Andy Warhol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andy Warhol
Andrew Warhola
Andy Warhol
Født 6. august 1928
Bethel, Connecticut, USA
Død 22. februar 1987 (58 år)
New York City, USA
Utdannelse Carnegie Mellon University
Yrke Maler, grafiker, filmprodusent
(popkunst, avant-garde)
Nasjonalitet USA Amerikansk
Signatur
Andy Warhols signatur

Andy Warhol (født Andrej Warhola 6. august 1928 i Pittsburgh, død 22. februar 1987 i New York) var en amerikansk kunstner. Han ble raskt den ledende skikkelsen blant popkunstnerne1960-tallet, og regnes i dag som en av de mest betydningsfulle kunstnere fra forrige århundre. Warhol hentet inspirasjon fra reklame- og moteverdenen, alminnelige gjenstander i amerikansk kultur, og i de senere årene også fra fotografier.

Warhol skapte totalt over 10 000 kunstnerverk mellom 1961, da han ga opp sin karriere som grafisk designer og ble kunstner, til han brått døde i 1987.[1] I mellomtiden fikk Warhol stor anerkjennelse med sitt kjente studio i New York, The Factory, der flere av de største kjendisene fra 1960-tallet var innom. Han var også en svært effektiv filmprodusent, og sammen med «Warhols Superstars», en samling av unge modeller og skuespillerinner, skapte Warhol over 60 filmer.[2]

Warhols verk har oppnådd noen av de høyeste salgssummene i hele kunsthistorien. Maleriet Eight Elvises ble i 2008 solgt for over 100 millioner dollar.[3] Warhol er fortsatt én av de kunstnerne på jorden som har holdt flest kunstutstillinger.


Biografi[rediger | rediger kilde]

1928-1949: Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Warhols barndomshjem i Pittsburgh i Pennsylvania

Andy Warhola ble født som den yngste av fire i Pittsburgh i Pennsylvania den 6. august 1928.[4] Faren, Ondrej Varhola, innvandret fra Slovakia sammen med sin kone Julia Justyna.[5] De var begge rutenere.

I tredje klasse fikk Warhol chorea, som gav ham fobier mot sykehus og leger. Han var mye borte fra skolen og knyttet derfor et sterk bånd med moren.[6] I enkelte perioder lå Warhol lenge i senga, mens han tegnet, hørte på radio og samlet bilder av kjente filmstjerner. Warhol har i ettertid uttalt at dette var viktig for utvikling av hans personalitet og forhold til media. Da Warhol var 13 år døde faren i en ulykke.[7]

1949-1963: Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Warhol viste tidlige tegn på kunstnerisk talent, og utdannet seg fra 1945 til 1949 til reklametegner ved Carnegie Institute i Pittsburgh. Han flyttet til New York City i 1949. Der skapte han seg et navn innen illustrasjon og reklame. Da plateindustrien tok av på tidlig 1950-tallet, bestemte RCA Records seg for å hyre inn Warhol til å designe albumcovre og promotere musikkmateriell. Warhol begynte å bruke silketrykk i sine verk, noe som var svært nyskapende i kunsten. De første silkebildene ble gjort av håndgjorte tegninger, men denne teknikken utviklet seg etter hvert til fotografiske trykkbilder. Som illustratør var Warhols tidligste verk ikke av den høyest kvaliteten, og inneholdt mange åpenbare feil og synlige markeringer. Denne perioden var derimot en prøve-og-feile-prosesss, og Warhol videreutviklet teknikken, som han i fremtiden behersket nesten feilfritt.[8][9][10] Enkelte av Warhols silketrykk ble kontroversielle, og fikk mye medieoppmerksomhet i USA. Dette ga Warhol bare større popularitet og berømmelse. Warhol slo igjennom som bildekunstner i 1962 etter utstillinger på Stable Gallery i New York.

1962-1970: Anerkjennelse og The Factory[rediger | rediger kilde]

I starten på 1960-tallet ga Warhol helt opp karrieren med kommersielle virksomhet, og satset alt for å bli kunstner. Warhol ble etter hvert en kjent figur i New Yorks glamorøse utelivsmiljø, hvor han frekventerte kjente nattklubber som Studio 54. Han var åpenlyst homofil, noe som fremdeles var uvanlig for mediapersonligheter på 1960-tallet.[11]

I 1962 grunnla Warhol sitt hovedatelier i New York. Det ble kalt The Factory, eller Fabrikken på norsk. Navnet kom direkte av at Warhol skapte det meste av sin verk her. Den walisiske musikeren John Cale, som kjente Warhol, uttalte: «Det ble ikke kalt The Factory for ingenting. Det var her samlebåndene var plassert for silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte filmet i overetasjen. Det skjedde noe hver dag».[12]

Warhol begynte nå å masseprodusere filmer. Hans første film, Sleep, var en fem timer lang film som kun viste en mann sove. Slik som i malerkunsten, var Warhol svært eksperimental i filmene, og han var en av de fremste avantgardekunstnere. Flere av filmene besto også av såkalt Screen Test, som besto kun av ansiktet til en person.

Warhols atelier ble et samlingspunkt for flere kjente kunstnere, forfattere og musikere. Mange av de største stjernene fra 1960-tallet var innom Warhols atelier, blant annet Jim Morrison, Truman Capote, Bob Dylan, Salvador Dalí, David Bowie, Mick Jagger og alle fra The Velvet Underground.

Etter hvert som filmproduksjonenen økte trengte Warhol modeller og skuespillere til sine verk. Warhol samlet derfor flere av modellene, i en gjeng som har fått navnet «Warhols Superstars». Mange av modellene var med i filmene, men han brukte dem også for å forsterke sin egen status og tok dem derfor med på fester, utesteder og utstillinger. En av de mest kjente modellene og skuespillerne var Edie Sedgwick, som spilte i mange av Warhols mest kjente filmer. Blant annet Poor Little Rich Girl fra 1965. Filmen viser Sedgwick stå opp om morgenen, ringe ukjente mennesker og kle på seg. Filmene ble svært kontroversielle, og kritikerne var enten svært positive eller overveldende negative, men de sistnevnte ga filmene uansett bare mer anerkjennelse.

1970-1989: Videre karriere og siste leveår[rediger | rediger kilde]

Jimmy Carter, USAs daværende president, og Andy Warhol i 1977

Warhol ble en celebritet på linje med underholdningsindustriens største stjerner, og i likhet med den samtidige Joseph Beuys i Europa kan det ofte være vanskelig å skille verk og person i hans arbeider. Warhol skal ha vært nærmest besatt av både egen og andres berømmelse, og det enorme mediefokuset på hans person kan ha vært noe av årsaken til at Warhol i 1968 ble skutt og nesten drept av en sinnsforvirret kvinne, Valerie Solanas. Solanas var en av mange personer med løs tilknytning til The Factory. Hun forklarte i ettertid at hun opplevde at Warhol dominerte personligheten hennes.

Warhol ble sterkt svekket etter denne episoden, og selv om han fortsatte å produsere kunst, blant annet i samarbeid med maleren Jean-Michel Basquiat, var den mest produktive og nyskapende delen av hans karriere over. En kan ikke komme unna at The Factory ikke var et sunt sted å oppholde seg. Mange av Warhols nærmeste bekjente ble avhengig av narkotika og piller. Modellen Edie Sedgwick, som Warhol forøvrig brøt all kontakt med på slutten av 1960-tallet, døde i 1971 av en overdose. Det er selv idag fortsatt mye debatt om i hvilken grad Warhol var innblandet i narkotikabruken som foregikk.

I sin bok The Philosophy of Andy Warhol, utgitt i 1975, forteller «the pope of pop», som han også ble kalt, at «jeg giftet meg ikke før i 1964, da jeg fikk min første båndopptaker. Båndopptakeren og jeg har vært gift i ti år nå». Dette «virkelig avsluttet et hvilket som helst slags følelsesliv jeg måtte ha hatt, men jeg var glad for å se det forsvinne». Han elsket å shoppe, særlig undertøy, og påstår i boken at «å kjøpe er mye mer amerikansk enn å tenke, og jeg er så amerikansk som det går an». I tråd med dette mente han også han ville bli gal uten amerikansk TV, og holdt seg for sikkerhets skyld med fire fjernsynsapparater på soverommet. Hans råd for den som vurderer å kjøpe et maleri til 200 000 dollar, er å henge opp pengesedlene på veggen i stedet. Da vil de være det første en gjest får øye på.

Warhol døde i New York helt uventet etter komplikasjoner under en rutinemessig galleblæreoperasjon.[13] Han ble 58 år.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Warhol begynte gjennom 1950-tallet å utstille verkene sine, blant annet i New York City og forskjellige byer i California.[14] Hans første solo-utstilling var i 1958 i Los Angeles, som markerte Warhols første pop-art utstilling. Siden akselererte Warhols anerkjennelse. Han beveget seg fra reklame- og moteverdenen og over i kunstverdenen mot slutten av 1950-tallet. Utover på 1960-tallet begynte han å lage malerier av berømte amerikanske produkter som suppeboksene fra Campbell og Coca-Cola. Han gikk etter hvert over til silketrykk, idet han hadde et ønske og en drøm om ikke bare å avbilde masseproduserte gjenstander, men også å masseprodusere kunsten i seg selv. Han leide inn en hel stab for å produsere kunsten i The Factory. Warhol lagde også portretter og reklamer på bestilling. Warhols bilder har en klar inspirasjon fra reklame og tegneserier.

Mange av hans verk dreier seg om hva amerikanske kultur og hva en anser som typisk amerikansk. Han malte penger, dollartegn, matvarer (Coca Cola-bokser, suppebokser og liknende), kvinnesko, kjendiser og avisutklipp. Et kjennemerke på Warhols maling gjennom 60-tallet var repetisjon av motiver på store lerreter. Hans silketrykk av Marilyn Monroe er et annet av hans mest kjente verk.

Utover 1960-tallet beveget han seg nærmere den fotografiske verden. I serien Disaster Paintings fra 1963 har han malt fotografier fra ulykker i sterke farger.

Han utviklet seg fra å være én av USAs mest begavede reklametegnere til å bli 1900-tallets største kunstner sammen med Picasso og Marcel Duchamp. Warhol ble den store pioneren innen popkunsten, som skulle influere svært mange av kunstnerne i Vesten. Dagens store samtidskunstnere som Jeff Koons og Richard Prince inspireres av Warhol[13]. Han var sannsynligvis tidenes fremste representant for popkunst, som ble formidlet via malerier, objekter, filmer samt egen person.

13. september14. desember 2008 produserte Astrup Fearnley Museet utstillingen Andy Warhol by Andy Warhol, som består av 44 malerier, én skulptur, én installasjon, elleve filmer samt to Tv-programmer.

Film og musikk[rediger | rediger kilde]

Mellom 1963 og 1968 produserte Warhol mer enn 60 filmer, bl.a. Chelsea Girls (1966), Blue Movie (1968), Empire State Building, Andy Warhols Dracula og Sleep. I 1972 produserte han filmen Heat. Han var også involvert i musikk og knyttet til New Yorks vantgarderock-miljø. Blant annet adopterte han på 60-tallet Lou Reeds gruppe Velvet Underground, og fungerte som en slags produsent for deres første album The Velvet Underground and Nico. Warhol lagde også det kjente banan-designet for coveret på dette albumet. I 1990 ga Velvet Underground- medlemmene Lou Reed og John Cale ut albumet Songs for Drella, som er en hyllest til deres tidligere mentor og venn Andy Warhol.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «A special report on the art market - The Pop master's highs and lows», The Economist, November 26, 2009.
  2. ^ Andy Warhol Filmography. The Internet Movie Database. Besøkt September 29, 2009.
  3. ^ The Pop master's highs and lows, The Economist, 26. november 2009.
  4. ^ Andy Warhol: Biography. Andy Warhol Foundation for the Visual Arts (2002).
  5. ^ Biography. Warhola.com. Besøkt August 14, 2010.
  6. ^ Guiles, Fred Lawrence (1989). Loner at the ball: the life of Andy Warhol. London: Bantam Books. ISBN 0-593-01540-1. OCLC 19455278. Mal:Page needed
  7. ^ The Prince of Pop Art. Arthistoryarchive.com. Besøkt August 14, 2010.
  8. ^ POPism: the Warhol sixties; Andy Warhol, Pat Hackett
  9. ^ MSNBC The Arts Warhol’s dollar bills painting fetches millions 11/12/2009
  10. ^ Pop: The Genius of Andy Warhol; Tony Scherman, David Dalton; HarperCollins, 2010
  11. ^ Matarazzo, Father Sam (1998). The Religious Art of Andy Warhol. New York: The Continuum Publishing Company. s. 33. ISBN 0-8264-1112-6. 
  12. ^ My 15 minutes | Special reports | Guardian Unlimited
  13. ^ a b Verdens Gang 5. september 2008. Fakta. Andy Warhol. Side 41
  14. ^ Warhol biography, Gagosian Gallery Retrieved March 24, 2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]