Hippie
Hippie er en tilhenger av hippiebevegelsen, en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en videreutvikling av beat-generasjonen og ungdomsopprøret i USA da. Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarn», protesterte mot det materialistiske samfunnets fokus på forbruk. Hippiebevegelsen var både en politisk og kulturell alternativbevegelse, en motkulturell grasrotbevegelse, med mer eller mindre tydelige ideologiske ideer, symboler og stiluttrykk. For mange var rockemusikk, dop og en friere livsstil uavhengig av det vestlige samfunnets gamle tradisjoner særlig viktig.
Innhold |
[rediger] Ordbakgrunn
Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk beatnikslang for en person som var «med i tiden». Ordet hippie opptrer i Jack Kerouacs roman På kjøret (On the Road) fra 1957. En av tidens store slagord ble skapt av Timothy Leary i The Human Be-In: Turn on, tune in and drop out.
[rediger] Kjennetegn
|
I tillegg til de motkulturelle verdiene, rockemusikken og narkotikaromantikken, var hippiebvegelsen preget av en spesiell visuell stil og fri, fargerik klesdrakt. Hippiene hadde gjerne langt, utslått hår, gikk barbeint og med løse, vide plagg, ofte av naturmaterialer. Bildet viser en «moderne» hippie med fargede bånd innflettet i dreads-frisyren.
Ett av kjennetegnene for hippiene var at de var imot den materielle grådigheten i samfunnet og at de ikke stolte på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen. Hippiene var ikkevoldelige og antimilitaristiske. Deres motto var Make love, not war («Elsk, ikke krig»). Derfor var den amerikanske Vietnamkrigen et symbol på det de var imot, en fortsettelse av all elendigheten fra andre verdenskrig, med konsentrasjonsleirene og atombombene over Nagasaki og Hiroshima. Antimilitarismen var således et element i generasjonskløften. Krigsheltene var dårlige forbilder. Hippienes lange hår markerte både opposisjon til den eldre generasjon og for å vise avstand til de kortklipte amerikanske soldatene. Det lange håret var et symbol slik også blomster var et tegn på fred og harmoni, og derfor ble hippiene også kalt for blomsterbarn. Begge kjønn gikk barbent, hadde blomster i håret og rundt halsen og fargerike klær. Musikk var også viktig, og mange begynte selv å spille gitar. Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og naturen rundt. Hippiebevegelsen var også utgangspunktet for omfattende kulturell og kunstnerisk nyskaping, spesielt innen musikk, men også innen billedkunst, litteratur, film, tegneserier og alle mulige hybrider av disse, ofte beskrevet som undergrunnsstil eller underground. Bruk av cannabis som erstatning for alkohol og etter hvert også psykedeliske stoffer som LSD og meskalin som midler til selvutvikling og «kosmisk innsikt» var en viktig del av hippenes alternative livsstil. Hippier holdt ofte til i Slottsparken i Oslo på den tiden. Den store hippiebevegelsen ebbet ut mot slutten av 1970-tallet i møte med punk-kulturen. Bevegelsen møtte også delvis motstand i de mer partipolitisk bevisste ungdomsbevegelsene i samme tiår. |
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Se også
- Cannabis
- LSD
- Gateavisa
- Vannbæreren
- Bob Dylan
- Pink Floyd
- Grateful Dead
- Jesusbevegelsen
- Janis Joplin
- Jimi Hendrix
- Beatnik
- Woodstock
- The Doors
- Jefferson Airplane
- Beat-generasjonen
- The Beatles
- John Lennon
- Paul McCartney
- The Rolling Stones
- Hipster
| Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Hippie |