DVD
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DVD (Digital Versatile Disc eller Digital Video Disc) er et optisk digitalt platelagringsformat. DVD-platene har samme fysiske dimensjoner som CD-plater, men lagringen er utført i et annet format, og med større tetthet slik at DVD-platene har mye større lagringskapasitet enn CD-platene. Data på DVD kan også lagres i to lag, noe som dobler kapasiteten og gjør formatet godt egnet til distribusjon av filmer og TV-serier. Den offisielle DVD-spesifikasjonen blir ivaretatt av organisasjonen DVD-forum.
Det finnes flere ulike bruksområder for DVD-platene, for eksempel som medium for film, musikk og dataprogrammer, og platene omtales derfor gjerne med et dobbeltnavn som gjenspeiler medieinnholdet. De mest kjente DVD-typene er DVD-Video (som er det formatet som i dagligtale omtales som "DVD"), DVD-Audio, og DVD-ROM. De fysiske spesifikasjonene for platene er like, men innholdet er forskjellig.
Innhold |
[rediger] Fordeler framfor VHS
DVD-filmer har i de senere årene mer og mer tatt over for VHS-kasettene. DVD-formatet har flere fordeler:
- Langt bedre lyd- og bildekvalitet.
- Mindre slitasjegrunnlag grunnet digital lagring. En gammel VHS har oftest sterkt forringet kvalitet ved seg i både lyd og bilde.
- Mulighet til å velge mellom flere språk på tale, flere språk på undertekster, og skifte mellom flere synsvinkler i en scene.
- Man slipper å spole en film tilbake når den er sett ferdig, og kan ved hjelp av ett klikk hoppe til hvor som helst i filmen på sekunder.
- En DVD trenger man ikke å se ved TV-en, men kan se på en PC eller en bærbar mediespiller.
- Meny: DVD-brukere finner som oftest innholdet på DVD-platen ved å navigere seg gjennom en meny.
- Ekstramateriale: Dette er noe som først har kommet med DVD-formatet. Innholdet her kan være filmer om hvordan filmen ble til, utelatte scener, filmtrailere, tabber under innspillingen og kommentarlydspor av folkene bak filmen.
[rediger] Teknisk informasjon
Mens det på en CD maksimalt kan være opptil 800 megabyte (vanligvis 700), kan en tolags, ensidig DVD romme omtrent 9 gigabyte og en tolags, tosidig plate omtrent 17 gigabyte. Det finnes også enkeltsidige enlags DVD-plater er det plass til 4,7 gigabyte på; de fleste tomme DVD-er man får kjøpt i butikken er av denne typen. DVD-teknologien tillater to lag med informasjon på hver side av platen. Laserstrålen som avleser platen kan skifte fokus for å lese informasjon i to ulike dybder - ved avspilling av en spillefilm merker man ofte en liten pause i bilde og lyd omtrent midtveis i det laseren hopper over til lag to. Dataene i de to lagene er ofte lagret slik at i ett lag ligger dataene ordnet fra innerst på platen og utover, i det andre fra ytterst på platen og innover, dette gjør at laseren ikke må flytte seg så langt for å fortsette avspillingen. Denne løsningen kalles "Reverse Spiral Dual Layer" (RSDL).
DVD-filmer har filsystemet ISO 13346. En DVD-film kan bestå av flere filmfiler (filendelse .vob), og menyene er separate filer. Det at DVD-er har filsystem, gjør at de kan monteres, slik at man kan se de enkelte filene og spille dem uavhengig av menysystemet. Men dette forutsetter at man bruker et operativsystem som tillater brukeren å montere filsystemer. Hvis man ved hjelp av en datamaskin går inn og ser på strukturen i en film-DVD (på Windows: Min datamaskin, høyreklikk på DVD-ikonet, Utforsk) vil man se to mapper, AUDIO_TS og VIDEO_TS. AUDIO_TS er alltid tom, men er påkrevd som en del av spesifikasjonen på en DVD selv om den ikke har noen funksjon. I mappen VIDEO_TS ligger det en rekke filer av typene vob, ifo og bup. Vob-filene inneholder selve filmen og menyene på DVD-en, og de som inneholder filmen er ofte svært store (opptil en gigabyte). Ifo-filene beskriver f.eks. hvordan en meny virker, hva som skjer hvis man klikker et gitt sted på menyen, og hvordan filmen (vob-filene) er delt opp i kapitler. Bup-filene står for backup. De inneholder nøyaktig samme data som ifo-filene, og er der i tilfelle det f.eks. skulle bli en ripe i platen akkurat der ifo-filen befinner seg så platen blir ubrukelig.
Containerformatet vob som brukes på DVD-er kan inneholde flere forskjellige typer data samtidig. Videodelen av filen er alltid komprimert i MPEG-2 format. På lyddelen kan man velge mellom flere forskjellige formater, bla. ukomprimert lineær PCM, 6-kanals Dolby Surround (det vanligste), eller eventuelt MP2 selv om det er lite brukt.
[rediger] DVDens kapasitet
| Enlagskapasitet (DVD-5) | Dobbeltlagskapasitet (DVD-9) | |||
|---|---|---|---|---|
| Fysisk størrelse | GB | GiB | GB | GiB |
| 12 cm, ensidig | 4.7 | 4.38 | 8.5 | 7.92 |
| 12 cm, dobbelsidig | 9.4 | 8.75 | 17 | 15.8 |
| 8 cm, ensidig | 1.4 | 1.30 | 2.6 | 2.42 |
| 8 cm, dobbeltsidig | 2.8 | 2.61 | 5.2 | 4.84 |
Merk: GB betyr her gigabyte som i 109 (eller 1,000,000,000) bytes. De fleste datamaskiner vil vise gibibyte som er 230 (eller 1,073,741,824) bytes.
Eksempel: Plate med 8.5 GB kapasitet vill tilby deg: (8.5 x 1,000,000,000) / 1,073,741,824 ≈ 7.92 GiB.
[rediger] Regionkoder
DVD-videoplater inneholder en eller flere regionkoder (soner) som angir hvilket område de kan distribueres og avspilles i. Dette systemet deler verden opp i seks soner (se tabell). DVD-spillerne har tilsvarende regionkoding, og kan bare spille av DVD-er med samme regionkode. Det er imidlertid mulig å kjøpe regionfrie dvd-spillere eller å modifisere spilleren slik at den tar alle regioner.
| Regionkode | Område |
|---|---|
| 0 | Regionfri |
| 1 | Bermuda, Canada, Amerikas forente stater |
| 2 | Størstedelen av Europa, Midtøsten, Egypt, Grønland, Japan, Lesotho, Sør-Afrika, Swaziland |
| 3 | Sørøst-Asia, Hong Kong, Macau, Sør-Korea, Taiwan |
| 4 | Sentral-Amerika, Oceania, Sør-Amerika, Mexico |
| 5 | Resten av Afrika, Øst-Europa, Sør-Asia, Mongolia, Nord-Korea, Russland |
| 6 | Kina |
| 7 | Reservert for fremtidig bruk |
| 8 | Flyselskap, cruiseskip og andre som krysser regiongrenser jevnlig |
[rediger] Historie
På begynnelsen av 1990-tallet var det to optiske lagringsstandarder under utvikling: Multimedia Compact Disc (MMCD), støttet av Philips og Sony, ogSuper Disc (SD), støttet av Toshiba, Time-Warner, Matsushita Electric, Hitachi, Mitsubishi Electric, Pioneer Corporation, Thomson og JVC. IBM jobbet for å få de ulike selskapene til å gå for én enkelt standard. Dette i frykt for for at den kostbare krigen mellom VHS og Betamax på 1980-tallet ville gjenta seg. Resultatet ble DVD-formatet, kunngjort i september 1995. Den offisielle DVD-spesifikasjonen ble utgitt i versjon 1.0 i september 1996. Den forvaltes av DVD Forum, tidligere kjent som DVD Consortium, sammensatt av de 10 originale selskapene og over 220 andre medlemmer. De første DVD-spillerne og -platene var tilgjengelig i november 1996 i Japan og i mars 1997 i USA.
«DVD» var opprinnelig en forkortelse for digital video disc. Enkelte medlemmer av DVD Forum mente at forkortelsen heller burde stå for digital versatile disc (digital alsidig disk) for å understreke bruksmulighetene utenom video. Toshiba, som drifter det offisielle DVD Forum-nettstedet, henger fast ved betegnelsen digital versatile disc. Medlemmene i DVD Forum har imidlertid aldri blitt enige, og det offisielle navnet på formatet er således kun «DVD».
DVD-filmer er som regel krypterte, og selges med en regionkode som gjør at filmen kun kan sees på en DVD-spiller fra den regionen DVD-filmen er kjøpt. Regionkoden inneholder informasjonen som trengs for å dekryptere filmen. Nordmannen Jon Lech Johansen, senere kjent som «DVD-Jon», laget dataprogrammet DeCSS, som gjorde det mulig å se DVD-filmer i forskjellige regioner uavhengig av hvor den ble kjøpt. Programkoden er grunnlaget for bibliotekfila med navnet "libdvdcss", som brukes for å spille av helt vanlige DVD-filmer med åpen programvare, for eksempel på Linux. Dette åpnet en verdensomspennede debatt om digitale rettigheter.
I den siste tiden har det blitt lansert to nye formater som kan spille høyoppløselige filmer: HD DVD, utviklet av Toshiba, og Blu-ray, utviklet av Sony, og det antas at disse vil erstatte DVD i nær fremtid. Det fryktes at vi vil oppleve en ny formatkrig, lik den på 1980-tallet.
[rediger] Eksterne lenker
Bilde
