Robert Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Johnson
Robert Leroy Johnson
Født 8. mai 1911
Hazlehurst, Mississippi, USA
Død 16. august 1938 (27 år)
Greenwood, Mississippi, USA
Yrke musiker, låtskriver, sanger
Sjanger Delta blues, folk blues
Instrument vokal, gitar, munnspill
Aktive år 19291938
Notable instrument(er)
Gibson L-1

Robert Leroy Johnson (født 8. mai 1911, død 16. august 1938) er en av de mest berømte deltablues-sangerne og gitaristene i historien.

Robert Johnson begynte ikke å spille inn plater før tre år før sin død. Til tross for denne korte perioden i musikkindustrien, er han i ettertiden blitt meget anerkjent og populær, og han har hatt stor påvirkning på et vidt spekter av musikere, der han blant noen blir betraktet nærmest som en «halvgud». Blant hans velkjente fanbase finner man artister som Led Zeppelin, Bob Dylan, Rolling Stones, Eric Clapton og Cream. Han er av enkelte betraktet som «rockens bestefar», og i 1980 ble Johnson posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.[1] Albumet King of the Delta Blues Singers fra 1936 kåret til det mest innflytelsesrike albumet i vestlig rocks historie i Dagens Næringsliv 6. august 2006.

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Flere artister har spilt inn coverversjoner av Johnsons låter. Dette er en liste over noen av de mest kjente:

I tillegg kan det nevnes artister som Led Zeppelin («Traveling Riverside Blues»), ZZ Top («Dust My Broom»), Bob Dylan («Kindhearted Woman Blues», «Milk Cow's Calf Blues», «Rambling on My Mind», «I'm a Steady Rolling Man») og Fleetwood Mac («Hell Hound on My Trail», «Kind Hearted Woman», «Preachin' Blues», «Dust My Broom», «Sweet Home Chicago»).

Låter[rediger | rediger kilde]

Johnson spilte kun inn 42 låter fordelt på to studioinnspillinger. Mange av dem var imidlertid forskjellige versjoner av samme låt, slik at det i realiteten kun var 29 låter. Samtlige låter kan finnes på dobbeltalbumet The Complete Recordings, som ble utgitt i 1990 og på nytt i 2004. The Complete Recordings ligger på 22. plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album[2].

Dette er en liste over Robert Johnsons låter:

  • «.32-20 Blues»
  • «Come on in My Kitchen» (to versjoner)
  • «Cross Road Blues» (to versjoner)
  • «Dead Shrimp Blues»
  • «Drunken Hearted Man» (to versjoner)
  • «From Four Till Late»
  • «Hellhound on My Trail»
  • «Honeymoon Blues»
  • «I'm a Steady Rollin' Man»
  • «I Believe I'll Dust My Broom»
  • «If I Had Possession Over Judgment Day»
  • «Kind Hearted Woman Blues» (to versjoner)
  • «Last Fair Deal Gone Down»
  • «Little Queen of Spades» (to versjoner)
  • «Love in Vain» (to versjoner)
  • «Malted Milk»
  • «Me and the Devil Blues» (to versjoner)
  • «Milk Cow's Calf Blues» (to versjoner)
  • «Phonograph Blues» (to versjoner)
  • «Preachin' Blues (Up Jumped The Devil)»
  • «Rambling on My Mind» (to versjoner)
  • «Stones in My Passway»
  • «Stop Breakin' Down Blues» (to versjoner)
  • «Sweet Home Chicago»
  • «Terraplane Blues»
  • «They're Red Hot»
  • «Traveling Riverside Blues» (to versjoner)
  • «Walkin' Blues»
  • «When You Got a Good Friend» (to versjoner)

Referanser[rediger | rediger kilde]