Claudia Scott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Claudia Scott (født 8. oktober 1957) er en norsk sanger, musiker og komponist som forbindes først og fremst med genrene roots og country, eller poprock med røtter i tradisjonell americana. Hun har gjort seg bemerket både nasjonalt som internasjonalt som soloartist og som medlem av ulike grupper som Clive Scott & The Skywegians og Claudia/Big Hand/Casino.

Innhold

[rediger] Tidlig karriere

Scott er født i Newcastle i England, men vokst opp i Bergen og bodde lenge i Oslo. Siden slutten av 1990-tallet har hun bodde i Nashville i USA sammen med musikeren Kevin Welch. [1] Tidlig i tenårene, knapt ti år gammel, turnerte hun sammen med farens band, Clive Scott, rundt om i Norge og Storbritannia og kun elleve år gammel debuterte hun på plate, Best Of Country & Western, som ble spilt i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte Loretta Lynn da hun hørte den. I 1971 var hun også med på gruppens neste plate, End Of October, og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av 1970-tallet forlot musikken for å utdanne seg til sykepleier.

I 1983 dannet hun trioen Claudia/Big Hand/Casino sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel og de utga tre album i rask rekkefølge, hvorav Oh Yeah! vant Spellemannprisen 1985 i klassen roots & country. Trioen skilte lag i 1986, men Claudia Scott og Casino Steel innledet deretter et samarbeid med Carlene Carter, datteren til June Carter Cash, og britiske John Payne i prosjektet CCCP. Det nye konseptet ga bare en plate og i 1988 kom isteden «Scott & Steel» som duo. De flyttet deretter til Los Angeles hvor Claudia Scott utover 1990-tallet begynte å arbeide som solomusiker.

[rediger] Musiker på egne bein

Flowers & Thorns (1992) var hennes første selvstendige plate og en sang fra albumet fikk en viss suksess med radiospilling, «Heard You On My Radio», og hun ble igjen nominert til Spellemannprisen.

Emanuel’s Secret (1997) viste annen side av Claudia Scott, og hvor hun uttrykte seg i mer personlige og ømmere tekster som omhandlet fra hennes bestemor i sangen «The Belle Of Singapore» og til maleren Emanuel Vigeland i tittelkuttet. Albumet markerte at hun hadde staket ut en egen stil hvor stemning var av likeverdig betydning som melodi og flere anmeldere sammenlignet henne med internasjonale storheter.

Soul On Soul (1999) ble innspilt i New Orleans og hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med Erik Honoré. Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren Nick Drake i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». Merkbar var også sangen «Unconditionally» som ble nominert til Edvard-prisen, årets verk i TONO.

I desember 1999 flyttet Claudia Scott til Nashville i USA hvor hun har albuet seg fram som musiker og låtskriver på album til andre musikere som David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch.

Collection kom i 2005 og er som tittelen antyder en samling fra hennes produksjoner på 1990- tallet og frem til i dag, men også tre helt nye sanger.

John Clare's Dream, hennes femte album, kom i 2006 og består av et lavmælte og nakne sanger med en sparsom instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og forsiktig perkusjon. Merkbare sanger er den såre «Melancholy And Me», den henslengte «Lazy Afternoon» og rytmiske aktive «A Storm's Coming».

[rediger] Trivia

  • Til NRK har hun fortalt at hun har lidd av klaustrofobi. I det samme intervjuet fortalte hun også om en bursdagsfeiring i Los Angeles hvor hun ble arrestert under mistanke for å ha myrdet en luksusprostituert.

[rediger] Plateutgivelser

  • Flowers & Thorns - Polygram (1992)
  • Emanuel's Secret - Norske Gram (1997)
  • Soul on Soul - Norske Gram (1999)
  • Collection - Lovely Monster / Bonnier Amigo (2005)
  • John Clare's Dream - Lovely Monster / Sonet (2006)

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Claudia_Scott»
Personlige verktøy