Cannabis (rusmiddel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tørket plantemateriale av hamp (marihuana).

Cannabis er rusmidler fremstilt av planten hamp hvor marihuana og hasj (hasjisj) er de vanligste. Produkter fra planten kan spises eller røykes, og brukes fordi de gir en virkning som oppleves som behagelig.[1][2] Planten inneholder et antall virkestoffer, hvor de mest avgjørende er tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD).

Cannabis er det 4. mest brukte rusmiddelet i verden; koffein, alkohol og nikotin er de mest bruke rusmidlene.[3][4] FN har estimert at cannabis brukes av mellom 2,7 % og 4,9 % av verdens befolkning årlig (125–227 millioner mennesker)[5] og rundt 22,5 millioner mennesker daglig.[6] Som konsekvens av FNs narkotikakonvensjon av 1961, som førte til kriminalisering av cannabis i et stort antall land (deriblant Norge i 1965) er cannabis illegalt å bruke, fremstille, oppbevare og omsette de fleste steder i verden.[7][8]

Rusmidlet har en lang kulturhistorie, og man har funnet indikasjoner på bruk til rusformål helt tilbake til det 3. årtusen f.Kr. Det har gjennom historien blitt brukt blant annet i Midtøsten, Karibia og Sør-Asia, og i nyere tid har hippiebevegelsen vært sentral i å allmenngjøre rusmiddelet i den vestlige verden.[9][10]

Siden 2012 har cannabis blitt lovlig i 23 delstater i USA,[11] deriblant Alaska, Colorado, Oregon, Washington, California, Massachusetts, Nevada og New York samt Washington D.C.[12] og det søramerikanske landet Uruguay.[13] Canada legaliserte cannabis 17. oktober 2018.[14][15] Det foregår en internasjonal debatt om endring i rusmiddelpolitikken, der blant annet tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan har støttet en kommisjon som ønsker forsøk med lovlig cannabis.[16]

I Europa er det i praksis store forskjeller mellom de ulike landene; i enkelte land selges cannabis over disk, i andre kan det benyttes fengselsstraff ved gjentatt befatning med mindre mengder. De fleste håndterer mindre overtredelser med bøter.[17]

Stoffet anses for å være relativt trygt, og mindre skadelig enn tobakk og alkohol. Giftvirkningen både på kort og lang sikt er lav, og det forekommer ikke overdoser. På grunn av potensialet cannabis har til å forverre symptomer hos schizofrene, frarådes pasienter med schizofreni å bruke cannabis. Det er mulighet for en økt risiko for å utvikle psykose dersom bruken starter i tenårene eller det finnes en historie med mentale lidelser i familien, og mulighet for negative kognitive virkninger dersom bruken starter i tenårene. Det er tvilsomt om det er trygt å røyke stoffet: hos regelmessige brukere kan cannabis forårsake bronkitt, og det er mulig at forskningen i fremtiden kan påvise sammenheng med lungekreft. På grunn av virkningene cannabis har på hjertet utgjør stoffet en risiko for hjertepasienter. Selv om forskningen ikke er entydig, anbefales det også å avstå fra cannabis under graviditet.[18][19][20]

Botanikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hamp

En blomstrende hamp

Hamp (Cannabis) ble klassifisert i 1735 av den svenske botanikeren Carl von Linné, og deles i dag vanligvis inn i tre forskjellige arter: Cannabis sativa, Cannabis indica og Cannabis ruderalis.[21]

Cannabis sativa blir mellom to og seks meter høy med lange forgreninger, mens Cannabis indica bare blir rundt 1,2 meter høy og fremstår som en mer buskete plante. Cannabis indica har den høyeste konsentrasjonen av rusgivende stoffer. Cannabis indica og Cannabis sativa krysses gjerne med hverandre for å lage hybrider med forskjellige egenskaper.[18][22] Det er noe uenighet om inndelingen, og det forskes i dag aktivt på den genetiske avstamningen til planten.[23]

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligste bevis for at mennesket brukte cannabis for sin rusvirkning stammer fra det 3. årtusen f.Kr. etter arkeologiske funn av brente cannabisfrø ved Kurgan-folkets gravplasser i Sibir. Også i det gamle Kina kjente man til de psykoaktive virkningene, og medisinsk bruk har blitt påvist tilbake til det 4. årtusen f.Kr. Cannabis er omtalt i den berømte farmakopéen Pe'n-ts'ao Ching som stammer fra gamle muntlige tradisjoner. Eliksirer av cannabis ble brukt i taoistiske seremonier, noe som har blitt beskrevet i boken Den gylne blomsts hemmelighet.[9]

Den greske historikeren Herodot beskrev de nomadiske skyternes bruk av cannabis i renselsesseremonier, der cannabisfrø ble varmet på stener og røyken inhalert. Skyterne var avgjørende for plantens spredning, blant annet til Øst-Europa, der man har funnet spor av tidlig bruk.[9]

Ariere introduserte planten i Sør-Asia gjennom sine invasjoner, og den spredte seg tidlig til India, der planten først ble brukt til religiøse og medisinske formål, og rekreasjonsbruk har vært vanlig siden det 11. århundre. Cannabis har i India tradisjonelt blitt brukt i sosiale sammenhenger, på samme måte som alkohol blir i den vestlige verden. Planten er omtalt i Bhagavadgita, og ble forbundet med guden Ganga, som den hellige elven Ganges er oppkalt etter. Derav navnet ganja som brukes om marihuana i India. Indiske migranter tok med seg planten til Tibet og Nepal i det 7. århundre der den ble en del av tantriske tradisjoner.[9][10]

Romere og grekere brukte planten til medisin. Den romerske legen Dioskorides (20–90) foreskrev cannabis for ørebetennelse og tannverk, og romerske kvinner brukte cannabisolje mot fødselssmerter. Den greske legen Claudius Galen (131–201) skrev at bruken var utbredt i hele imperiet, og planten ble importert fra Babylon, og også dyrket i Syria og Persia. Når cannabis kom til Midtøsten er ikke kjent, men sufisekter var avgjørende for brukens spredning i det muslimske området, og bruken ble beskrevet av den spanske botanikeren Ibn al-Baitar i det 13. århundre. Arabere brukte først og fremst cannabis ved å spise hasjisj. Det var først når tobakken ble introdusert i området at man begynte å røyke hasjisjen.[9][10] I Afrika sør for Sahara ble planten innført av arabiske handelsmenn på Afrikas østkyst, der den spredde seg til hele det sørlige kontinentet og er kjent som dagga.[24]

Indiske kontraktsarbeidere innførte cannabis som rusmiddel i britiske kolonier på De karibiske øyer i løpet av den 19. århundre. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen, og i begynnelsen av det 20. århundre søkte britiske diplomater å verne om handelen. Bruken og produksjonen av rom og ganja var nært knyttet sammen på Barbados og Jamaica.[9][10]

Portugiserne tok med seg hampen fra Afrika til sin koloni i Brasil i det 16. århundre, mens spanjolene dyrket planten i Chile. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Panama og Mexico, der navnet marihuana ble til. Flyktninger fra den meksikanske revolusjonen bragte med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene.[9] I 1920-årene var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå. Den videre spredningen var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken, og jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken til Europa.[21][25]

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Club des Hashischins (Hasjbrukernes klubb).[10] Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som skildret hasjrus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.[21]

Fra andre halvdel av det 19. århundre og frem til langt ut i 1920-årene var Hellas, som var en del av Det osmanske riket frem til 1830, et viktig produsentland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes. Hasjisj ble brukt i hele riket, ofte i egne caféer kalt tekéder. Bruken av hasjisj var vesentlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære rembetika-musikken.[21][26] Også i England dukket bruken av cannabis opp i det 19. århundre, dessuten bragte innvandrere fra koloniene i det 20. århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.[21]

I USA var bruk av marihuana stort sett bare vanlig blant meksikanere, jazzmusikere og svarte. Men i 1950-årene begynte beat-generasjonen å bruke marihuana som rusmiddel i protest mot samfunnet. Rusen ble et romantisk ideal for forfattere som Allen Ginsberg og Jack Kerouac. Det som var igjen av beatbevegelsen etablerte seg i starten av 1960-årene i Haight-Ashbury-distriktet i San Francisco der hippiebevegelsen blomstret. Denne ungdomskulturen var opptatt av orientalsk filosofi og motstand mot det moderne samfunnets materialisme, og cannabis bidro i dette miljøet til en følelse av samhørighet. Det var hippiebevegelsen som la grunnlaget for at rusmidlet ble utbredt i den vestlige verden.[10]

I starten av 1970-årene i California, USA oppsto begrepet 420, som er kode for å konsumere cannabis, spesielt rundt klokken 16:20 (4:20 pm).[27] Dette er nå et av de mest kjente begrepene innenfor cannabiskulturen, og 20. april har blitt en internasjonal dag for cannabisrelaterte protester og arrangementer.[28]

Cannabis i Norge[rediger | rediger kilde]

Avgjørelser i Høyesterett gjorde at straffereaksjonene for mindre befatning med cannabis i praksis ble redusert i 1990-årene.

En av kvinnene gravlagt i Osebergskipet hadde en lærpose med cannabisfrø med i graven. Ellen Marie Næss, universitetslektor ved Kulturhistorisk museum, mener kvinnen kan ha brukt cannabis som smertestillende eller for å komme i kontakt med gudene. Ifølge Næss ble cannabis i vikingtiden brukt til tau og klær.[29]

Den moderne bruken av cannabis som rusmiddel i Norge startet i det små i jazzmiljøene i Oslo og Bergen rett etter krigen,[21] men begynte i hovedsak på midten av 1960-årene og ble synliggjort av hippiebevegelsen. Bruken var knyttet til opprør, motstand mot Vietnamkrigen og musikk, og foregikk særlig i Slottsparken i Oslo.[30]

Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «moralsk panikk»[31] som en reaksjon på denne bruken. Det var frykt for mulige skadevirkninger såvel som en ny og økende frykt for avvik behjulpet av kriminelle elementer utenfor Skandinavia.[31] Cannabis ble av norske myndigheter sidestilt med heroin i farlighetsgrad, på bakgrunn av stoffets status i narkotikakonvensjonen.[32] I mangel på kunnskap om stoffet ble anekdotiske utsagn som knyttet cannabis til kriminalitet benyttet.[10] I mediene ble narkotikaselgere fremstilt som onde utlendinger som ikke selv brukte stoffer, og som ville utnytte svake og syke ungdommer. Den svenske legen Nils Bejerots syn på bruken som en epidemi som kunne spre seg hurtig ble tillagt vekt, og brukerne ble ansett som en smitterisiko.[33] Man anså bruken som en trussel mot samfunnet som helhet.[31] Utover 1970- og 1980-årene ble det innført stadig mer alvorlige straffereaksjoner.[31] Samtidig med at narkotikakrigen var på sitt høydepunkt under Reagan i USA[34] innførte Norge 21 års strafferamme i 1984. Norge hadde da den strengeste lovgivningen i Norden.[33]

Siden midten av 1980-årene har avgjørelser i Høyesterett og påtalemyndighetens påfølgende praksis endret seg gradvis slik at befatning med mindre mengder cannabis i dag vanligvis blir oppgjort med et forelegg der slik befatning tidligere ga fengselsstraff. Riksadvokaten formaliserte dette i 1998 ved å sende ut et rundskriv om at forelegg skulle benyttes ved besittelse til eget bruk, for å unngå at mindre saker blir bragt inn for domstolene.[32]

Med økt kunnskap har frykten for skadevirkninger blant utenlandske og norske rusforskere endret seg, og forskere som Willy Pedersen, Jørgen Bramness og Hans Olav Fekjær mener i dag at cannabis er mindre skadelig enn alkohol.[10][35][36][37][38][39] Det samme mener et flertall av norske studenter, ifølge en undersøkelse fra 2015.[40][41] Det er en utbredt oppfatning at bruken av cannabis har blitt normalisert samtidig som den spredde seg i brede lag av befolkningen. Willy Pedersen mener imidlertid at bruken i Norge «fremdeles er knyttet til annerledeshet».[30] I Dyade 2/18 Det tredje rusmiddel - cannabis, har fellesskapet råd til skadevirkningene, målbærer kjente samfunnsdebattanter og forskere en kritisk holdning til økt utbredelse av cannabis ut fra de uavklarte negative virkningene.[42]

Omtrent 40 % av menn og 30 % av kvinner i Norge har brukt rusmiddelet innen de blir 30. I Oslo har halvparten av innbyggerne prøvd cannabis, og 30 % av menn i slutten av 20-årsalderen brukt det i løpet av det siste året.[30] Ifølge Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) brukte 5,4 % av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2018.[43] EMCDDAs rapport for 2015 viste at cannabisbruken blant unge voksne i aldersgruppen mellom 15 og 34 år øker i hele Norden, og særlig i Norge. Årsprevalensen i denne aldersgruppen i Norge var i 2013 på 12 %, noe som samsvarer med snittet i Europa. Bruken er lavere enn i land som Frankrike eller Danmark.[44]

Det har blitt anslått at det omsettes cannabis for over to milliarder kroner i året.[45] Hasjisj fra Marokko utgjorde i 2006 rundt 80 % av det norske cannabismarkedet, men dette er i endring da innendørsdyrket marihuana øker i omfang.[46][47] Cannabis-saken i 2008 dokumenterte at organisert dyrking av marihuana foregår i Norge. Omsetning av cannabis via det såkalte dypnettet ble for første gang omtalt i media i 2015.[48]

Former for cannabis[rediger | rediger kilde]

Tørket og trimmet marihuana

Marihuana (som på engelsk skrives med «j» – marijuana) er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «grønt», «gress», «ganja», «sensi» og «busk». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana fra disse plantene kalles sinsemilla, som betyr «uten frø». Marihuana som omsettes i Norge kan komme fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Nyere varianter av marihuana fra blant annet Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20 %) enn de variantene som var vanlige før innendørsdyrking ble utbredt (rundt 4–6 %).[18]

Hasjisj eller hasj er et sekret fra hamp. Planter i cannabisfamilien utsondrer et seigt sekret som kan samles på ulike måter. Dette sekretet kalles i Sør-Asia charas, i Midtøsten hasjisj og i Tyrkia esrar. Gatenavn i Norge er blant annet «brunt», «kif», «tjall», «bønner», «beis», «bark» og «blås». Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider sekretene inneholder samt hvordan og hvor lenge hasjisjen har vært lagret.[26] Hasjisjen som omsettes i Europa har vanligvis en gjennomsnittlig konsentrasjon på mellom 10 og 15 % THC. Styrken økte i årene mot 2015 fordi mer potente planter har blitt introdusert i Marokko.[44]

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Europa i dag kommer først og fremst fra Riffjellene i Marokko.[10] I 1960- og 1970-årene kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten (Bekádalen i Libanon,[10] Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). I Midtøsten fremstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, noe som er mer tidkrevende. Dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter. Hasjisj omsettes gjerne som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg.[26]

Hasjisj distribueres gjerne i store plater, en plate pleier å veie et hektogram (100 g)

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper («sebsi»). Frem til 1954 ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakksselskapet Régie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.[21]

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som lassi, iskrem og yoghurt.[21]

Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med høy konsentrasjon av THC (30–50 %).[49] Oljen kan inntas ved å pensle den på sigaretter eller blande den i mat. Cannabisolje er mindre vanlig å bruke enn andre cannabisprodukter, men benyttes ved lovlig cannabisproduksjon i matvarer.[50]

Nye metoder har gjort det mulig å produsere konsentrater («butanolje», «shatter», «wax» og «budder») med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Slike cannabispreparater inneholder opptil 60–80 % THC.[51] I USA har det på 2000-tallet blitt vanlig å bruke de sterkeste preparatene i sin rene form ved en metode som kalles «dabbing» der konsentratet påføres oppvarmet metall og røyken inhaleres gjennom en egnet pipe. I forbindelse med økende bruk har det vært uttrykt bekymring over om det er trygt på grunn av gjenværende kjemikalier fra produksjonsprosessen (noen konsentrater, som «rosin» og «ice-o-lator» produseres imidlertid uten løsemidler).[52][53][54] Det er uenighet om sterk cannabis er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. Om man røyker sterke varianter kan litt være nok, og man utsetter dermed lungene for en mindre mengde skadelige stoffer. I tillegg er det et tak for hvor ruset man kan bli med cannabis. Ved et visst punkt, gir ikke økt inntak økt virkning.[49] Samtidig har det særlig i Storbritannia blitt hevdet at cannabis med et høyt THC-innhold øker sannsynligheten for å utvikle psykiske problemer.[19][55][56]

Etter at cannabis ble lovlig i flere delstater i USA har det vært et økt fokus på stoffer som gir varianter av planten forskjellig lukt og smak, noe som tilskrives ulike sammensetninger av terpener som limonen og linalool.[57]

Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.[58] I 2007 ble det rapportert at marihuana ble påført silisiumpudder for å øke vekten i flere europeiske land, deriblant Norge.[59][60][61]

Folkehelseinstituttet har uttrykt bekymring for den økende forekomsten av syntetiske cannabinoider, og det rapporteres at disse stoffene har helt andre skadevirkninger enn naturlig cannabis. Det første norske dødsfallet som følge av en overdose syntetiske cannabinoider ble rapportert i 2015.[49][62][63] Det har blitt pekt på at det at syntetiske cannabinoider ikke fremkommer ved urinprøver og ikke lukter (og dermed er vanskeligere å oppdage) kan føre til at mange velger å bruke disse stoffene.[64][65]

Det er også mye lettere å smugle inn syntetiske cannabinoider. Grunnen til dette er at de er mye mer potente enn naturlige cannabisprodukter, dermed kan en skjule mange flere brukerdoser på samme volum, og produktene har heller ikke lukten som naturlige cannabisprodukter har.[66] I noen land blir syntetiske cannabinoider smuglet inn i fengsler ved å tilføre stoffet til papir eller tekstiler. Et A4-ark kan inneholde flere hundre brukerdoser, uten at det er synlig.[67]

Ifølge magasinet Vice forekommer det at naturlig cannabis tilsettes syntetiske cannabinoider på det illegale markedet, dette begrunnet i å gi sterkere virkning eller enklere kunne selge cannabisprodukter som i utgangspunktet er av lav kvalitet.[68] Våren 2020 opplevde flere rusmiddelanalysetjenester i Europa at cannabisprodukter var tilsatt det syntetiske cannabinoidet MDMB-4en-PINACA. Brukere har rapportert om flere negative virkninger fra disse cannabisproduktene, som de vanligvis ikke opplever. Bivirkningene inkluderer svimmelhet, kvalme, oppkast, skjelvinger, angst, søvnvansker og bevissthetstap.[69]

Bruksmåter[rediger | rediger kilde]

En joint, en sigarett med cannabis.

De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås ved røyking. Stoffet avgir ved røyking en karakteristisk søtlig lukt. Som oftest brukes bong, chillum eller andre former for pipe, joint (sigarett med cannabis) eller blunt (sigar fylt med marihuana). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer lenger.[26]

Det er også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere («vaporizers»), der cannabis varmes opp uten forbrenning, virkestoffene fordamper, og dampen inhaleres. Med bruk av fordamper oppnås en hurtig virkning, som ved røyking, uten de giftige stoffene forbundet med forbrenning.[70] Det er vanlig å skille mellom ulike former for fordampere. De mest vanlige er såkalte «dry herb vaporizers», som bruker tørket plantemateriele. Noe mindre vanlig er fordampere som bruker olje/væske eller andre former for konsentrat.[71] Brukere sier selv at de velger fordampere fremfor røyking fordi det er sunnere, det er mer diskré, bedre smak og en bedre rusopplevelse.[71] THC fordamper ved 157 grader, og CBD ved 150-180 grader.[72]

I 2019 ble det i USA oppdaget en rekke tilfeller av alvorlig lungesykdom (VALI) knyttet til fordampere fra det illegale markedet, som var tilsatt vitamin E acetat (tokoferolacetat).[73][74] VALI er trolig ikke helt borte, men forekomsten har falt drastisk og det blir ikke lengre overvåket nasjonalt i USA.[74][75] Foreningen for human narkotikapolitikk utstedte 30. oktober 2019 en advarsel om at potensielt helsefarlige fordampere er tilgjengelige på det norske illegale markedet.[76]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Svensk forpakning for medisinsk cannabis fra før det ble forbudt

Utdypende artikkel: Cannabis (medisin)

Cannabis har lange tradisjoner som medisin, og er fortsatt viktig i ayurvedisk tradisjon.[21] Før forbudet i 1965 ble cannabis solgt mot resept på norske apotek.[32] Det hadde en begrenset bruk, blant annet som middel mot søvnløshet.[10]

Bruken av cannabis som medisin har vært økende på 2000-tallet. Cannabis kan være til hjelp for pasienter med multippel sklerose (MS), som middel mot kramper.[77] Cannabis øker appetitten, og har vist seg å være gunstig for personer som av helsemessige årsaker har lav matlyst (en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling for kreft).[77] Andre medisinske tilstander der cannabis kan ha et bruksområde, som ikke er like godt dokumentert, inkluderer grønn stær, astma, fantomsmerter og epilepsianfall.[78]

Norge[rediger | rediger kilde]

Cannabispreparatet Sativex har i Norge vært godkjent for MS-pasienter siden 2012.[79] Medisinsk cannabis er tilgjengelig på resept i Schengen-området. Med muligheten til å ta med seg medisiner som er foreskrevet i andre land som er en del av Schengen-samarbeidet over landegrensene, startet flere å importere medisinsk cannabis lovlig til Norge.[80]

Den 25. november 2016 ble retningslinjer for medisinsk cannabis annonsert; sykehusleger kan skrive ut cannabis til pasienter. Reseptene må godkjennes av Statens legemiddelverk.[81][82]

USA[rediger | rediger kilde]

Cannabis er per 2020 lovlig til medisinsk bruk i 36 delstater i USA, deriblant California og New York samt Washington, D.C.[83] I enkelte av disse delstatene er regelverket i praksis så fritt at alle over 21 kan få utskrevet cannabis fra legen.[84][85]

Religiøs bruk[rediger | rediger kilde]

Se også enteogen

Cannabispreparater har vært brukt innen flere religiøse tradisjoner, spesielt i Sør-Asia. I hinduistisk tradisjon knyttes cannabis til guden Shiva. Mange sadhuer som følger denne gudens tradisjon er flittige cannabisbrukere, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva eller Kali hylles.[21] Cannabis har vært brukt av islamske sufier. I zoroastrisk tradisjon har cannabis vært ansett som en hellig plante, og et middel til kontakt med en dypere virkelighet. I det 20. århundre ble cannabis et viktig sakrament innen rastafari-religionen.[21]

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Δ9-tetrahydrocannabinol (THC)

Virkestoffer og virkemåte[rediger | rediger kilde]

Cannabis inneholder en rekke såkalte cannabinoider.[86] Hovedvirkestoffet er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). I tillegg er særlig cannabidiol (CBD) av betydning. THC og andre cannabinoider samles i små perler (trikomer) på blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Virkestoffene utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur.[21]

Virkestoffene virker gjennom at de binder seg til såkalte cannabisreseptorer i kroppen og hjernen, og virker på et system i kroppen som kalles endocannabinoidsystemet som regulerer humør, hukommelse, appetitt og følelsen av smerte. Kroppen produserer egne stoffer som likner på cannabinoider, såkalte endocannabinoider.[78] Den mest kjente av disse kalles anandamid.[21] Det er to typer reseptorer, CB1 og CB2. CB1-reseptorene finner man i nervesystemet, og CB2-reseptorene finnes immunsystemet. Når CB1-reseptorene aktiveres forårsaker det økt stemningsleie og sanseendringer. Aktivering av CB2-reseptorene gir en betennelsesdempende virkning. Med naturlig cannabis vil man ved et visst inntak nå et punkt der økt eksponering ikke gir økt virkning, fordi det er en begrensning på hvor mye THC kan aktivere cannabisreseptorene (noe som ikke nødvendigvis er tilfellet med syntetiske cannabinoider).[49] Den isolerte virkningen av alle cannabinoidene i cannabis er ikke studert.[86]

Ettersom cannabis inneholder en rekke ulike stoffer i forskjellige relative mengder, alt etter genetiske egenskaper og dyrkingsforhold, vil effekten variere. Spesielt forholdet mellom THC og CBD avgjør hvordan rusen blir. CBD har en antipsykotisk virkning og kan dempe de uønskede effektene av THC.[49][87][88][89] I Norge har andelen CBD i cannabisprodukter sunket siden omkring år 2000, parallelt med en økning i THC-nivået. Hasjisj er det cannabisproduktet som i Norge har høyest andel CBD.[49] I USA har enkelte produsenter av lovlig cannabis begynt å dyrke frem varianter med et høyere innhold av CBD.[90]

Virkning på sansene[rediger | rediger kilde]

Cannabisrus forandrer og forsterker sanseinntrykk. Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus). Brukeren blir gjerne avslappet, oppfatningen av tid endrer seg, og sanseinntrykk som smak og musikk blir mer intense. Utbrudd av latter, gjerne kalt «latterkick», kan forekomme.[4][91] Sinnsstemningen personen er i og sammensetningen av cannabinoidene i cannabisen kan påvirke opplevelsen og noen opplever angst eller panikk.[4][18] Slike reaksjoner er mest vanlig hos dem som ikke har erfaring med rusmidlet.[19]

Cannabis gir ikke nødvendigvis virkning ved første gangs bruk. Virkningen kommer for noen først etter andre eller tredje gang de bruker det, uten at det er kjent hvorfor.[2]

Fysiske virkninger[rediger | rediger kilde]

Vanlige virkninger under rusen er økt hjerterytme, tregere reaksjonstid, blodsprengte øyne (røde øyne) og tørr munn.[92][93] Cannabis øker appetitten, og spesielt lysten på søtsaker. Denne effekten kalles gjerne «munchies» eller «spisekick».[78]

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir redusert under rusen, men i mindre grad enn ved alkoholpåvirkning.[94][95] Bilførere som er påvirket av cannabis er ofte bevisst at de er påvirket, oppfører seg mer forsiktig i trafikken, og klarer i noen grad å kompensere for påvirkningen. Slik kompensasjon er ikke tilstrekkelig når uavbrutt oppmerksomhet er påkrevet eller det skjer noe uforutsett.[96] Sannsynligheten for å havne i en bilulykke øker 2-3 ganger ved cannabispåvirkning, sammenliknet med 6-15 ganger ved tilsvarende alkoholpåvirkning.[19] Reduksjonen i kjøreevne er størst rett etter inntak, og den er doseavhengig.[97]

En metastudie utført av Ole Røgeberg og Rune Elvik konkluderer med en gjennomsnittlig økning av ulykkesrisiko på 30 %.[98] Denne forskningsrapporten gikk igjennom det som finnes av forskningsrapporter på feltet for å finne et gjennomsnitt av resultatene. Ifølge denne forskningsrapporten ville man selv om man fjernet alle med lave blodverdier ikke klare å få mer enn en dobling av ulykkesrisiko for de som er over tilsvarende 0,8 promille/alkohol. Ifølge de faste grensene for rusmidler i trafikken er straffbarhetsgrensen satt ved 0,004 micromol THC/liter blod. Dette skal tilsvare 0,2 promille/alkohol.[99]

Nedbrytning i kroppen[rediger | rediger kilde]

Rusvirkningen topper seg tjue minutter etter inntak, og avtar vanligvis etter 2-3 timer.[88] Nedbrytningsstoffer etter cannabis er fettløselige og kan derfor spores i kroppen i flere uker etter inntak, avhengig av frekvens og dose. Dette gjør at bruk av cannabis er enkelt å påvise ved urinprøver. Ved et enkeltinntak kan cannabis spores i inntil én uke, og ved moderat bruk i inntil to uker. Ved daglig bruk kan stoffet påvises i inntil 6 uker eller mer.[100]

Både THC og metabolitter (stoffskifteprodukter) etter stoffet blir sittende igjen i kroppen og skilles sakte ut, men man er ikke ruspåvirket lenge etter rusen over, slik det har blitt hevdet. THC metaboliseres videre til 11-OH-THC, som også er psykoaktivt, og deretter til den inaktive metabolitten THC-syre. De aktive metabolittene kan vanligvis påvises i inntil et halvt døgn etter inntak.[101] Studier har ikke påvist ettervirkninger av cannabis 24 timer etter inntak.[102][103] Små mengder gjenværende THC har ingen påviselig virkning og mengdene er for små til å gi psykologiske virkninger. Det er et fenomen som også gjelder lovlige medisiner som Valium.[18]

Virkning på lungene[rediger | rediger kilde]

Volcano (fordamper)

I USA er det vanlig å bruke marihuana uten å blande stoffet med tobakk.[104] I Norge røykes cannabis som oftest sammen med tobakk.[105] Skadevirkningene fra tobakk og cannabis må skjelnes fra hverandre for å få et klart bilde av stoffets skadepotensiale. Det er mulig å unngå skadevirkninger ved å innta cannabis med fordamper[70] eller spise den.

Regelmessige røykere av cannabis har en høyere forekomst av bronkitt og er mer mottakelige for infeksjoner i luftveiene.[4] Marihuana kan i noen tilfeller kan være kontaminert med aspergillussopp, noe som kan forårsake aspergillose.[18][106]

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt røyking av cannabis forårsaker lungekreft, og forskningen vanskeliggjøres av utfordringen med å skille de som også har røyket tobakk fra de som bare har røyket cannabis. Cannabisrøyk inneholder mange av de samme kreftfremkallende stoffene som tobakksrøyk, og en studie av regelmessige brukere har påvist de samme celleforandringene som vises i forstadier til kreft hos tobakksrøykere.[4][19] En større studie av regelmessige brukere gjort ved Universitetet i California i 2006 der man undersøkte personer som bare hadde brukt marihuana fant ikke sammenheng mellom bruken og lungekreft, selv om forskerne ventet å finne en slik sammenheng.[107] Det er mulighet for at videre forskning vil finne en klarere sammenheng mellom røyking av cannabis og lungekreft.[18]

Psykiske lidelser[rediger | rediger kilde]

Mye tyder på at cannabis kan utløse, fremskynde og forverre schizofreni hos de som er sårbare for denne psykiske lidelsen.[105][108] Det er ikke full enighet om hvorvidt cannabis forårsaker psykoser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for dem.[19][109]

En systematisk oversikt fra 2014 i tidsskriftet Addiction hevder at regelmessig cannabisbruk gir en doblet risiko for psykose, særlig der det finnes en historikk med mentale lidelser i familien og dersom bruken starter i midten av tenårene. Det påpekes at enkelte forskere fortsatt er usikre på om sammenhengen skyldes andre risikofaktorer som kan henge sammen med cannabisbruk.[19] Om cannabis var en viktig årsak til utviklingen av psykiske lidelser, ville man antakelig sett en økning i forekomsten blant befolkningen samtidig som bruken har økt. Flere forskere har vist at en slik økning ikke har funnet sted.[110][111] Det er knyttet noe usikkerhet til disse resultatene, blant annet grunnet forandringer i diagnosekriterier og sosiale forbedringer som kan ha redusert forekomsten av psykose i tidsperioden der cannabisbruken økte.[19]

Den britiske rusforskeren David Nutt er bekymret for at psykisk syke pasienter stigmatiseres ytterligere gjennom anklager om at de selv er skyld i sin tilstand på grunn av cannabisbruk, og mener at pasientene kanskje tiltrekkes av rusmidlet fordi det også kan ha en symptomlindrende virkning.[78] Amerikanske forskere har spekulert i en slik mulighet, da det ser ut til at schizofrenipasienter foretrekker cannabis fremfor andre rusmidler.[112]

Ifølge Jørgen Bramness ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo er sannsynligheten for psykose som følge av cannabisbruk helhetlig sett svært lav: «De aller fleste som røyker cannabis, vil aldri oppleve en psykose».[105]

Nyere studier har svekket bevisene for en sammenheng mellom cannabis og depresjon.[19]

På bakgrunn av anekdotisk bevisførsel har det blitt hevdet at cannabis kan føre til et såkalt amotivasjonssyndrom, der særlig unge brukere mister motivasjon og blir likegyldige og apatiske. Denne påstanden har ikke latt seg bekrefte gjennom forskning. En gjennomgang utført av Verdens helseorganisasjon fant ikke bevis for et slikt amotivasjonssyndrom. Det gjorde heller ikke en studie fra 2006 av storforbrukere av cannabis.[110][113][114]

Hukommelse og intelligens[rediger | rediger kilde]

Rangering av skadepotensialet til en rekke rusmidler fra en artikkel i The Lancet.[20] Cannabis' skadepotensial rangerer i denne oversikten som mindre skadelig enn alkohol og tobakk, men mer skadelig enn khat.

Under cannabisrus svekkes korttidshukommelsen og de kognitive funksjonene, men dette går over når rusen avtar.[18][110] Daglig og mangeårig bruk av cannabis kan medføre noe svekkelse av kognitive funksjoner. Flere studier har funnet at denne svekkelsen hos voksne forsvinner etter en periode uten bruk av cannabis (en og fire uker). Andre studier har funnet at svekkelsen bare reduseres når bruken opphører. Vedvarende virkninger har blitt funnet der de som ble undersøkt startet med cannabis i tenårene.[4][115][116][117] I alle tilfelle er gjenværende kognitive effekter sjeldne, og de er milde der man har observert dem.[18] Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.[110][118][119][120]

Giftvirkning[rediger | rediger kilde]

Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av naturlig cannabis, og dødelig dose for et menneske er beregnet til å være langt større enn det selv en kronisk cannabisbruker klarer å bruke i løpet av en dag.[19] Cannabis har en svært lav toksisitet, og anses som veldig trygt, både på kort og lang sikt.[18]

Hjerte- og karsystem[rediger | rediger kilde]

Forskningen indikerer at cannabis en sjelden gang kan utløse hjerteinfarkt hos de som allerede har hjerteproblemer, både hos unge og eldre som har hjertesykdom (risikoen er antatt å være størst for eldre). Man antar også at regelmessig cannabisbruk hos middelaldrende voksne øker risikoen for infarkt.[19][121] Flere store studier har ikke vist noen økning i dødelighet som kan settes i sammenheng med cannabisbruk.[110][122][123]

Avhengighet og problematisk bruk[rediger | rediger kilde]

Omtrent 9 % av de som bruker cannabis utvikler avhengighet, et tall som er lavere enn for alkohol. Hos de som starter når de er i puberteten, vil 1 av 6 utvikle regelmessig bruk.[4][19][30][124] Ifølge norske undersøkelser opplever 11 % av de som har brukt cannabis at de noen gang har hatt problemer som følge av bruken.[110] Cannabis gir ikke alvorlige plager forbundet med avvenning om man slutter å bruke det.[110] Det er ikke påvist noe fysisk abstinenssyndrom slik som for alkohol og heroin. Hos storforbrukere av rusmidlet har det blitt rapportert mildere abstinenssymptomer i form av irritabilitet, angst, depresjon, appetittforstyrrelser og søvnforstyrrelser.[4][19][112] Ved hyppig bruk økes toleransen for stoffet, og det behøves en større mengde for å oppnå samme virkning. Toleransen reduseres igjen etter en periode uten bruk.[112]

Ifølge Edle Ravndal ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), støtter ikke lenger flertallet i fagmiljøet trappetrinnsteorien som hevdet at cannabis leder til sterkere stoffer.[37]

Graviditet og reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at cannabisbruk under graviditet gir en moderat reduksjon i fødselsvekt.[19] Når det gjelder cannabisbruk under graviditet og småbarns senere utvikling, er resultatene blandede: noen studier har funnet senere kognitive vansker, andre ikke. Det er usikkerhet knyttet til forskningen, både fordi det er vanskelig å skille andre risikofaktorer fra cannabisbruken og fordi det ikke er gjort nok studier.[18][19] Dyreforsøk gjort ved Karolinska Institutet i Sverige tyder på at bruk under graviditet kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne.[125] Forskningslederen ved denne studien anbefaler totalavholdenhet fra cannabis under graviditet.[126] Wayne Hall, en ledende cannabisforsker, mener også at det er forstandig å anbefale kvinner å avstå fra å bruke cannabis under graviditet.[19]

Tidligere studier som viste at cannabis påvirker dannelse av spermier hos menn har ikke latt seg reprodusere, og studier har heller ikke funnet testosteronverdier som er utenfor det normale.[4] Det er ikke bevist at cannabis har noen innvirkning på fruktbarhet, og fertilitetsratene er ikke lavere i land der cannabisbruk er utbredt.[18]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det har vært en økning i antallet cannabisbrukere som mottar behandling. Noe av denne økningen kan forklares med et økende fokus på behandling gitt gjennom rettsvesenet der bruken er straffbar, og antallet som blir henvist til behandling kan forandre seg uavhengig av den faktiske forekomsten av problematisk bruk.[127] Det har også vært økning i Nederland, der cannabisbruk har vært tolerert lenge, og Wayne Hall mener at dette viser at de som har problemer med cannabisavhengighet har behov for profesjonell hjelp.[19] Nederland har et av de mest omfattende systemene i Europa for behandling av problematisk cannabisbruk, med hovedvekt på psykoterapi og poliklinisk behandling.[19] De færreste som går igjennom behandling slutter, men nesten alle reduserer cannabisbruken og problemene forbundet med den. Det er store variasjoner i hva slags behandling som tilbys i EU-området. Ifølge EMCDDA er konteksten og den behandlendes valg om å gå i behandling mer avgjørende for resultatet enn måten behandlingen gjennomføres på.[127]

Samfunnskostnader[rediger | rediger kilde]

Ifølge en kanadisk undersøkelse utgjør samfunnets helseutgifter som kan knyttes til cannabisbruk, bare 0,2 % av de sammenlagte skadene fra bruk av rusmidler. Såkalte tredjepartsskader, skader som går ut over andre enn den som bruker stoffet (eksempelvis vold, omsorgssvikt og trafikkskader) har vist seg å være relativt beskjedne sammenliknet med de som forbindes med alkohol.[128]

En lekket rapport fra finansdepartementet i Storbritannia anslår mulige skatteinntekter fra cannabis til oppmot 800 millioner pund i året.[129] I USA har de økonomiske kostnadene forbundet med å opprettholde forbudet mot cannabis av økonomen Jeffrey Miron blitt beregnet til 7,7 milliarder dollar, og potensielle skatteinntekter ved en regulert legalisering blitt beregnet til mellom 2,4 og 6 milliarder dollar.[130] Anne Line Bretteville-Jensen ved SIRUS tror ikke man kan oppnå like store ressursbesparelser i Norge, men mener allikevel at en legalisering kan ha betydning i forhold til å redusere finansiering av annen kriminalitet.[1]

Kontrollskader[rediger | rediger kilde]

De såkalte kontrollskadene, eller uheldige virkninger av forbudet mot cannabis, har vært gjenstand for økende oppmerksomhet fra omkring år 2000. Willy Pedersen er opptatt av hvordan forbudet og kulturen rundt stoffet gjør at ungdom kan ledes inn i marginale identiteter. Ifølge Pedersen «[tilbyr cannabiskulturen] identiteter og rammeverk for alternative liv».[30] Pedersen mener det er viktig å skille mellom virkningene av selve rusmidlet, og de økonomiske og kulturelle aspektene ved bruken. Ifølge Pedersen er det «slående hvor lite forskere peker på at cannabis er illegalt, når de vurderer farene».[30]

Regelmessig bruk av cannabis har i Norge en sterk assosiasjon med straffereaksjoner.[131] Ungdom risikerer ifølge Pedersen å ekskluderes fra samfunnet på grunn av at stoffet er ulovlig. Pedersen mener at cannabiskulturen dyrker de negative virkningene av cannabis, og at den derfor kan virke forsterkende på disse. Brukerne blir dessuten en del av et fellesskap og en økonomi som det kan være vanskelig å komme seg ut av, og som kan lede videre inn i mer alvorlig kriminalitet.[30][132]

Lovlighet og politisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Verdens cannabislover:

██ Lovlig

██ Avkriminalisert

██ Ulovlig, men svak håndhevelse

██ Ulovlig

Frem til midten av 1900-tallet var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden.[7]

I løpet av det 20. århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerte alle andre rusmidler enn alkohol. USA var den ledende pådriveren. Siden begynnelsen av 1900-tallet hadde det i USA utviklet seg en økende frykt for narkotikabruk blant leger og i religiøse grupperinger. Nativisme og rasistisk fremmedfrykt var en viktig drivkraft bak og årsak til den amerikanske forbudspolitikken. Frykt for meksikanske migranter ble rettet mot deres bruk av cannabis, og myndighetene i New Orleans hevdet eksempelvis at bruk av marihuana forvandlet mennesker til usiviliserte kriminelle.[34] Den første lederen for Det føderale narkotikabyrået i USA (1930-1962) var Harry J. Anslinger. I 1937 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et lisensregime, «Marihuana Tax Act», som Anslinger var sentral i å drive frem. Lisensregimet innebar i praksis et forbud, da ingen lisenser ble utstedt.[10][34]

I 1961 ble cannabis, etter press fra USA og mot protester fra India, Pakistan og Burma[133][134] og med reservasjoner fra Bangladesh og Nepal[135] tatt med i FNs narkotikakonvensjon, som påla alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter.[7] Den strenge klassifiseringen av cannabis i 1961 hadde i tillegg til motstanden fra USA også mye av sin bakgrunn i uvitenskapelige påstander som ble fremlagt av den egyptiske delegaten ved den andre internasjonale opiumskonvensjonen i 1925.[30] Kommisjoner i USA, Nederland, Canada, Australia og Storbritannia uttalte i 1960- og 1970-årene at skadevirkninger ved cannabis var blitt overdrevet, og foreslo et lavere straffenivå, men dette fikk lite gehør.[30]

I desember 2020 endret FNs narkotikakommisjon klassifiseringen av cannabis slik at stoffet ikke lenger anses å være blant stoffene med høyest skadepotensial og liten eller ingen medisinsk anvendelse, og åpnet dermed for medisinsk bruk.[136]

Lovgivning i Norge[rediger | rediger kilde]

En graffiti-fremstilling av et marihuana-blad.

I Norge er det i henhold til Straffeloven, § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis.[137] Bruk er straffbart i henhold til Legemiddelloven, § 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselsstraff i 6 måneder.[138] Den gjeldende lovgivningen klassifiserer narkotikaforbrytelser etter omfang. I norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg eller idømmelse av kortere fengselsstraffer (inntil 2 år dersom mengden er under 1 kg). Retningslinjer fra Riksadvokaten angir en grense på opptil 15 gram hasj eller marihuana for forelegg, men dette er en vurderingssak, og ved gjentakelse kan overtrederen risikere fengselsstraff.[139][140] I narkotikasaker brukes ordinært forelegg som sidestilles med dom i rettspleien, og dermed fremkommer på vandelen. I saker der mengden overstiger 1 kg kan det gis inntil 10 års fengsel. Dersom mengden er over 80 kg, skal det gis mellom 3 og 15 års fengsel, og i spesielt omfattende saker kan 21 års fengsel benyttes.[137][139]

18. mai 2022 publiserte Riksadvokaten nye retningslinjer som medfører at rusmiddelavhengiges bruk, erverv eller besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke skal straffes (avgjøres med «ubetinget påtaleunnlatelse»). Riksadvokaten fastslo at tvilen skal komme den mistenkte til gode ved holdepunkter som tilsier rusmiddelavhengighet.[141][142]

Påtaleunnlatelse med prøvetid ble angitt som den foretrukne reaksjonen overfor unge førstegangsovertredere, særlig de i aldersgruppen mellom 15 og 18 år, i Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2014, som har vært førende for reaksjoner i narkotikasaker.[139][143]

I mai 2022 avviklet Oslo kommune ordningen med frivillige ruskontrakter, da kommuneadvokaten fastslo at ordningen ikke har hjemmel i lov.[144]

Med opptrappingsplanen for rusfeltet for 2016–2020 utvidet Regjeringen bruken av alternative straffereaksjoner som narkotikaprogram med domstolskontroll.[145]

Samferdselsdepartementet vedtok i 2012 en forskrift som gir graderte grenseverdier for straffbarhet ved bilkjøring i THC-påvirket tilstand.[146] Politiet har også lovhjemmel for å ta sertifikatet fra personer de ikke anser for å være edruelige. Denne hjemmelen har i økende grad blitt brukt overfor cannabisbrukere. Sivilombudsmannen uttalte i 2016 at politiet for ofte tar førerkortet fra rusmiddelbrukere på sviktende grunnlag, etter påstander om at cannabisbrukere ble behandlet strengere enn de som eksempelvis bruker alkohol.[147] Det har blitt hevdet at Politidirektoratet har valgt en praksis der de anser bruk av ulovlige rusmidler for å «i seg selv [være] grenseoverskridende»[148] og dermed en indikasjon på manglende edruelighet.[148]

Elevorganisasjonen har etter år 2000 hatt en konflikt med myndighetene om lovligheten av å gjennomsøke skoler med narkotikahund. Media meldte i 2013 at Justisdepartementet hadde suspendert praksisen i påvente av en evaluering etter det ble varslet søksmål.[149][150]

Riksadvokaten avgjorde i 2015 at stortingsrepresentanten Erik Skutles bruk av cannabis i Amsterdam ikke skulle straffes.[151]

Medisinsk bruk av cannabis har vært lovlig gjennom spesiell godkjenning siden november 2016.[152]

Den 30. mars (oppdatert 3. april) 2020 ga Riksadvokaten midlertidige direktiver for prioriteringen av straffesaksbehandling i forbindelse med covid-19-pandemien. I direktivet besluttet Riksadvokaten at det «i stedet for forelegg skal ilegges påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene, det vil si bruk av narkotika og besittelse/oppbevaring til eget bruk». Direktivet ble begrunnet med et behov for å lette belastningen på domstolene.[153]

I 2021 fastslo Riksadvokaten at politiet ikke har anledning til å gå gjennom mobiltelefoner, rusteste i form av blod- eller urinprøver eller foreta ransaking av hjemmene til personer som blir tatt med mindre mengder narkotika til eget bruk og varslet samtidig en gjennomgang av politiets ransakelsespraksis.[154][155][156]

Ifølge Utdanningsdirektoratet har skoler ikke lovhjemmel til å kreve rustesting av elever.[157] I desember 2021 ba kunnskapsminister Tonje Brenna Utdanningsdirektoratet om å slå ned på ulovlig urintesting av skoleelever, etter avsløringer i mediene.[158]

Den politiske utviklingen i Norge[rediger | rediger kilde]

Kriminologen Nils Christie tok tidlig dissens fra den rådende cannabispolitikken.[159]

Noen av de første som tok til orde for endringer i cannabispolitikken i Norge var kriminologen Nils Christie i boken Den gode fiende (1984) og professor Johs. Andenæs.[33][160][161][162] Christie hevdet at narkotika er en politisk nyttig fiende for politikere konfrontert med mer alvorlige sosiale problemer, og han var kritisk til det han mente var massemedienes overdrevne fremstillinger.[33] Andenæs hevdet at det var for alvorlige negative virkninger av forbudspolitikken til å opprettholde den.[163]

I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å fjerne straff for bruk av narkotika fordi samfunnets strengeste reaksjon, straff, burde «begrenses til handlinger som medførte skade eller fare for skade for andre, og ikke anvendes overfor handlinger som bare er skadelige for gjerningspersonen, eller fordi de er i strid med flertallets moralnormer».[164][165] Daværende justisminister Odd-Einar Dørum avviste forslaget umiddelbart.[164][166]

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa i 2008 at han ønsket mer politisk debatt om anvendelsen av straff i cannabissaker.[167] Unge Venstre gikk i 2008 inn for legalisering. Daværende leder for Venstre, Lars Sponheim beskrev vedtaket som «umodent og useriøst».[168] Siden den gang har andre ungdomspartier og lokallag fra både SV, Ap, Venstre, Høyre og FrP uttalt støtte for legalisering.[169][170][171][172][173][174] Miljøpartiet De Grønne gikk i 2013 inn for et forsøksprosjekt med offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis. I 2021 vedtok partiet at de ønsker legalisering av rusmiddelet.[175][176][177]

I 2009 tok sosiologen og rusforskeren Willy Pedersen til orde for legalisering av cannabis i Morgenbladet.[162] Svanaug Fjær ved IRIS støttet Pedersen, og hevdet i sitt tilsvar at «kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel».[178] Forskerne ved SIRUS og SERAF beskrev Pedersens utspill som «forførende forskningsformidling»[179] og pekte på svakheter ved Pedersens forskning, vitenskapelig usikkerhet rundt konsekvensene av en legalisering og negative virkninger av cannabis.[179] Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger beskrev den statlig støttede rusforskningen som «lydig» overfor myndighetene.[160] Siden 2009, og i takt med den internasjonale utviklingen, har det blitt vanligere med synspunkt som støtter en mildere behandling av cannabis i den offentlige meningsutvekslingen.[180]

Ved Seksjon for helse og omsorg i Bergen kommune har det blitt uttrykt skepsis til ruskontrakter, som fagfolk i kommunen mener ikke er reelt frivillige.[181]

En undersøkelse fra Respons Analyse gjort på oppdrag av Foreningen Tryggere Ruspolitikk som ble offentliggjort i desember 2016 viste at halvparten av befolkningen mener at cannabisbruk bør straffes med bøter og fengsel, mens 36 % ikke synes bruk skal straffes. Samme undersøkelse viser at en av tre på landsbasis mener at Norge bør vurdere å selge cannabis slik man selger alkohol på Vinmonopolet. Oppslutningen om legalisering og avkriminalisering er størst blant unge og i Oslo.[182]

Den 6. desember 2015 gikk Bergens Tidende inn for avkriminalisering av narkotika på lederplass.[183] Det gjorde også Dagbladet, den 11. april 2016.[184] En debatt om Anders Anundsens forhold til forskning og Actis sin rolle i rusmiddelpolitikken fulgte i kjølvannet av NRK-programmet Folkeopplysningens episode om cannabis som ble sendt i september 2016.[185][186]

I oktober 2016 tok helseminister Bent Høie til orde for å flytte narkotika helt ut av justissektoren og inn i helsesektoren.[187] VG, Aftenposten og Dagsavisen støttet forslaget på lederplass.[188][189][190] Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik støttet Høies forslag, men ønsket å fortsatt kunne reagere overfor personer som ikke har et rusproblem. Tajik foreslo i tillegg å nedsette en ruspolitisk kommisjon.[191] Dagbladet tok på lederplass til orde for at en slik kommisjon også bør kunne vurdere regulert produksjon og omsetning.[192]

Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt vedtok på sine respektive landsmøter i 2017 å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk, inspirert av reformene i Portugal.[193][194][195][196] Venstre, som allerede hadde vedtak om avkriminalisering, gikk på sitt landsmøte i 2017 inn for å «utrede alternative måter å regulere rusmiddel som i dag er forbudt».[197][198]

Tidligere miljøvernminister Ola Elvestuen tok i august 2019 til orde for full legalisering og regulering av cannabis og andre ulovlige rusmidler, etter en debatt om sensur av Unge Venstre sine synspunkt i skoledebatten.[199] Statsminister Erna Solberg har offentlig forsvart Unge Venstres rett til å fremme sine synspunkter, på tross av at hun selv er uenig.[200]

I desember 2017 varslet et flertall på Stortinget at rusmiddelbruk ikke lenger skal straffes.[201] Den 23. mars 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal forberede reformen.[202]

Rusreformutvalget avga den 19. desember 2019 sin utredning, NOU 2019: 26 Rusreform - fra straff til hjelp. Utvalget foreslo å avkriminalisere bruk av ulovlige rusmidler. Dem som ble tatt med en mengde som anses å være for personlig bruk, skulle kunne pålegges et tilbud om frivillig hjelp og oppfølging.[203][204]

Regjeringen la frem sitt forslag til rusreform (basert på utvalgets forslag) 18. februar 2021.[205] Forslaget ble ikke vedtatt, etter at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk mot forslaget da det skulle stemmes over i juni 2021.[206] I desember 2021 varslet Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV omkamp, og at de vil fremme forslaget om rusreform på nytt i Stortinget.[207]

I april 2022 vedtok Oslos bystyre å gjennomføre mest mulig av rusreformen Stortinget ikke vedtok.[208]

Organisasjoner og foreninger[rediger | rediger kilde]

Mange av organisasjonene som ønsker å opprettholde forbudet er samlet i paraplyorganisasjonen Actis. Actis samler blant annet den tradisjonelle avholdsbevegelsen, Forbundet Mot Rusgift, Ungdom Mot Narkotika og Norsk Narkotikapolitiforening, som organiserer tjenestemenn som jobber mot narkotika.[209][210] Actis har jobbet for en utvidelse av ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll og påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet for ungdom.[211]

Flere av organisasjonene som ønsker reform av rusmiddelpolitikken er samlet i paraplyorganisasjonen Preventio.[212]

Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (Normal) jobber for avkriminalisering samt legalisering og regulering av cannabis som rusmiddel, og arrangerte i 1999 den første marihuanamarsjen, en demonstrasjon for legalisering. Organisasjonen mener at cannabisbrukere har krav på å slippe å kriminaliseres og at de som får problemer med cannabis har krav på frivillig hjelp.[213][214] Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana ble startet i 2009. Folkeaksjonen krever at forbudet mot bruk og besittelse til eget bruk av cannabis skal fjernes, og at hasj og marihuana skal selges i et regulert marked med lovlige utsalgssteder, aldersgrense, avgifter og kvalitetssikring, lignende vinmonopolordningen.[215] Foreningen for human narkotikapolitikk og dens leder Arild Knutsen støtter også regulering av cannabis.[216]

Andre land[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

En coffeeshop, et sted der cannabis selges over disk og brukes i Nederland.

Støtten for legalisering har vært stigende siden midten av 1990-årene, og 68 % av alle amerikanere støttet ifølge en Gallup-undersøkelse i november 2021 en legalisering av rusmiddelet.[217] I 2012 vedtok delstatene Washington og Colorado gjennom hver sin folkeavstemning å legalisere bruk av cannabis for personer over 21 år, og å regulere produksjon og salg av cannabisprodukter gjennom statlig lisensierte bedrifter. Dette er første gang delstater har legalisert cannabis etter at FNs narkotikakonvensjon ble vedtatt i 1961. Washington og Colorado brøt dermed både med amerikansk føderal lovgivning og internasjonale avtaler. Senere har Oregon, Alaska, California, Connecticut, Massachusetts, Nevada, Maine, Michigan, Missouri, Ohio, Vermont, Virginia, Arizona, Illinois, Montana, New Jersey, New Mexico, New York og Washington, D.C. fulgt etter, selv om kongressen har blokkert omsetning i Washington D.C.[218][219][220][221][222][12] Det pågår en rettstvist om legalisering av cannabis i Sør-Dakota, etter et grunnlovstillegg som skulle lovliggjøre rusmiddelet ble kjent ugyldig av en dommer i delstaten i februar 2021.[12]

Alaska er den første staten som skal tillate cannabiscaféer.[223] Besittelse til eget bruk er også blitt nedkriminalisert i en rekke stater.[224] Tidligere president Barack Obama har uttrykt støtte til delstatenes legalisering.[225]

Representantenes hus vedok i desember 2020 å avkriminalisere cannabis på føderalt nivå og samtidig fjerne tidligere rulleblad for cannabisforbrytelser.[226]

Canada[rediger | rediger kilde]

Canada legaliserte cannabis 17. oktober 2018. Samme dag varslet myndighetene at de vil introdusere lovgivning som gjør det enklere for kanadere som er dømt for besittelse av små mengder cannabis å få innvilget benådning.[227] Hensikten er å begrense tilgangen for unge, redusere finansieringen av organisert kriminalitet og skattelegge rusmidlet.[228] I forkant av lovendringen fikk kanadiske helsemyndigheter utarbeidet en rapport med forslag til hvordan cannabis skulle reguleres, denne ble fremlagt i november 2016.[229]

New Zealand[rediger | rediger kilde]

New Zealand sa ved folkeavstemning i 2020 knapt nei (50,7 %) til legalisering av cannabis.[230]

Mexico[rediger | rediger kilde]

I juni 2021 ble bruk av cannabis lovlig i Mexico.[231] Bakgrunnen er at meksikansk høyesterett i november 2015 bestemte at et forbud mot besittelse og bruk er et brudd på menneskerettighetene. I oktober 2018 fastslo høyesterett i tillegg at et slikt forbud også er grunnlovsstridig.[232][233][234]

Jamaica[rediger | rediger kilde]

Jamaica avkriminaliserte cannabis i februar 2015 og åpnet samtidig for bruk av stoffet i religiøse sammenhenger og for medisinsk marihuana.[235] Mindre cannabisforbrytelser blir nå automatisk fjernet fra vandelen for de som tidligere er bøtelagt.[236] Jamaicas regelverk for medisinsk cannabis er i praksis så fritt at alle voksne kan få utskrevet medisinsk marihuana.[237]

Sør-Afrika[rediger | rediger kilde]

Sør-Afrika avkriminaliserte cannabis i september 2018, etter en høyesterettsavgjørelse. Retten ga samtidig regjeringen en instruks om å forandre landets lovgivning slik at den samsvarer med rettsavgjørelsen.[238]

Europa[rediger | rediger kilde]

I Europa selges cannabis over disk i Nederland i såkalte coffeeshops og i Spania[239] gjennom private cannabisklubber. I Nederland har bruken vært tolerert siden 1970-årene, og utsalgsstedene må følge et sett med retningslinjer som blant annet forbyr salg til mindreårige. I Nederland skiller man mellom harde og myke stoffer, med det mål å holde markedene adskilt. I Nederland brukte 8,4 %[240] av befolkningen cannabis i løpet av 2016.[224][241]

Regjeringskoalisjonen i Luxembourg annonserte i november 2018 at den vil legalisere cannabis.[242][243]

Likestillings-, forsknings- og innovasjonsdepartementet på Malta fremmet i oktober 2021 lovgivning som vil legalisere bruk av cannabis og cannabisklubber.[244]

Den nye regjeringen i Tyskland har også planer om å legalisere cannabis (november 2021).[245][246]

I Danmark har det foregått åpenlys omsetning av cannabis i Christiania siden 1971. Bystyret i København ønsket i 2013 en ordning med statlig regulert salg av rusmiddelet.[247] Besittelse av cannabis til eget bruk var ikke straffbart i Danmark frem til 2004.[248] I 2016 hadde Danmark en årlig forekomst av cannabisbruk på 6,4 %.[249] 45 % av innbyggerne i Danmark mener cannabis bør være lovlig, ifølge en undersøkelse fra 2016.[250] Lovgivningen er også relativt liberal i Tsjekkia, Sveits og Portugal.[224][251] Sveits planlegger forsøk med lovlig cannabis gjennom apotek i 2022.[252]

I forbindelse med den økende debatten omkring legalisering publiserte i 2015 Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) en oversikt over modeller for lovlig tilgang på cannabis.[253]

Sverige har en streng cannabispolitikk, blant annet med omfattende bruk av tvungen rustesting[254][255][256] og en uttalt nullvisjon («et narkotikafritt samhälle»).[257] All bruk defineres som «misbruk», noe som blant annet gjør seg gjeldende i oversettelser av EU-dokumenter til svensk, der «problembruk» forandres til «misbruk».[241] Siden 1990-årene har Sverige, ifølge den svenske narkotikaforskeren Ted Goldberg, ansett EU og idéer om liberalisering som en trussel mot svensk rusmiddelpolitikk.[257] Goldberg kritiserer narkotikabekjempelsen i Sverige for å bryte med grunnleggende demokratiske prinsipper, og blant kontrollskader nevner han brudd på individets integritet, retten til privatliv og selvbestemmelse, omvendt bevisbyrde, ulovlig husransakelse, brudd på personvernet, sensur av cannabisliberale meninger fra den offentlige debatten og overgrep mot mennesker i behandling.[241] Sverige har lav bruk av cannabis sammenliknet med andre europeiske land, men som i resten av Norden er den økende.[44]

I Frankrike finnes formaliserte begrensninger på ytringsfriheten, og det er forbudt å si noe positivt om cannabis, blant annet gjennom pressen, med mulighet for fem års fengsel og 75 tusen euro i bot som straff.[258] Politiske aktivister har blitt dømt etter denne loven.[259] Frankrike er blant landene som har størst forekomst av cannabisbruk i Europa (en årsprevalens på 11,1 % og livstidsprevalens på 41,4 % i 2016).[249] Den tidligere franske innenriksministeren Daniel Vaillant har uttrykt et ønske om en kontrollert legalisering.[260] Den nasjonale kommisjonen for menneskerettigheter i Frankrike foreslo i november 2016 både avkriminalisering av bruk og legalisering og regulering av salget av cannabis.[261]

Uruguay[rediger | rediger kilde]

I 2014 ble Uruguay det første landet som legaliserte cannabis.[262] FN har karakterisert legaliseringen som «ulovlig».[263]

Midtøsten og Asia[rediger | rediger kilde]

Selv om flere av landene i Asia og Midtøsten har tradisjoner knyttet til cannabis, har mange en svært streng cannabispolitikk, med blant annet bruk av dødsstraff[264] og internering av brukere. Siden 2012 har Human Rights Watch, Europakommisjonen og FN kritisert den inhumane behandlingen narkotikabrukere utsettes for i Asia.[265][266][267] Amnesty har kritisert Norge for sin pengestøtte til narkotikabekjempelse i disse landene.[268] I Midtøsten og Nord-Afrika regnes cannabis strafferettslig sammen med hardere stoffer og i flere land kan enkelt «joint» medføre fengselsstraff. De strenge lovene skriver seg fra fransk innflytelse på 1700-tallet og Napoleon forbød hasj i Egypt. Autoritære regimer har senere brukt bestemmelsene som middel til å kontrollere ungdommen, ifølge The Economist, og støtter seg på islamske lærde som finner støtte for forbudet i Koranen. Marokko og Libanon er store produsenter av cannabis og omfattende bruk kombinert med strenge lover har ført til fulle fengsler. I 2017 var 28 % av innsatte i Tunisia dømt for cannabisbruk.[269]

Georgia, et land i Eurasia, avkriminaliserte bruk i juli 2018, etter en høyesterettsavgjørelse.[270]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Det foregår for tiden en internasjonal diskusjon om forandringer i rusmiddelpolitikken, dette med bakgrunn i en økende skepsis til den amerikanske krigen mot narkotika. Tidligere statsledere og toppolitikere har dannet en kommisjon for å løfte debatten opp på et internasjonalt nivå, Global Commission on Drug Policy.[16] Kommisjonen består i første rekke av medlemmer fra Sør-Amerika og Europa, og mener at den nåværende rusmiddelpolitikken har store konsekvenser ved at den gir næring til kriminalitet og at man frasier seg muligheten til å regulere markedet og innføre skadereduserende tiltak.[271]

Kommisjonen ønsker blant annet forsøk med en «regulert legalisering» av cannabis. Med regulert legalisering menes lovlig tilgang med forskjellige begrensninger satt av myndighetene. Kommisjonen skisserer forskjellige modeller for lovlig tilgang, blant annet; lokaler med lisens (som nederlandske coffeeshops), lisensiert detaljhandel med reguleringer som aldersgrense og informasjon om helserisiko på forpakningen, eller spesialistapotek der man kan implementere kontroll av ulik art, slik som rasjonering.[271] Kommisjon har uttrykkt skuffelse over resultatet av FN-toppmøtet om narkotikapolitikk (UNGASS) som ble avholdt i april 2016, som kommisjonen gjerne skulle sett at ba om en avkriminalisering av bruk, en slutt på dødsstraff, en forandring i stoffers klassifisering, mer fokus på skadereduksjon og lovregulering av rusmidler.[272]

Human Rights Watch, FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs spesialrapportør for retten til helse har alle gått ut med anbefalinger om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika i 2014 og 2015.[273][274][275] Verdens helseorganisasjon har i tillegg til avkriminalisering anbefalt at pålagt behandling forbys.[276] UNAIDS har anbefalt at man slutter med pålagte rusprøver.[277] FNs kontor for narkotika og kriminalitet skulle komme med en liknende anbefaling i oktober 2015, men anbefalingen ble trukket i siste øyeblikk.[278]

I november 2015 var Norge vertskap for et internasjonalt seminar om regulering av cannabis.[279] Norge ledet flere sesjoner i forberedelsesarbeidet til UNGASS 2016 i FNs narkotikakommisjon i Wien.[280] Normal og Foreningen for human narkotikapolitikk uttrykte misnøye med hvordan den norske delegasjonen har fremstilt norsk rusmiddelpolitikk i disse sesjonene og mangelen på inkludering av reformvennlige brukerorganisasjoner i arbeidet.[281][282] Brukerorganisasjonene på rusfeltet hadde et felles opprop der de ba om å større inkludering i prosessene, som ble publisert i VG 12. februar 2016.[283] Den 1. mars ga helseminister Bent Høie beskjed om at det var Actis som skulle representere norsk sivilsamfunn ved UNGASS.[284] Høie tok på toppmøtet til orde for en slutt på dødsstraff for narkotikaforbrytelser, et økt fokus på menneskerettigheter i rusmiddelpolitikken og en mer åpen debatt.[285][286][287][288] Året etter ble brukerorganisasjonene hørt av departementet i et dialogmøte (arrangert 23. februar 2017) der Ann Fordham, leder for de reformvennlige organisasjonene internasjonalt, holdt hovedinnlegg.[289]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bretteville-Jensen, Anne Line (2013). «Bør cannabis bli lovlig?». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 143–144, 148. ISBN 9788215021393. 
  2. ^ a b Gieringer, Dale; Rosenthal, Ed; Carter, Gregory T. (2008). Marijuana medical handbook: practical guide to the therapeutic uses of marijuana. Oakland: Quick American. s. 11, 16. ISBN 0-932551-86-6. 
  3. ^ Bramness, Jørgen Gustav (1. desember 2022). «cannabis». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 2. desember 2022. 
  4. ^ a b c d e f g h i Room, Robin; Hall, Wayne; Reuter, Peter; Fischer, Benedikt; Lenton, Simon (2010). Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate. Oxford University Press. s. 4, 16, 20–22, 25–26, 29–31, 35–37, 39. ISBN 9780199581481. Besøkt 2. september 2015. 
  5. ^ «World Drug Report 2014» (PDF). FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). 2014. s. 41. Besøkt 14. september 2015. 
  6. ^ FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Cannabis: Why We Should Care. (PDF). World Drug Report 2006. s. 170. ISBN 92-1-148214-3. 
  7. ^ a b c Bruun, Kettil; Par, Lynn; Rexed, Ingemar (1975). The Gentlemen's Club. International Control of Drugs and Alcohol. University of Chicago Press. s. 181–203. ISBN 978-0226077789. 
  8. ^ «Rusmidler i Norge 2014» (PDF). Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 2015. s. 251–252. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 14. september 2014. 
  9. ^ a b c d e f g Warf, B. (2014). «High Points: An Historical Geography of Cannabis». Geographical Review. 
  10. ^ a b c d e f g h i j k l Hauge, Ragnar (2009). Rus og rusmidler gjennom tidene. Oslo: Universitetsforlaget. s. 61–62, 64–65, 68–70, 72, 193–209, 216–220. ISBN 978-82-15-01543-9. 
  11. ^ Mizelle, Shawna; Kashiwagi, Sydney (30. mai 2023). «Minnesota becomes 23rd state to legalize recreational marijuana». CNN Politics (engelsk). Besøkt 8. juni 2023. «With Walz’s signature, Minnesota becomes the 23rd state to legalize adult-use cannabis and the third Midwestern state to do so.» 
  12. ^ a b c «Legal Recreational Marijuana States and DC». Besøkt 11. desember 2021. 
  13. ^ «Uruguay legaliserer marihuana». NRK.no. 25. desember 2013. 
  14. ^ «Canada to introduce legislation to decriminalize recreational cannabis». The Guardian. 20. april 2016. 
  15. ^ «Liberals to announce marijuana will be legal by July 1, 2018». CBC News. Besøkt 27. mars 2017. 
  16. ^ a b «Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan vil legalisere narkotika». VG. 2. juni 2011. Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  17. ^ «Illegal possession of drugs». Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. Besøkt 14. september 2015. 
  18. ^ a b c d e f g h i j k l Iversen, Leslie L. (2008). The Science of Marijuana. 2nd edition. New York: Oxford University Press. s. 6, 10–12, 25, 47–48, 82–83, 158–159, 162, 164–167, 181, 185–186. ISBN 978-0-19-532824-0. 
  19. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Hall, Wayne (7. oktober 2014). «What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use?». Addiction: 19–21, 23, 26–30. 
  20. ^ a b Nutt D., King L.A., Saulsbury W., Blakemore C. (24. mars 2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse». The Lancet (369 utg.): 1047–53. PMID 17382831. doi:10.1016/S0140-6736(07)60464-4. 
  21. ^ a b c d e f g h i j k l m Vindheim, Jan B. (2000). Inn i Hampen. Futurum Forlag. s. 38–40, 42–45, 73–75, 90–96, 120–124, 128–129, 134–136, 158–166. ISBN 82-90367-11-2. 
  22. ^ Clarke, Robert C. (1981). Marijuana Botany. Berkeley: Ronin Publising, Inc. s. 157 ff. ISBN 0-914171-78-X. 
  23. ^ «Botany: The cultivation of weed». Nature. 23. september 2015. 
  24. ^ Newton, David E. (2013). Marijuana: a reference handbook. Santa Barbara: ABC-CLIO. s. 14–15, 18, 21, 161–164. ISBN 978-1-61069-149-9. 
  25. ^ Abel, Ernest L. (1980). Marihuana: The First Twelve Thousand Years. Springer. s. 4, 214–236. ISBN 978-0306404962. 
  26. ^ a b c d Clarke, Robert C. (2010). Hashish!. Los Angeles: Red Eye Press. s. 62–96, 150, 169–172, 183, 198. ISBN 978-0-929349-05-3. 
  27. ^ «What 420 Means: The True Story Behind Stoners' Favorite Number». web.archive.org. 30. januar 2014. Archived from the original on 30. januar 2014. Besøkt 15. juli 2020. 
  28. ^ «Thousands at UCSC burn one to mark pot holiday - By Matt King - Sentinel staff writer - April 24, 2007». web.archive.org. 26. april 2007. Arkivert fra originalen 26. april 2007. Besøkt 15. juli 2020. 
  29. ^ Årrestad, Karoline Paulsen (18. juni 2014). «Oseberg-kvinne med cannabis i lomma». NRK. Besøkt 7. juni 2020. «– De hadde en enorm kunnskap om planter og hva de kunne brukes til. Noen ville gi dem en rus og andre lindret sykdom og smerter. … Det finnes også en siste forklaring på cannabisen i Osebergskipet. – I vikingtida brukte man cannabis til å lage både klær og tau, så det kan ha vært et symbol på en viktig nytteplante på gården, sier Næss.» 
  30. ^ a b c d e f g h i Pedersen, Willy; Sandberg, Sveinung (2010). Cannabiskultur. Oslo: Universitetsforlaget. s. 11–17, 19–20, 22–23, 25, 73–89, 179–198, 205–207. ISBN 9788215017716. 
  31. ^ a b c d Hakkarainen, Pekka; Laursen, Lau; Tigerstedt, Christoffer (1996). Discussing drugs and control policy: comparative studies on four Nordic countries (PDF). Helsinki: Nordic Council for Alcohol and Drug Research. s. 35, 37, 169. ISBN 951-53-1083-0. Arkivert fra originalen (PDF) 26. september 2015. 
  32. ^ a b c Hauge, Ragnar (2013). «Cannabis i lovgivning og rettspraksis». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 109 ff. ISBN 9788215021393. 
  33. ^ a b c d Christie, Nils; Bruun, Kettil (2003). Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17, 77, 96-97, 112-115, 122-123. ISBN 82-15-00360-5. 
  34. ^ a b c Bertram, Eva; Blachman, Morris; Sharpe, Kenneth; Andreas, Peter (1996). Drug War Politics: The Price of Denial. Berkely: University of California Press. s. 64, 78, 80–81, 110–116. ISBN 0-520-20598-7. 
  35. ^ «- Avkriminaliser hasj». NRK. 8. desember 2004. Arkivert fra originalen 11. desember 2004. 
  36. ^ «– Mindre farlig enn tobakk og alkohol». NRK. 3. mars 2014. 
  37. ^ a b «Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj». Dagsavisen. 2. februar 2003. Arkivert fra originalen 19. februar 2006. 
  38. ^ «Alkohol er mye farligere». Dagsavisen. 28. juli 2015. Arkivert fra originalen 25. september 2015. 
  39. ^ «- Alkohol verre enn cannabis». NRK. 15. januar 2015. 
  40. ^ «Hasjholdninger overrasker forskerne». Universitas. 24. mars 2015. 
  41. ^ Pedersen W., Von Soest T. (2015). «Which substance is most dangerous? Perceived harm ratings among students in urban and rural Norway.». Scandinavian Journal of Public Health. 
  42. ^ Davanger, Svend (red) (2018). [www.dyade.no «Det tredje rusmiddel - har fellesskapet råd til skadevirkningene?»] Sjekk |url=-verdien (hjelp). Dyade. 2018 (nr 2). 
  43. ^ «Statistical Bulletin 2020». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2020. Besøkt 23. desember 2020. 
  44. ^ a b c «Europeisk narkotikarapport». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2015. s. 23, 40. Besøkt 1. september 2015. 
  45. ^ «Bruker to milliarder på hasj». Nettavisen. 10. november 2010. 
  46. ^ «Cannabis production and markets in Europe». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2012. s. 57, 71. Besøkt 9. september 2015. 
  47. ^ Bretteville-Jensen, Anne Line (2013). «Det norske cannabismarkedet». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 64–66. ISBN 9788215021393. 
  48. ^ «Sammenligner norsk narkonettverk med «Silk Road»». VG. 9. juni 2015. 
  49. ^ a b c d e f Bachs, Liliana; Tuv, Silja Skogstad (2013). «Cannabisprodukter i endring». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17–18, 19, 21, 26, 27. ISBN 9788215021393. 
  50. ^ «420 series: Now we’re cooking with…cannabis? Marijuana edibles and regulatory demands». Brookings. 24. april 2015. Besøkt 19. september 2015. 
  51. ^ «Butane Hash Oil -- The Good, the Bad and the Ugly». Huffington Post. 12. februar 2014. 
  52. ^ «To Dab Or Not To Dab?». High Times. 2. oktober 2012. Arkivert fra originalen 28. august 2015. 
  53. ^ «What is Rosin?». Leafly. Besøkt 27. mai 2016. 
  54. ^ «Ice-O-Lator». Sensi Seeds. Arkivert fra originalen 21. juli 2016. Besøkt 27. mai 2016. 
  55. ^ Grotenhermen, F. (2001). «Harm Reduction Associated with Inhalation and Oral Administration of Cannabis and THC» (PDF). Journal of Cannabis Therapeutics: 148. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. Besøkt 15. september 2015. 
  56. ^ «Super strong cannabis responsible for quarter of new psychosis cases». The Daily Telegraph. 15. februar 2015. 
  57. ^ «What Are Cannabis Terpenes And What Do They Do?». Herb. 25. oktober 2015. Arkivert fra originalen 1. juli 2016. Besøkt 27. mai 2016. 
  58. ^ «What is in soap bar?». TalkingDrugs. 14. desember 2010. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  59. ^ Delourme J., Delattre C., Godard P., Steenhouwer F., Just N. (2009). «Respiratory consequences of inhalation of adulterated cannabis». Revue des Maladies Respiratoires. 
  60. ^ «Contamination of herbal or skunk-type cannabis with glass beads». National Healh Service. 16. januar 2007. Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 13. september 2015. 
  61. ^ «Frykter farlig glassdop er i Norge». VG. 30. mai 2007. 
  62. ^ «Recent increase in harm from synthetic cannabis use.». National Health Service. 10. juli 2015. Arkivert fra originalen 27. desember 2015. Besøkt 13. september 2015. 
  63. ^ «Første dødsfall av «syntetisk hasj»: FHI frykter flere overdoser». NRK. 12. juli 2015. 
  64. ^ «– Politiet presser folk mot syntetisk hasj». Trønder-Avisa. 23. juli 2015. Arkivert fra originalen 8. august 2015. Besøkt 8. september 2015. 
  65. ^ Bretteville-Jensen, Anne Line; Bilgrei, Ola Røed (2013). Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS. s. 56–57. ISBN 978-82-7171-400-0. Arkivert fra originalen 19. juni 2015. 
  66. ^ European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EU body or agency) (2021). Synthetic cannabinoids in Europe: a review. LU: Publications Office of the European Union. ISBN 978-92-9497-642-0. doi:10.2810/911833. 
  67. ^ Norman, Caitlyn; Walker, Gillian; McKirdy, Brian; McDonald, Ciara; Fletcher, Daniel; Antonides, Lysbeth H.; Sutcliffe, Oliver B.; Daéid, Niamh Nic; McKenzie, Craig (2020). «Detection and quantitation of synthetic cannabinoid receptor agonists in infused papers from prisons in a constantly evolving illicit market». Drug Testing and Analysis. 4 (engelsk). 12: 538–554. ISSN 1942-7611. doi:10.1002/dta.2767. Besøkt 23. februar 2022. 
  68. ^ «The Dangerous Rise of Contaminated Weed». Vice. Besøkt 11. desember 2021. 
  69. ^ Oomen, Pieter E.; Schori, Dominique; Tögel-Lins, Karsten; Acreman, Dean; Chenorhokian, Sevag; Luf, Anton; Karden, Alexandra; Paulos, Carlos; Fornero, Elisa (1. februar 2022). «Cannabis adulterated with the synthetic cannabinoid receptor agonist MDMB-4en-PINACA and the role of European drug checking services». International Journal of Drug Policy (engelsk). 100: 103493. ISSN 0955-3959. doi:10.1016/j.drugpo.2021.103493. Besøkt 23. februar 2022. 
  70. ^ a b Hazekamp A., Ruhaak R., Zuurman L., van Gerven J., Verpoorte R. (2006). «Evaluation of a vaporizing device (Volcano) for the pulmonary administration of tetrahydrocannabinol». Journal of Pharmaceutical Sciences. 
  71. ^ a b Morgan, Jody; Gschwend, Grace; Houston, Matilda; Jones, Alison; Kelso, Celine (1. november 2022). «Vaping preferences of individuals who vaporise dry herb cannabis, cannabis liquids and cannabis concentrates». Drug and Alcohol Dependence (engelsk). 240: 109632. ISSN 0376-8716. doi:10.1016/j.drugalcdep.2022.109632. Besøkt 4. januar 2023. 
  72. ^ McPartland J.M., Russo E.B. (2001). «Cannabis and Cannabis Extracts: Greater Than the Sum of Their Parts?» (PDF). Haworth. s. 110–111. Arkivert fra originalen (PDF) 22. juni 2017. Besøkt 14. september 2015. 
  73. ^ Halperin, Alex (30. september 2019). «Legal weed faces its first crisis as vaping deaths spark health scare». The Guardian. 
  74. ^ a b «Outbreak of Lung Injury Associated with the Use of E-Cigarette, or Vaping, Products». Centers for Disease Control and Prevention. 25. februar 2020. Besøkt 24. desember 2020. 
  75. ^ «Differentiating EVALI from COVID-19 on Imaging Proves Challenging». www.rsna.org. Besøkt 4. januar 2023. 
  76. ^ «Varsel om e-sigaretter med cannabis». Foreningen for human narkotikapolitikk. 30. oktober 2019. Besøkt 24. desember 2020. 
  77. ^ a b Witton, John (2008). «The re-emergence of the therapeutic use of cannabis products: recent developments and future prospects». A cannabis reader. Global issues and local experiences. Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk: 27 ff. ISBN 9789291683116. Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 7. september 2015. 
  78. ^ a b c d Nutt, David (2012). Drugs - without the hot air. Minimising the harms of legal and illegal drugs. Cambridge: UIT Cambridge Ltd. s. 73, 75, 88. ISBN 9781906860165. 
  79. ^ «Cannabisspray lovlig i Norge». VG. 25. september 2012. 
  80. ^ «Her røyker Bjørn hasj som er lovlig importert til Norge». Bergens Tidende. 19. oktober 2014. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  81. ^ «Prosedyre for behandling med medisinsk cannabis innenfor dagens regelverk». Statens legemiddelverk. 25. november 2016. Arkivert fra originalen 20. april 2019. Besøkt 16. desember 2018. 
  82. ^ «Nå kan norske leger forskrive medisinsk cannabis». Dagens Medisin. 25. november 2016. 
  83. ^ «Legal Medical Marijuana States and DC». ProCon.org. 8. juni 2016. Besøkt 23. desember 2020. 
  84. ^ «World Drug Report 2013» (PDF). FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). 2013. s. 28. 
  85. ^ «I Got a Weed License in Minutes». The Daily Beast. 24. juni 2014. 
  86. ^ a b El-Alfy A.T., Ivey K., Robinson K., Ahmed S., Radwan M, Slade D., Khan I., ElSohly M., Ross S. (2010). «Antidepressant-like effect of Δ9-tetrahydrocannabinol and other cannabinoids isolated from Cannabis sativa L». Pharmacology Biochemistry and Behavior. 
  87. ^ Fusar-Poli P., Crippa J.A., Bhattacharyya S., MD; Borgwardt S.J., Allen P., Martin-Santos R., Seal M., MD, Surguladze S.A., O’Carrol C., Atakan Z., Zuardi A.W., McGuire P.K. (januar 2009). «Distinct Effects of Δ9-Tetrahydrocannabinol and Cannabidiol on Neural Activation During Emotional Processing». Archives of General Psychiatry. 
  88. ^ a b Corrigan, Desmond (2008). «The pharmacology of cannabis: issues for understanding its use». A cannabis reader: global issues and local experiences. Lisboa: Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. s. 32, 33. ISBN 9789291683116. Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 7. september 2015. 
  89. ^ «The new strain of cannabis that could help treat psychosis». The Guardian. 16. november 2014. 
  90. ^ «Colorado Marijuana Study Finds Legal Weed Contains Potent THC Levels». NBC News. 23. mars 2015. 
  91. ^ Osborne G.B., Fogel C. (2008). «Understanding the Motivations for Recreational Marijuana Use Among Adult Canadians» (PDF). Substance Use & Misuse: 551, 542. 
  92. ^ Hall, Wayne; Liccardo Pacula, Rosalie (2003). Cannabis Use and Dependence: Public Health and Public Policy. Cambridge University Press. s. 38 ff. ISBN 978-0-521-80024-2. 
  93. ^ Prestifilippo J.P., Fernández-Solari J., de la Cal C., Iribarne M., Suburo A.M., Rettori V., McCann S.M., Elverdin J.C. (2006). «Inhibition of salivary secretion by activation of cannabinoid receptors». Experimental Biology and Medicine. 
  94. ^ «Drug and Alcohol Crash Risk» (PDF). U.S. Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration. februar 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2018. Besøkt 10. september 2015. 
  95. ^ «Cannabis: a health perspective and research agenda» (PDF). Verdens helseorganisasjon. 1997. s. 15–16. Besøkt 1. september 2015. 
  96. ^ Kalant, Harold; Corrigall, William A.; Hall, Wayne; Smart, Reginald G. (1999). The Health Effects of Cannabis. Toronto: Centre for Addiction and Mental Health. s. 187–188. ISBN 0-88868-325-1. 
  97. ^ Khiabani H.Z., Christophersen A.S., Mørland J. (1. mars 2007). «Cannabisbruk påvirker kjøreferdighetene». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  98. ^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26878835
  99. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/2b19347b73dd45d0b523f1dd19ae9154/n-0558b-revidering-av-forskrift-om-faste-grenser.pdf
  100. ^ Westin A.A. (18. mars 2011). «Cannabis og urinprøver». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  101. ^ Mørland J., Khiabani H.Z. (1. mars 2007). «Cannabis og cannabinoider som legemidler». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  102. ^ Leirer V., Yesavage J.A., Morrow D.G. (1991). «Marijuana carry-over effects on aircraft pilot performance». Aviation, Space, and Environmental Medicine. 
  103. ^ Curran H.V., Brignell C., Fletcher S., Middleton P. og Henry J. (2002). «Cognitive and subjective dose-response effects of acute oral Delta 9-tetrahydrocannabinol (THC) in infrequent cannabis users». Psychopharmacology. 
  104. ^ Winstock, Adam R. (2014). «The Global Drug Survey 2014 findings». Global Drug Survey. Besøkt 16. september 2015. 
  105. ^ a b c Bramness, Jørgen G. (2013). «Psykiske og medisinske følger av cannabisbruk». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 74, 76–78. ISBN 9788215021393. 
  106. ^ Gargani Y., Bishop P, Denning D.W. (14. januar 2011). «Too Many Mouldy Joints – Marijuana and Chronic Pulmonary Aspergillosis». Mediterranean Journal of Hematology and Infectious Diseases. 
  107. ^ «Large Study Finds No Link between Marijuana and Lung Cancer». Scientific American. 24. mai 2006. 
  108. ^ Hall, Wayne (1998). Cannabis use and psychosis (PDF). Sydney: National Drug and Alcohol Research Centre, University of New South Wales. s. 12–15. ISBN 0947229884. 
  109. ^ Moore, T.H.M., Zammit, S., Lingford-Hughes, A., Barnes, T.R.E., Jones, P.B., Burke, M., Lewis, G. (28. juli 2007). «Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review». The Lancet. 
  110. ^ a b c d e f g Fekjær, Hans Olav (2009). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 180–181, 196–197, 211–212. ISBN 9788205390683. 
  111. ^ Frisher M., Crome I., Martino O., Croft P. (september 2009). «Assessing the impact of cannabis use on trends in diagnosed schizophrenia in the United Kingdom from 1996 to 2005». Schizophrenia research. 
  112. ^ a b c Joy, Janet; Watson, Stanley; Benson, John (1999). Marijuana and medicine: assessing the science base. Washington D.C.: National Academy Press. s. 89–90, 106. ISBN 0-309-07155-0. 
  113. ^ Hall W., Room R., Bondy S. (28. august 1995). «A Comparative Appraisal of the Health and Psychological Consequences of Alcohol, Cannabis, Nicotine and Opiate Use». Verdens helseorgnisasjon. Besøkt 10. september 2015. 
  114. ^ Barnwell S.S., Earleywine M., Wilcox R. (2006). «Cannabis, motivation, and life satisfaction in an internet sample». Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy. 
  115. ^ Meiera M.H., Caspia A., Amblere A., Harrington H., Houts R., Keefed R.S.E., McDonald K., Wardf A., Poulton R., Moffitt T.E. (2012). «Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife». Proceedings of the National Academy of Sciences. 
  116. ^ Jager G., Kahn R.S., Van Den Brink W., Van Ree J.M., Ramsey N.F. (april 2006). «Long-term effects of frequent cannabis use on working memory and attention: an fMRI study». Psychopharmacology. 
  117. ^ Kraft, Pål (2013). «Konsekvenser av cannabisbruk for arbeid og utdanning». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 83 ff. ISBN 9788215021393. 
  118. ^ Fried P., Watkinson B., James D., Gray R. (2. april 2002). «Current and former marijuana use: preliminary findings of a longitudinal study of effects on IQ in young adults». Canadian Medical Association Journal. 
  119. ^ C. Mokrysz, R. Landy, S.H. Gage, M.R. Munafò, J.P. Roiser, H.V. Curran (6. januar 2016). «Are IQ and educational outcomes in teenagers related to their cannabis use? A prospective cohort study». Journal of Psychopharmacology. Arkivert fra originalen 21. januar 2016. Besøkt 22. januar 2016. 
  120. ^ N.J. Jackson,J.D. Isenc, R. Khoddama, D. Ironsc, C. Tuvblada, WG. Iaconoc, M. McGuec, A. Rainee, L.A. Bakera (19. januar 2016). «Impact of adolescent marijuana use on intelligence: Results from two longitudinal twin studies». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 
  121. ^ Murray A. Mittleman, Rebecca A. Lewis, Malcolm Maclure, Jane B. Sherwood og James E. Muller (3. april 2001). «Triggering Myocardial Infarction by Marijuana». American Heart Association. 
  122. ^ Andréasson S., Allebeck P. (1990). «Cannabis and mortality among young men: a longitudinal study of Swedish conscripts.». Scandinavian journal of social medicine. 
  123. ^ Sidney S., Beck J.E., Tekawa I.S., Quesenberry C.P., Friedman G.D. (1997). «Marijuana use and mortality.». American Journal of Public Health. 
  124. ^ «Cannabis Addiction & Cannabis as a Gateway Drug». International Centre for Science in Drug Policy. Arkivert fra originalen 29. januar 2016. Besøkt 23. januar 2016. 
  125. ^ Tortoriello G., Morris C.V, Alpar A., Fuzik J., Shirran S.L., Calvigioni D., Keimpema E., Botting C.H., Reinecke K., Herdegen T., Courtney M., Hurd Y.L., Harkany T. (27. januar 2014). «Miswiring the brain: Δ9‐tetrahydrocannabinol disrupts cortical development by inducing an SCG10/stathmin‐2 degradation pathway». The EMBO Journal. 
  126. ^ «Cannabis under graviditeten kan skade fosterets hjerne». Dagens Medisin. 30. januar 2014. 
  127. ^ a b «Treatment of cannabis-related disorders in Europe». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2015. s. 47–48, 61. 
  128. ^ Rossow, Ingeborg (2013). «Tredjepartssakder og samfunnskostnader ved cannabisbruk». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 106–108. ISBN 9788215021393. 
  129. ^ «Leaked Treasury report reveals legalised cannabis could be worth hundreds of millions to the Exchequer». The Telegraph. 13. oktober 2015. 
  130. ^ «Hundreds of Economists: Marijuana Prohibition Costs Billions, Legalization Would Earn Billions». American Civil Liberties Union (ACLU). 26. april 2012. Besøkt 19. september 2015. 
  131. ^ Pedersen W., Skardhammar T. (2010). «Cannabis and crime: findings from a longitudinal study». Addiction. 
  132. ^ «Hasj fører til trygd og fengsel». Forskning.no. 29. mai 2012. 
  133. ^ Bewey-Taylor D., Jelsma M. (13. oktober 2011). «Regime change: Re-visiting the 1961 Single Convention on Narcotic Drugs». The International Journal of Drug Policy: 77. 
  134. ^ «E/CONF.34/24. United Nations Conference for the Adoption of a Single Convention on Narcotic Drugs, New York, 24 January–25 March 1961. Official records, Volume 1: Summary records of plenary meetings.». New York: De forente nasjoner. 1964. 
  135. ^ «15, Single Convention on Narcotic Drugs, 1961» (PDF). De forente nasjoner (FN). 30. mars 1961. Besøkt 22. september 2015. 
  136. ^ «UN commission reclassifies cannabis, yet still considered harmful». UN News. 2. desember 2020. 
  137. ^ a b «Straffeloven § 162». Lovdata. Besøkt 1. september 2015. 
  138. ^ «Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven)». Lovdata. Besøkt 1. september 2015. 
  139. ^ a b c «Rundskriv nr. 2/2014» (PDF). Riksadvokaten. 26. juni 2014. s. 7–8. Besøkt 17. desember 2018. 
  140. ^ «Mildere straff for hasjbesittelse». VG. 20. juli 2006. 
  141. ^ Kolsrud, Kjetil (18. mai 2022). «Stopper straffeforfølgning av rusavhengige med brukerdoser». Rett24. 
  142. ^ «Retningslinjer etter Høyesterettsdommer om rusavhengige». Riksadvokaten. 18. mai 2022. Besøkt 21. mai 2022. 
  143. ^ «Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2018» (PDF). 8. november 2018. s. 17. Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2018. Besøkt 16. desember 2018. 
  144. ^ «Oslo kommune avvikler frivillige ruskontrakter». Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon. 27. april 2022. Besøkt 21. mai 2022. 
  145. ^ «Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)». Regjeringen. Besøkt 23. april 2016. 
  146. ^ «Kjøring i narkotika- og medikamentrus». Samferdselsdepartementet. 24. februar 2014. Besøkt 12. september 2015. 
  147. ^ «Politiet får refs for behandling av hasjrøykere.». Bergens Tidende. 24. desember 2016. Besøkt 26. mars 2017. 
  148. ^ a b «Full gransking av politiets inndragning av førerkort». Bergens Tidende. 21. mai 2015. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  149. ^ «Justisdepartementet stopper narkorazziaer i klasserom». NRK. 8. september 2013. 
  150. ^ «- Brot på menneskerettane». NRK. 20. februar 2014. 
  151. ^ «Skutle renvasket for Amsterdam-turen». Bergens Tidende. 27. mai 2015. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 2. september 2015. 
  152. ^ «Behandling med medisinsk cannabis innenfor dagens regelverk». Statens Legemiddelverk. Arkivert fra originalen 16. desember 2017. Besøkt 1. april 2020. 
  153. ^ «Pandemisituasjonen - Riksadvokatens midlertidige direktiver for straffesaksbehandlingen – oppdatert 3. april 2020». Riksadvokaten. 3. april 2020. s. 5. Besøkt 23. desember 2020. 
  154. ^ «Påtalemyndighetens legalitetskontroll med tvangsmiddelbruk – Riksadvokaten». www.riksadvokaten.no. Besøkt 21. februar 2022. 
  155. ^ Fjellanger, Runa (9. april 2021). «Riksadvokaten: Politiet skal ikke ransake mobiler eller bolig for narkotika til eget bruk». VG. 
  156. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (13. april 2021). «Riksadvokaten vil ha full gjennomgang av ransaking i narkotikasaker». NRK. 
  157. ^ «Rustesting av elever». Utdanningsdirektoratet. 3. desember 2021. Besøkt 11. desember 2021. 
  158. ^ «Tar grep etter ulovlig urintesting av elever: − Bør være en sterk advarsel». VG. 1. desember 2021. 
  159. ^ «Nils Christie taler moderasjon for cannabis allerede i 1966». NRK. 1966. 
  160. ^ a b «Den lydige rusforskningen». Rus & Samfunn. 24. juni 2011. Arkivert fra originalen 1. september 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  161. ^ «Professor Johs. Andenæs ut mot narkostraff». NRK. 1996. 
  162. ^ a b «Cannabis bør legaliseres». Morgenbladet. 16. oktober 2009. 
  163. ^ Andenæs, Johs. (20. mai 1996). «Drømmen om et narkotikafritt samfunn». Aftenposten. Arkivert fra originalen 24. oktober 1996. 
  164. ^ a b Hauge, Ragnar (16. mars 2011). «Avkriminalisering av narkotikabruk og den nye straffeloven». Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 7. september 2015. 
  165. ^ «Ny straffelov — Straffelovkommisjonens delutredning VII». Justis- og beredskapsdepartementet. 2002. Besøkt 10. september 2015. 
  166. ^ «Forsiktighet med bruk av straff». Justis- og politidepartementet. 4. mars 2002. Besøkt 9. september 2015. 
  167. ^ «Vil ha debatt om fri hasj». Aftenposten. 11. november 2008. 
  168. ^ «Unge Venstre vil legalisere narkotika og bordeller». VG. 11. oktober 2008. 
  169. ^ «Vil legalisere cannabis». Fremskrittspartiets ungdom. 30. mars 2012. Besøkt 1. september 2015. 
  170. ^ «Lovlig hasj og friere skjenking». Bergensavisen. 20. januar 2013. 
  171. ^ «Halvparten av ungdomspartiene vil legalisere cannabis». Fanaposten. 22. februar 2013. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 1. september 2015. 
  172. ^ «Lokallag i SV vil legalisere narkotika». Aftenposten. 29. februar 2012. Arkivert fra originalen 8. januar 2014. Besøkt 3. mai 2013. 
  173. ^ «Unge Høyre i Bergen vil legalisere hasj og marihuana». Bergensavisen. 24. april 2012. 
  174. ^ «Unge Høyre sier ja til cannabis». TV 2. 23. juni 2018. 
  175. ^ «Arbeidsprogram 2013-2017» (PDF). Miljøpartiet De Grønne. s. 48. Arkivert fra originalen (PDF) 18. november 2016. Besøkt 8. september 2015. 
  176. ^ «MDG: Ja til hasjforsøk». Nettavisen. 9. september 2015. 
  177. ^ Lindvåg, Andreas (27. mars 2021). «MDG vil legalisere cannabis og ha selvbestemt abort til uke 18». Vårt Land. 
  178. ^ «Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel». Morgenbladet. 20. november 2009. 
  179. ^ a b «Forførende forskningsformidling». Morgenbladet. 13. november 2009. 
  180. ^ Ulserød, Torstein (30. januar 2015). «Ingen debatt om narkotikapolitikken». CIVITA. Besøkt 14. september 2015. 
  181. ^ «Bergen kommune skeptisk til frivillige ruskontrakter». Bergensavisen. 27. desember 2014. Besøkt 1. september 2015. 
  182. ^ «Unge vil ha hasj-pol». Minerva. 7. desember 2016. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 7. desember 2016. 
  183. ^ «Exit moralismen». Bergens Tidende. 6. desember 2015. Arkivert fra originalen 27. desember 2015. Besøkt 26. desember 2015. 
  184. ^ «Avkriminaliser rus». Dagbladet. 11. april 2016. 
  185. ^ «Kritiserer Anundsens «cannabis-bevis»: Brukte upublisert eksamensoppgave». NRK. 8. september 2016. 
  186. ^ «Folkeopplysning i hasjtåka». Dagbladet. 13. september 2016. 
  187. ^ «Høie: Hjelp, ikke straff, narkotikabrukere». Dagbladet. 5. oktober 2016. 
  188. ^ «Aftenposten mener: Fornuftig narkotikautspill fra Høie». Aftenposten. 9. oktober 2016. 
  189. ^ «Et viktig vendepunkt». VG. 7. oktober 2016. s. 2. 
  190. ^ «Ny narkotikapolitikk». Dagsavisen. 12. oktober 2016. 
  191. ^ «Ap foreslår en kraftig omlegging av ruspolitikken». Dagbladet. 28. oktober 2016. 
  192. ^ «En ny epoke i ruspolitikken». Dagbladet. 31. oktober 2016. 
  193. ^ «15 vedtak du bør få med deg fra Høyres landsmøte». Aftenposten. 12. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017. 
  194. ^ «SV vil la folk bruke hasj, ta ecstasy og sniffe kokain». VG. 19. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017. 
  195. ^ «Vedtok ny narkotikapolitikk». Dagsavisen. 26. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017. 
  196. ^ «Synne fikk hele partiet til å snu - nå vil Rødt avkriminalisere narkotika». Bodø Nu. 3. april 2017. Arkivert fra originalen 5. april 2017. Besøkt 6. april 2017. 
  197. ^ «Venstres stortingsvalgprogram 2017-2021» (PDF). Venstre. Besøkt 6. april 2017. [død lenke]
  198. ^ «Venstres stortingsvalgprogram 2013-2017» (PDF). Venstre. Besøkt 6. april 2017. 
  199. ^ Gilbrant, Jørgen (31. august 2019). «Åpner for legalisering av narkotika». Dagbladet. 
  200. ^ Aas, Odd Inge; Sørenes, Kjetil Magne (30. august 2019). «Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep». Aftenposten. 
  201. ^ «Flertall for rusreform på Stortinget». NRK. 13. desember 2017. 
  202. ^ «Utvalg skal forberede ny rusreform». Statsministerens kontor. 3. mars 2018. Besøkt 15. desember 2018. 
  203. ^ «Rusreformutvalget». Besøkt 23. desember 2020. 
  204. ^ «Utvalg vil avkriminalisere rusmisbruk». VG. 19. desember 2019. 
  205. ^ «Regjeringen legger frem rusreformen». Regjeringen. 18. februar 2021. Besøkt 3. april 2021. 
  206. ^ «Høie om rusreform-nederlaget: – Det politiske Norge var ikke modne». NRK. 3. juni 2021. 
  207. ^ «Ny allianse på Stortinget varsler omkamp om rusreformen». VG. 7. desember 2021. 
  208. ^ «Jubler over Oslos «rusreform light»: – Det betyr så mye». NRK. 27. april 2022. 
  209. ^ «Om Actis». Actis. Arkivert fra originalen 19. desember 2018. Besøkt 18. desember 2018. 
  210. ^ «Hold hasjen fanget». Aftenposten. 28. november 2013. 
  211. ^ «Kommentar: – Ingen skjult agenda fra Actis». Natt & Dag. 23. februar 2015. 
  212. ^ «En ny paraplyorganisasjon på rusfeltet samler progressive ruspolitiske organisasjoner som støtter rusreformen». 20. november 2020. Besøkt 23. desember 2020. 
  213. ^ «Mindretallet har også krav på rettigheter». Dagbladet. 24. november 2015. 
  214. ^ «Om Normal». Normal Norge. 10. mars 2016. Arkivert fra originalen 13. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. 
  215. ^ «Om folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana». Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana. Arkivert fra originalen 4. august 2015. Besøkt 1. september 2015. 
  216. ^ «De egentlige konsekvenser etter legaliseringen av cannabis i Colorado». Dagbladet. 8. januar 2015. 
  217. ^ «Support for Legal Marijuana Holds at Record High of 68%». Gallup. 4. november 2021. Besøkt 11. desember 2021. 
  218. ^ «Marijuana wins big on election night». Washington Post. 8. november 2016. 
  219. ^ «The Latest: Maine legalizes marijuana for recreational use». Associated Press. 10. november 2016. 
  220. ^ «Congressional spending deal blocks pot legalization in D.C.». The Washington Post. 9. desember 2014. 
  221. ^ Angell, Tom (6. november 2018). «Michigan Voters Approve Marijuana Legalization». Forbes. 
  222. ^ Whitham, Clover (1. juli 2018). «Recreational marijuana now legal in Vermont». USA Today. 
  223. ^ «Alaska's Pot Cafes Will Give Patrons A Taste Of Cannabis». NPR. 24. desember 2015. 
  224. ^ a b c Hordvin, Odd (2013). «Internasjonale utforminger av cannabispolitikken. Straff og alternative reaksjoner i europeiske land, USA og Australia». I Hordvin, Odd. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 123 ff. ISBN 9788215021393. 
  225. ^ «– Marihuana er ikke farligere enn alkohol». NRK. 19. januar 2014. 
  226. ^ Edmondson, Catie (4. desember 2020). «House Passes Landmark Bill Decriminalizing Marijuana». The New York Times. 
  227. ^ Bilefsky, Dan (17. oktober 2018). «Legalizing Recreational Marijuana, Canada Begins a National Experiment». The New York Times. 
  228. ^ «Justin Trudeau’s Canada victory is also a win for the nation’s marijuana industry». The Guardian. 20. oktober 2015. 
  229. ^ «A Framework for the Legalization and Regulation of Cannabis in Canada». Health Canada. 13. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  230. ^ «New Zealand narrowly votes no to legalising cannabis in referendum». The Guardian. 6. november 2020. 
  231. ^ «Mexico marijuana: Top court decriminalises recreational use of cannabis». BBC News. 29. juni 2021. 
  232. ^ «Mexico’s Supreme Court rules that smoking pot is a fundamental human right». The Washington Post. 5. november 2015. 
  233. ^ «Mexico: president-elect Amlo's party moves toward marijuana legalization». The Guardian. 8. november 2018. 
  234. ^ Kahn, Carrie (14. november 2018). «Mexico Looks To Be Next To Legalize Marijuana». NPR. 
  235. ^ «Jamaica decriminalises marijuana». The Guardian. 25. februar 2015. 
  236. ^ «Automatic expungement available for certain ganja offences». Jamaica Observer. 15. juli 2015. Arkivert fra originalen 27. desember 2015. 
  237. ^ «Jamaica». Weedmaps. 17. juli 2021. Besøkt 11. desember 2021. 
  238. ^ «South Africa's highest court legalises cannabis use». BBC News. 18. september 2018. 
  239. ^ «Cannabis clubs of Spain: Inside the legal weed dens which are turning Barcelona into Amsterdam». International Business Times. 15. mai 2015. 
  240. ^ «Netherlands country overview». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). Besøkt 17. september 2015. 
  241. ^ a b c Goldberg, Ted (2005). Samhället i narkotikan. Solna: Academic Publishing of Sweden. s. 22, 224, 229–231, 269, 283. ISBN 91-631-5871-X. 
  242. ^ «Cannabis to be made legal for recreational use in Luxembourg». Luxembourg Times. 29. november 2018. Arkivert fra originalen 30. november 2020. Besøkt 2. juli 2023. 
  243. ^ «Why are so many countries now saying cannabis is OK?». BBC News. 11. desember 2018. 
  244. ^ Sabaghi, Dario (1. desember 2021). «Malta Is To Legalize Cannabis For Personal Use, Social Clubs, But Not Sales». Forbes. 
  245. ^ Sugue, Merlin (19. november 2021). «Future German coalition agrees to legalize cannabis». Politico. 
  246. ^ Schuetze, Christopher F. (24. november 2021). «The new German government plans to legalize cannabis». New York Times. 
  247. ^ «København vil legalisere hasj». Aftenposten. 15. mars 2013. 
  248. ^ Dahl, Helle Vibeke; Frank, Vibeke Asmussen (2011). Kriminalitet og illegale rusmidler. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. s. 134. ISBN 978-87-7934-526-3. 
  249. ^ a b «Statistical Bulletin 2018 — prevalence of drug use». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). Besøkt 17. desember 2018. 
  250. ^ «De fleste danskere vil have fri hash - men regeringen siger nej». Berlingske. 26. juni 2016. 
  251. ^ «Loi sur les stupéfiants. Modification du 28 septembre 2012» (PDF). Confédération suisse. Besøkt 16. september 2015. 
  252. ^ Kurz, Charlotte (27. januar 2021). «Legaler Verkauf von Cannabis in Schweizer Apotheken». Pharmazeutische Zeitung. 
  253. ^ «Models for the legal supply of cannabis: recent developments». Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). 2015. Besøkt 19. september 2015. 
  254. ^ Tham, Henrik (2003). Forskare om narkotikapolitiken. Stockholm: Kriminologiska institutionen, Stockholms universitet. s. 17. 
  255. ^ Boekhout van Solinge, Tim (1997). The Swedish Drug Control System: An in-depth review and analysis (PDF). Amsterdam: Centre for Drug Research, University of Amsterdam. s. 11, 60, 112–116, 119. ISBN 90-5330-211-5. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 3. september 2015. 
  256. ^ Goldberg, Ted (2011). Legalisera narkotika? Et diskussionsunderlag. Solna: Academic Publishing of Sweden. s. 104–106. ISBN 978-91-633-6211-8. 
  257. ^ a b Olsson, Börje; Blomqvist, Jan; Edman, Johan; Göransson, Birgitta; Sahlin, Ingrid; Träskman, Per Ole; Törnqvist, Daniel (2011). Narkotika. Om problem och politik. Stockholm: Norstedts Juridik. s. 68, 194, 199–205, 230, 232. ISBN 978-91-39-01415-7. 
  258. ^ «Provocation à l'usage». Mission interministérielle de lutte contre les drogues et les conduites addictives (Mildeca). Arkivert fra originalen 27. desember 2015. Besøkt 26. desember 2015. 
  259. ^ «Jean-Pierre Galland lourdement condamné en appel». Libération. 28. april 2001. 
  260. ^ «Daniel Vaillant : "Pour mieux lutter contre le trafic de cannabis, il faut légaliser sous contrôle"». Le Monde. 15. juni 2011. 
  261. ^ «Usages de drogues et droits de l'homme» (PDF). Commission nationale consultative des droits de l'homme. 8. november 2016. s. 83–90. Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2021. Besøkt 23. desember 2020. 
  262. ^ «Uruguay cannabis growers' clubs: Registration begins». BBC. 1. november 2014. 
  263. ^ «FN: – Uruguays legalisering av cannabis er ulovlig». NRK. 12. desember 2013. 
  264. ^ «Drugs and Inhalants: Cannabis». Central Narcotics Bureau, Singapore. Arkivert fra originalen 7. september 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  265. ^ «Middle East / North Africa». International Drug Policy Consortium. Arkivert fra originalen 20. mars 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  266. ^ «Torture in the Name of Treatment: Human Rights Abuses in Vietnam, China, Cambodia, and Lao PDR». Human Rights Watch. 24. juli 2012. Besøkt 7. september 2015. 
  267. ^ «Drug Detention Centers Offer Torture, Not Treatment: UN, Donors Should Push for Immediate Closure and Community-Based Services». Human Rights Watch. 24. juli 2014. Besøkt 7. september 2015. 
  268. ^ «Henretter narkoforbrytere». Amnesty. 24. januar 2012. Arkivert fra originalen 3. oktober 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  269. ^ Puff, puff, prison. Economist, 15. april 2017, s. 32.
  270. ^ «Smoking Marijuana Legalized in Georgia». Georgia Today. 30. juli 2018. Arkivert fra originalen 8. august 2018. Besøkt 16. desember 2018. 
  271. ^ a b «Taking Control: Pathways to Drug Policies That Work». The Global Commission on Drug Policy. 2014. s. 31, 34-35. Besøkt 23. september 2015. 
  272. ^ «Public statement by the Global Commission on Drug Policy on UNGASS 2016» (PDF). The Global Commission on Drug Policy. 21. april 2016. Besøkt 22. april 2016. 
  273. ^ «Human Rights Watch submission to Office of the UN High Commissioner for Human Rights on the Issue of Drugs and Human Rights». Human Rights Watch. 15. mai 2015. Besøkt 7. november 2015. 
  274. ^ «United Nations High Commissioner for Human Rights urges governments to support decriminalisation and harm reduction». International Drug Policy Consortium. 23. oktober 2015. Besøkt 7. november 2015. 
  275. ^ Dainius Pūras (7. desember 2015). «Open Letter by the Special Rapporteur on the right of everyone to the highest attainable standard of mental and physical health, Dainius Pūras, in the context of the preparations for the UN General Assembly Special Session on the Drug Problem (UNGASS), which will take place in New York in April 2016» (PDF). De forente nasjoner. Besøkt 26. desember 2015. 
  276. ^ «World Health Organization Calls for Drug Decriminalization and Broad Drug Policy Reforms». Drug Policy Alliance. 21. juli 2014. Arkivert fra originalen 15. januar 2016. Besøkt 7. november 2015. 
  277. ^ «Do No Harm». UNAIDS. 15. april 2016. Besøkt 26. mars 2017. 
  278. ^ Steve Rolles (26. oktober 2015). «The truth behind the UNODC's leaked decriminalisation paper». International Drug Policy Consortium. Besøkt 7. november 2015. 
  279. ^ «Norge vertskap for internasjonalt seminar om regulering av cannabis». Regjeringen. 17. november 2015. Besøkt 18. november 2015. 
  280. ^ «Reform i alle kanaler». Morgenbladet. 18. desember 2015. 
  281. ^ «Actis og den norske nytalen». Klassekampen. 23. desember 2015. 
  282. ^ «Avholdsfolkets pilegrimsferd til New York». Dagbladet. 18. april 2016. 
  283. ^ «Intet om oss uten oss!». VG. 12. februar 2016. 
  284. ^ «Vi som bruker narkotika fortjener å bli hørt». Dagbladet. 6. mars 2016. 
  285. ^ «FN-landene er enige». Actis. 20. april 2016. Arkivert fra originalen 5. mai 2016. Besøkt 23. april 2016. 
  286. ^ «UN backs prohibitionist drug policies despite call for more 'humane solution'». The Guardian. 20. april 2016. 
  287. ^ Bent Høie (19. april 2016). «Bruk av narkotika er et helseproblem». Helse- og omsorgsdepartementet. Besøkt 23. april 2016. 
  288. ^ «UNGASS 2016: Plenary statement on behalf of the Council of Europe (Pompidou Group) and national statement». Helse- og omsorgsdepartementet. 19. april 2016. Besøkt 23. april 2016. 
  289. ^ Jan Gunnar Skoftedalen (23. februar 2017). «Dialogmøte før CND møte». Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon. Besøkt 3. april 2021. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Akademiske studier[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]