LSD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«LSD» har flere betydninger.
LSD
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
(6aR,9R)-N,N-Dietyl-7-metyl-4,6,6a,7,8,9-
hexahydroindolo-[4,3-fg]quinolin-9-karboxamid
Identifikatorer
CAS-nummer 50-37-3
ATC-nummer ingen
PubChem 5761 CID 5761
Kjemiske data
Formel C20H25N3O
SMILES eMolecules & PubChem
Fysiske data
Smeltepunkt 80 °C
Farmakokinetiske data
Metabolisme lever
Halveringstid 3 timer
Utskilling urin
Lovlig status ?(NO)
Klassifisering Tryptamin
Virkningsmekanisme Binder seg til serotonin, nøyaktig mekanisme; Ikke kjent

LSD (forkortelse etter tyske Lysergsäurediethylamid, eller lysergsyredietylamid), også kalt syre, er et kraftig, syntetisk fremstilt psykedelisk stoff. LSD er smakløst, luktfritt, ugiftig og ikke-avhengighetsskapende.[1][2]

Innhold

Historie [rediger]

Kjemisk ligner LSD på lysergsyreamid (LSA), som finnes i frø fra arter av vindel blomster (Ipomoea tricolor, «tlitliltzin»; Rivea corymbosa, «ololiuhqui») som har vært tradisjonelt brukt blant urfolk i Amerika.[3] LSD har lignende effekt på bevisstheten som plantebaserte psykedelika som meskalin (peyote og san pedro kaktus), psilocybin (psilocybinsopper), og dimetyltryptamin (DMT; ayahuasca), med eldgammel sjamanistisk og religiøst bruk.[4]

LSD ble første gang fremstilt i 1938 av Albert Hofmann på laboratoriene til legemiddelfirmaet Sandoz i Basel, Sveits. De psykoaktive egenskapene ved LSD ble oppdaget i 1943, da Hofmann inntok en liten mengde ved en tilfeldighet[5]. LSD forbindelsen ble noen ganger kalt LSD-25 som viste til nr 25 i rekken av lysergsyre derivater som ble syntetisert.[5] Det viste seg at LSD er usedvanlig potent, og de psykologiske effektene av LSD vakte hurtig stor interesse i ulike forskningsmiljøer.[6][7] I 1947 startet legemiddelfirmaet Sandoz å distribuerte LSD under navnet Delysid.[7]

LSD ble i 1950, 1960 og 1970-årene utprøvd i ulike former for psykiatrisk behandling i mange land[8], i Norge blant annet ved Modum Bads Nervesanatorium[9] og Statens Klinikk for Narkomane.

Internasjonale etterretningsorganisasjoner, spesielt i USA, England og Sovjetunionen gjennomførte en lang rekke forsøk med LSD, som ledd i en generell interesse for å evaluere psykoaktive substanser sitt potensial som sannhetsserum, studiene med LSD førte ikke frem.[10]

Intellektuelle og mystikere som Gordon Wasson og Aldous Huxley sammenliknet LSD-opplevelsen med transetilstander utviklet i sjamanistiske og mystiske, religiøse tradisjoner gjennom bruk av naturlige bevissthetsendrende stoffer som psilocybin, peyote og yage med flere. Psykiateren Humphry Osmond innførte begrepet psykedelisk («sinnsmanifesterende») for å betegne denne gruppen av stoffer, da de følte at «hallusinogen» ikke strakk til da psykedeliske agenter vanligvis ikke fremkaller hallusinasjoner, men manifesterer noe grunnleggende i alle mennesker.[8]

På Harvard universitetet utviklet psykolog Timothy Leary og medarbeidere et prosjekt for bruk av LSD og psilocybin til å helbrede ulike psykologiske forstyrrelser. Det var akseptert at psykiatere og psykolog studenter tok LSD som en del av utdanningen. Etterhvert som bruk av LSD i økende grad ble populært utenfor de akademiske rammene, stanset universitetet LSD-prosjektet i 1963. Leary forlot de akademiske rammene og tok i økende grad religiøse begreper og tilnærminger i bruk; blant annet ble det utgitt flere veiledninger i bruk av psykedeliske stoffer basert på buddhistiske og hinduiske modeller.

Gruppen "The merry pranksters" arrangerte i perioden 1964-67 en rekke fester (såkalte "acid tests") påtvers av USA.[11], disse festene hadde stor innflytelse på framveksten av hippiekulturen i San Francisco og den spredning til resten av verden.[11]

Iløpet av 1960-årene ble LSD populært blant kunstnere og bohemer i mange amerikanske byer. Det ble utviklet nye kunstneriske former under innflytelse av LSD som har hatt stor utvikling på kulturlivet over hele verden. Spesielt innen populærmusikken har mange utøvere endret sine uttrykk betydelig etter å ha tatt LSD. Blant artister som har hatt nytte av psykedelika i sine musikk finner vi The Beatles, The Doors, The Grateful Dead, Jimi Hendrix, Jefferson Airplane, Pink Floyd, Neil Young, Bob Dylan og de fleste andre kjente utøvere fra 1960 og 1970-årene.[11] Også innen malerkunst, litteratur, teater og andre kunstuttrykk har innflytelsen fra de psykedeliske stoffene vært betydelig.

I de gryende datamiljøene rundt San Francisco ble det også eksperimentert flittig med LSD, og mange viktige utviklinger av datateknologi tilskrives innsikt oppnådd under LSD-innflytelse.

Effekter [rediger]

Effekten av LSD kan variere kraftig avhengig av faktorer som tidligere erfaring, innstilling, og miljø så vel som dosestyrken. Vanligvis gir LSD en følelse av forsterking og endring av følelser, sanser, minner og bevissthet i mellom 8 og 14 timer. I tillegg kan LSD frambringe synsbedrag som bevegende geometriske mønstre, spor etter gjenstander i bevegelse, og skarpe farger. LSD forårsaker ikke hallusinasjoner i ordets rette forstand, men snarere illusjoner og livaktige dagdrømlignende fantasier hvor ordinære gjenstander og erfaringer inntar en helt ny framtoning eller mening. Større doser kan føre til synestesi.

Kroppslige effekter av LSD er milde og inkluderer store pupiller, nedsatt appetitt, kvalme, og svak økning i blodtrykk og kroppstemperatur.[12]

Sterk eller total toleranse til LSD utvikles etter to til tre dagers bruk og forsvinner etter tre dager uten bruk.[12]

LSD blir syntetisk fremstilt av lysergsyre fra meldrøye, en sopp som vokser på korn. LSD er følsomt for oksygen, ultrafiolett stråling og klor, særlig i blanding (men stoffet kan beholde virkningen i flere år om det holdes unna lys og fukt på lave temperaturer). I ren form er LSD fargeløst og luktfritt med en svakt bitter smak. LSD inntas som regel oralt, vanligvis opptatt i en papirlapp, sukkerbit, gelatin, pulver eller væskeform. En vanlig dose LSD er på 50 til 200 mikrogram.

Helserisiko [rediger]

Diagram som viser det reelle forholdet mellom de vanligste rusmidlene[13][14]

LSD påvirker i liten eller ingen grad biologiske reseptorer som regulerer vitale funksjoner.[1] Det finnes ingen dokumenterte dødsfall på grunn av LSD-overdoser.[12][1] LSD er kroppslig veltolerert og fører ikke til skader på hjernen eller kroppen.[12][1] Under effekten kan LSD utløse panikkanfall eller perioder med sterk angst. Dødsfall grunnet ulykker eller selvmord under effekten av LSD er ekstremt sjeldne.[2] Det er omstridt hvorvidt langvarige nevropsykologiske problemer kan tilskrives bruk av hallusinogener, inkludert LSD.[15] Bruk av LSD fører ikke til schizofreni,[16][2][17] men LSD kan utløse symptomer hos pasienter med schizofreni.[18] Ifølge tilgjengelig data forårsaker LSD ikke genetisk skade, spontane aborter, eller fødselsskader.[19][20] LSD og andre psykedeliske substanser er ikke kjent å skape avhengighet, tvangsmessig bruk, eller abstinenssymptomer.[1][2] Flere internasjonale ekspertpanel har rangert LSD som mindre skadelig for den enkelte bruker og samfunnet enn alkohol, tobakk og en rekke andre vanlige rusmidler.[21][22][23][24][25]

Medisinsk bruk [rediger]

LSD har blitt brukt i behandling av psykiske lidelser og alkoholisme. Forskere ved NTNU gjorde i 2012 en metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier og fant at pasientene som fikk LSD hadde en signifikant reduksjon i alkoholmisbruk som varte i seks måneder etter en enkelt dose med LSD. Det viste seg at pasientene som fikk en full dose med LSD kom best ut i samtlige studier.[26][27][28] Pr. 2012 pågår det behandlingsstudier med det LSD-lignende stoffet psilocybin for alkoholavhengighet [29] og nikotinavhengighet.[30] LSD har også blitt brukt i behandling av dødsangst til pasienter med kreft. [31] Det pågår nå behandlingsstudier av dødsangst med LSD[32] og psilocybin[33][34]

Rettslig status [rediger]

LSD har vært plassert i «Schedule I» (P-I) i FNs psykotropkonvensjon siden 1971, det betyr at medlemsland kun skal tillate bruk av LSD til medisinske og vitenskaplig formål. I Norge står LSD oppført på narkotikalisten. Patenten på LSD gikk ut på dato 1963.[7] LSD er et legemiddel uten markedsføringstillatelse, dvs. at det kan kun brukes på registreringsfritak etter spesiell tillatelse fra Statens legemiddelverk.

Litteratur [rediger]

  • Erika Dyck (2008) Psychedelic Psychiatry: LSD from Clinic to Campus. Johns Hopkins University Press ISBN 0801889944
  • Leigh A. Henderson and William J. Glass (1998) LSD: Still With Us After All These Years: Based on the National Institute of Drug Abuse Studies on the Resurgence of Contemporary LSD Use. Jossey-Bass ISBN 0787943797
  • Martin A. Lee and Bruce Shlain (1994) Acid Dreams: The Complete Social History of LSD. Grove Press ISBN 0802130623
  • Albert Hoffmann (1980) LSD – My Problem Child. New York, McGraw-Hill ISBN 0-07-029325-2 [1]
  • Jay Stevens (1987) Storming Heaven. LSD and the American Dream. New York, Grove Press. ISBN 0-8021-3587-0
  • Aldous Huxley (1974 [1954]) Erkjennelsens porter. Oslo. Cappelens Upopulære skrifter. [2]
  • Dennis McNally (2002) A Long Strange Trip. London, Corgi Books ISBN 0-552-77094-9
  • William Braden (1967) The Private Sea – LSD and the Search for God. Chicago, Braden Books [3]
  • Silje Davidsen og Trine Rogg Korsvik (2007) Hippielegen. Jan Greves psykedeliske kamp mot autoritetene. s 74 ff i Førland og Korsvik (red) 1968 – opprør og motkultur på norsk Oslo, Pax Forlag ISBN 82-530-2928-4

Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ a b c d e Nichols DE (2004): «Hallucinogens» – Pharmacol Ther, bind 101, nr. 2, s. 131-181.
  2. ^ a b c d European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA): LSD.
  3. ^ Hofmann, Albert (1971). «Teonanácatl and Ololiuqui, two ancient magic drugs of Mexico». Bulletin on Narcotics 1: 3-14.
  4. ^ Hofmann, Albert; Schultes, Richard Evans (1979). Plants of the gods: origins of hallucinogenic use. New York: McGraw-Hill. ISBN 0-07-056089-7. 
  5. ^ a b Hofmann, Albert (1980). LSD, my problem child. New York: McGraw-Hill. ISBN 0-07-029325-2. http://www.psychedelic-library.org/child.htm. 
  6. ^ Green AR (August 2008). «Gaddum and LSD: the birth and growth of experimental and clinical neuropharmacology research on 5-HT in the UK». Br. J. Pharmacol. 154 (8): 1583–99. doi:10.1038/bjp.2008.207.
  7. ^ a b c Henderson, Leigh A.; Glass, William J. (1994). LSD: Still with us after all these years. San Francisco: Jossey-Bass. ISBN 978-0-7879-4379-0. 
  8. ^ a b Erika Dyck (2008). Psychedelic psychiatry: LSD from clinic to campus. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-8994-4. 
  9. ^ Madsen JD, Hoffart A (1996). «[Psychotherapy with the aid of LSD]» (English). Nordic J Psychiatry. 50: 477-486.
  10. ^ Shlain, Bruce; Lee, Martin (1992). Acid dreams: the complete social history of LSD: the CIA, the sixties, and beyond. New York: Grove Weidenfeld. ISBN 0-8021-3062-3. http://herbogeminis.com/IMG/pdf/acid_dreams.pdf. Besøkt 26.10.2012. 
  11. ^ a b c LSD, Ecstasy, and a Blast of Utopianism: How 1967’s “Summer of Love” All Began | Vanity Fair.
  12. ^ a b c d Passie T, Halpern JH, Stichtenoth DO, Emrich HM, Hintzen A (2008): «The pharmacology of lysergic acid diethylamide: a review» – CNS Neurosci Ther, bind 14, nr. 4, s. 295-314.
  13. ^ Fish, Jefferson M. (2006). Drugs and Society: U.S. Public Policy. Lanham, MD: Rowman & Littlefield. ss. 149–162. ISBN 0742542459. http://www.amazon.com/Drugs-Society-U-S-Public-Policy/dp/0742542459. 
  14. ^ http://web.cgu.edu/faculty/gabler/drug_toxicity.htm
  15. ^ Halpern JH, Pope HG Jr. (1999): «Do hallucinogens cause residual neuropsychological toxicity?» – Drug Alcohol Depend, bind 53, nr. 3, s. 247-56.
  16. ^ Catts VS, Catts SV (2010). «Psychotomimetic effects of PCP, LSD, and Ecstasy: pharmacological models of schizophrenia?». I: Matcheri S. Keshavan; Sachdev, Perminder. Secondary Schizophrenia. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ss. 141–68. ISBN 0-521-85697-3. http://books.google.no/books?id=44_zy35zFnIC. 
  17. ^ United Nations Office on Drugs and Crime. Hallucinogens.
  18. ^ (): «Schizofreni - Kjerneopplysninger» – Norsk Elektronisk Legehåndbok.
  19. ^ Dishotsky NI, Loughman WD, Mogar RE, Lipscomb WR (1971). «LSD and genetic damage» (PDF). Science 172 (3982): 431–40. doi:10.1126/science.172.3982.431.
  20. ^ Briggs, G; Freeman, RK; Yaffe, SJ (2011). Drugs in Pregnancy and Lactation: A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk (9 utgave). Lippincott Williams & Wilkins. ss. 149–162. ISBN 9781608317080. http://books.google.no/books/about/Drugs_in_Pregnancy_and_Lactation.html?id=OIgTE4aynrMC&redir_esc=y. 
  21. ^ Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C. (2007): «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse.» – Lancet, bind 369, nr. 9566, s. 1047-53.
  22. ^ Nutt DJ, King LA, Phillips LD, Independent Scientific Committee on Drugs (2010): «Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis» – Lancet, bind 376, nr. 9752, s. 1558-65.
  23. ^ van Amsterdam J, Opperhuizen A, Koeter M, van den Brink W (2010): «Ranking the harm of alcohol, tobacco and illicit drugs for the individual and the population» – Eur Addict Res, bind 16, nr. 4, s. 202-7.
  24. ^ Taylor M, Mackay K, Murphy J, McIntosh A, McIntosh C, Anderson S et al. (2012). «Quantifying the RR of harm to self and others from substance misuse: results from a survey of clinical experts across Scotland.». BMJ Open 2 (4). doi:10.1136/bmjopen-2011-000774.
  25. ^ Rangerer narkotiske stoffer. forskning.no (24. mars 2007).
  26. ^ Krebs, Teri S; Johansen, Pål-Ørjan (2012-03-08). «Lysergic acid diethylamide (LSD) for alcoholism: meta-analysis of randomized controlled trials». Journal of Psychopharmacology 26 (7): 994–1002. doi:10.1177/0269881112439253.
  27. ^ Tørrlagt med LSD. forskning.no (09. mars 2012).
  28. ^ LSD NTNU. Norwegian University of Science and Technology (2012).
  29. ^ Effects and Therapeutic Potential of Psilocybin in Alcohol Dependence. Besøkt 26.10.2012.
  30. ^ Matthew W. Johnson, Ph.D. - “Recent Findings from the Johns Hopkins Hallucinogen Research Group”.
  31. ^ Pahnke WN, Kurland AA, Goodman LE, Richards WA (1969). «LSD-assisted psychotherapy with terminal cancer patients». Curr Psychiatr Ther 9: 144–52.
  32. ^ Lysergic Acid Diethylamide (LSD)-Assisted Psychotherapy in People With Illness-related Anxiety.
  33. ^ Psilocybin Cancer Anxiety Study, New York University School of Medicine.
  34. ^ Psychopharmacology of Psilocybin in Cancer Patients, Sidney Kimmel Comprehensive Cancer Center.


V • D • R
 
Helsemessige forbehold
Helsenotis

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

 Helsenotis

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=LSD&oldid=12294101»