The Future

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Future
FormatCD (stereo)
Artist, bandLeonard Cohen
UtgittNovember 1992[1]
Innspiltjanuar–juni 1992 i Los Angeles
Sjangerfolkrock
Lengde00:59:37
Lengde59:39
SpråkEngelsk
PlateselskapColumbia Records
Produsent(er)Leonard Cohen
Steve Lindsey
Bill Ginn
Leanne Ungar
Rebecca De Mornay
Yoav Goren[2]
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
I'm Your Man
(1988)
The Future
Cohen Live: Live in Concert
(1994)
Singler fra The Future
«Democracy», «Closing Time»
«The Future» (UK)

The Future er Leonard Cohens niende studioalbum, utgitt i 1992. Det nådde nr. 3 på VG-lista.[3]

Dette var Cohens til da mest politiske album.[4] The Future har som I'm Your man innslag av fengende melodier til dels i et muntert tempo. Albumet fikk jevnt god kritikk og solgte bra, spesielt i engelsktalende land, i USA solgte den i 250.000 kopier. Han arbeidet i studio da opptøyene i Los Angeles brøt ut i april 1992, etter Rodney King-saken. Cohen opplevde opptøyene på nært hold fra boligen sin.[5] «Democracy» ble skrevet før opptøyene og ble senere brukt i Ralph Nader i presidentvalgkampen.[6] Oliver Stone brukte tre sanger til filmen Natural Born Killers.[7]

I 1990-årene var Cohen sammen med Rebecca De Mornay som også bidro på produksjonen av The Future.[8] Hun regisserte også musikkvideoen til «Closing Time». Mens de var sammen intervjuet han henne for kjendisbladet Interview. De Mornay hadde hovedrollen Hånden som rører vuggen som ble spilt inn i Tacoma, utenfor Seattle. Cohen var med til Seattle og i De Mornays campingvogn skrev han blant annet «Tacoma Trailer».[9]

NTBs anmelder mente bruken av synthesizer var diskret med «variert musikk som stemningsmessig rommer både humor, ironi, kjærlighet, sanselighet, varme og harme», og ga 5 av 6 poeng.[10] Egil Rafto mente at The Future ikke var på høyde med hans tidligere album.[11] VGs anmelder mente platen var slapp og Cohens minst forløste, og ga 3 av 6 poeng.[12] Etter knapt en måned i butikkene hadde den innen desember 1992 solgt 44.000 kopier i Norge og var på 14. plass over mest solgte utenlandske artister i Norge.[13] Paste Magazine rangerer tittelsporet som nummer 20 på listen over Cohens 20 beste sanger.[14]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Vinnie Colaiuta medvirket på trommer, her sammen saksofonisten Kenny Garrett under en konsert i 2008.

Tekst og melodi av Cohen der annet ikke er angitt

  1. «The Future»
  2. «Waiting for the Miracle» (Cohen, Sharon Robinson)
  3. «Be for Real» (Frederick Knight)
  4. «Closing Time»
  5. «Anthem»
  6. «Democracy»
  7. «Light as the Breeze»
  8. «Always» (Irving Berlin)
  9. «Tacoma Trailer»

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

David Campbell arrangerte kor og orkester.
  • Leonard Cohen – vokal, programmering, saxofon, fiolin
  • Bob Metzger, Paul Jackson Jr., Dean Parks, Dennis Herring – gitar
  • Freddie Washington, Bob Glaub, Lee Sklar – bass
  • Steve Lindsey, Greg Phillinganes, Jeff Fisher, Randy Kerber, John Barnes, James Cox, Mike Finnigan, Stephen Croes – keyboard
  • Steve Meador, James Gadson, Vinnie Colaiuta, Ed Greene – trommer
  • Lenny Castro – perkusjon
  • Brandon Fields, Lon Price, Greg Smith – saxofon
  • Lee Thornburg – trompet, trombone
  • Bob Furgo – fiolin
  • Anjani Thomas, Jacquelyn Gouche-Farris, Tony Warren, Valerie Pinkston-Mayo, Julie Christensen, Perla Batalla, David Morgan, Jennifer Warnes, Edna Wright, Jean Johnson, Peggi Blu – kor
  • The L.A. Mass Choir – kor

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Leonard Cohen Files (Jarkko Arjatsalo 1995–, besøkt 15.5.2011): The Future
  2. ^ Leonard Cohen, The Future (Columbia Records 1992, COL 472498 2)
  3. ^ VG-lista (VG/GGF, besøkt 15.5.2011): Leonard Cohen: The Future
  4. ^ Spencer, Neil (21. mai 2006). «Leonard Cohen: A troubadour at Charles's court». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. februar 2017. 
  5. ^ Simmons (2013) s. 405-409
  6. ^ Lisle, Tim de (16. september 2004). «Who held a gun to Leonard Cohen's head?». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mars 2017. 
  7. ^ Gleiberman, Owen (14. november 2016). «Leonard Cohen Was the Natural Born King of Movie Soundtracks». Variety (engelsk). Besøkt 25. mars 2017. 
  8. ^ «Leonard Cohen's 14 albums: from (relatively) worst to best». The Telegraph. 11. november 2016. Besøkt 17. november 2016. 
  9. ^ Simmons (2013) s. 397-412
  10. ^ Plateanmeldelser uke 48. NTB, 26. november 1992.
  11. ^ Rafto, Egil: Nesten, Leonard... Bergens Tidende, 17. november 1992.
  12. ^ Slapp. VG, 13. november 1992.
  13. ^ Storselgerne 1991. NTB, 15. desember 1992
  14. ^ «The 20 Best Leonard Cohen Songs». pastemagazine.com (engelsk). Besøkt 28. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]