Joe Cocker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joe Cocker
{{{navn}}}
Joe Cocker i 2011
Født 20. mai 1944
Sheffield, England
Død 22. desember 2014 (70 år)
Crawford i Colorado, USA

Joe Cocker (født John Robert Cocker, 20. mai 1944, død 22. desember 2014) var en engelsk rock- og blues-sanger som ble populær på 1960-tallet. Han var kjent for sin grove stemme, spastiske armbevegelser, og sine versjoner av populære sanger, særlig de til The Beatles.

Cockers coverversjon av The Beatles' sang «With a Little Help from My Friends» nådde førsteplass på hitlistene i 1968, og han framførte sangen på scenen på Woodstockfestivalen i 1969. Det var særlig denne sangen han ble ikonisk forbundet med. Den ble temasang for den amerikanske TV-serien The Wonder Years. Hans versjon av Billy Prestons «You Are So Beautiful» nådde femteplassen på hitlistene i USA i 1975. Cocker er mottaker av flere æresbevisninger, inkludert en Grammypris i 1983 for hans førsteplass i USA med «Up Where We Belong» som han sang i duett med Jennifer Warnes. I 1993 ble han nominert for Brit Awards som «Beste britiske mannlige utøver», i 2007 ble han belønnet med en bronseplakett for Sheffield-legender i sin hjemby, og i 2008 mottok han en britisk ridderorden, Den britiske imperieordenen, ved Buckingham Palace for sine fortjenester innen musikk.[1][2] Cocker ble rangert som nummer 97 på magasinet Rolling Stones liste over de hundre største sangere, og som skrev at hans stemme er «en uimotståelig kraft som kombinerer en kjærlighet for amerikansk soulmusikk med en ubestridelig dybde av følelser.»[3]

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Joe Cocker under Woodstockfestivalen den 17. august 1969.

Cocker ble født den 22. mai 1944 ved 38 Tasker Road i forstaden Crookes i byen Sheffield, South Yorkshire. Han var den yngste sønnen til en offentlig tjenestemann, Harold Cocker, og Madge Cocker, født Lee.[4] I henhold til ulike familiefortellinger fikk Cocker sitt kallenavn Joe enten fra en barndomslek kalt «Cowboy Joe» eller fra en lokal vindusvasker som het Joe.

Cockers fremste musikalske innflytelse da han vokste opp var Ray Charles og Lonnie Donegan. Cockers første erfaring med å synge i offentligheten var i tolvårsalderen da hans bror Victor inviterte ham på scenen under en konsert med hans skifflegruppe. I 1960 dannet Cocker sin første gruppe, the Cavaliers, sammen med tre venner. For gruppens første opptreden i en ungdomsklubb, måtte de betale inngangsbillett før de kunne opptre. The Cavaliers brøt til sist opp etter et års tid og Cocker sluttet på skolen for å bli montørlærling innen energigass samtidig som han forsøkte å forfølge en karriere innen musikk.[5]

Cocker var ikke i slekt med musikeren Jarvis Cocker, som også var født i Sheffield, til tross for et rykte om dette, særlig i Australia hvor Jarvis Cockers far, radiomannen Mac Cocker likte å gi inntrykk hos lytterne at han var Cockers bror.[6]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • With a Little Help from My Friends (1969)
  • Joe Cocker! (1969)
  • Joe Cocker (1972/EU: 1973)
  • I Can Stand a Little Rain (1974)
  • Jamaica Say You Will (1975)
  • Stingray (1976)
  • Luxury You Can Afford (1978)
  • Sheffield Steel (1982)
  • Civilized Man (1984)
  • Cocker (1986)
  • Unchain My Heart (1987)
  • One Night of Sin (1989)
  • Night Calls (1991/US: 1992)
  • Have a Little Faith (1994)
  • Organic (1996)
  • Across from Midnight (1997)
  • No Ordinary World (1999/US: 2000)
  • Respect Yourself (2002)
  • Heart & Soul (2004/US: 2005)
  • Hymn for My Soul (2007/US: 2008)
  • Hard Knocks (2010/US: 2012)
  • Fire It Up (2012)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Logan, Nick; Woffinden, Bob (1975): The New Musical Express Book of Rock. Star Books. ISBN 0-352-30074-4.
  • Bean, Julian P. (2003): Joe Cocker: The Authorised Biography. London: Virgin Books. ISBN 1-85227-043-8.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Brit Awards: Best British Male». Brit Awards
  2. ^ «Rushdie and Eavis lead honours». BBC News. 16. juli 2007
  3. ^ «100 Greatest Singers»". Rolling Stone. 27. november 2008
  4. ^ «Index entry». FreeBMD. Office for National Statistics.
  5. ^ Bean, Julian P. (2003): Joe Cocker: The Authorised Biography, s. 6–9
  6. ^ Barber, Lynn (10. juni 2007): «Paris match». The Guardian (London).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]