvard Rem (som også gjendiktet The Energy of Slaves).

En upublisert roman, The Ballet of Lepers, er deponert hos universitetsbiblioteket i Toronto.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

(alle på Columbia Records)

De tre første albumene kom i remastret utgave med bonusspor i 2007.

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1975: The Best of Leonard Cohen
  • 1997: More Best of Leonard Cohen
  • 2002: The Essential Leonard Cohen (dobbeltalbum)

Innspillinger gjort av andre artister[rediger | rediger kilde]

Det finnes over 2 000 cover-innspillinger av Cohens sanger.[2] Et lite utvalg:

Hyllestalbum[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

  • 1987: Famous Blue Raincoat, Jennifer Warnes
  • 1991: I'm Your Fan (Tribute to Leonard Cohen), diverse artister
  • 1993: Hadde månen en søster: Cohen på norsk, diverse kvinnelige artister akkompagnert av CC Cowboys
  • 1995: Tower of Song: The Songs of Leonard Cohen, diverse artister
  • 2002: Leonard Cohen på svenska, Jan Erik Lundqvist
  • 2006: Leonard Cohen: I'm Your Man, diverse artister

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sitater[rediger | rediger kilde]

  • «I don't consider myself a pessimist at all. I think of a pessimist as someone who is waiting for it to rain. And I feel completely soaked to the skin.» (The Daily Telegraph 1993)
    • Norsk oversettelse: «Jeg regner ikke meg selv som pessimist i det hele tatt. Jeg anser en pessimist som en som venter på at det skal begynne å regne. Og jeg føler meg fullstendig våt til skinnet.»
  • «Now, I don't want to give you the impression that I'm a great musicologist, but I'm a lot better than what I was described as for a long, long time; you know, people said I only knew three chords when I knew five.» (BBC Radio 1FM 1994)
    • Norsk oversettelse: «Nå vil jeg ikke gi deg inntrykk av at jeg er en stor musikkviter, men jeg er mye bedre enn jeg ble omtalt som i lang, lang tid; du vet, folk sa jeg bare kunne tre akkorder mens jeg kunne fem.»
  • «I feel that, you know, the enormous luck I've had in being able to make a living, and to never have had to have written one word that I didn't want to write, to be able to have satisfied that dictum I set for myself, which was not to work for pay, but to be paid for my work – just to be able to satisfy those standards that I set for myself has been an enormous privilege.» (samme)
    • Norsk oversettelse: «Jeg føler at det enorme hellet jeg har hatt i å kunne tjene til livets opphold, og det aldri å måtte skrive ett ord jeg ikke hadde lyst til å skrive, å være i stand til å tilfredsstille det kriterium jeg satte for meg selv: Ikke å arbeide mot betaling, men å få betalt for arbeidet mitt – bare det å kunne tilfredsstille de standarder jeg satte for meg selv har vært et enormt privilegium.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom Eide Outsiderens posisjoner : Axel Jensens tidlige forfatterskap – Universitetsforlaget (1991)
  2. ^ Jarkko Arjatsalo, Anne Riise, Ken Kurzweil, «A Thousand Covers Deep: Leonard Cohen Covered by Other Artists» (The Leonard Cohen Files, besøkt 15.5.2011)
  3. ^ 2011 Prince of Asturias Award for Letters, The Prince of Asturias Foundation.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]