Cannabis (rusmiddel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hamp

Cannabis brukes som betegnelse på rusmidler framstilt av hamp-planten (Cannabis sativa). Ulike deler av planten kan spises, røykes eller inntas på annen måte. Planten inneholder et antall psykoaktive substanser, først og fremst tetrahydrocannabinol (THC).

Cannabis er et av verdens mest brukte rusmidler, og bare alkohol, nikotin og koffein er mer brukt. Cannabis blir vanligvis fremstilt av sortene indica, sativa eller ulike hybrider av de to sortene. De vanligste formene av cannabis er hasjisj og marijuana. Det forekommer også cannabisolje. Fremstilling og omsetning av cannabis er forbudt i de fleste land, også i Norge.

Familien Cannabis inneholder kun én art, men flere identifiserte varianter. Cannabis sativa kan ha høye konsentrasjoner av THC. Cannabis indica har gjerne lavere konsentrasjon av THC enn Cannabis sativa, men også et høyere innhold av cannabidiol, som er en isomer av THC. Cannabidiol er et ikke-psykoaktivt stoff, og det bremser nedbrytningen av THC i kroppen samtidig som det motvirker den euforiske ruseffekten. Cannabis ruderalis eller Cannabis sativa var. spontanea har et lavt innhold av psykoaktive stoffer i forhold til de andre plantene i gruppen. Den tåler et mye hardere klima og er i rusmiljøer krysset med andre varianter av c. sativa.

Medisinsk Cannabis
Volcano Vaporizer

Innhold

[rediger] Historikk

De tidligste historiske referanser til cannabis som rusmiddel finnes i Kina. Keiser Shên-Nung omtaler plantens psykiske virkninger i sin berømte farmakopé fra 2000 f.Kr. I antikkens Hellas fremgår det i Homers Iliaden at Helena ga Telemakhos cannabis i gave, mens historikeren Herodot forteller inngående om de nomadiske skyternes bruk av cannabis i gravferdsseremonier.

Rituell bruk av cannabis er fra gammel tid kjent i hinduisk og zoroastrisk religion og blant asiatiske sjamaner.

Innen islam tok visse sufisekter i bruk cannabis som rusmiddel omkring år 1000, og i løpet av kort tid var hasjisj utbredt i hele det muslimske kulturområdet.

Araberne brukte først og fremst cannabis i form av hasjisj (hasj). I Afrika sør for Sahara var det i løpet av perioden fram til den europeiske koloniseringen på 1800-tallet de tørkede bladene som ble tatt i bruk.

Cannabis ble også innført til den vestlige hemisfære på 1500-tallet, portugiserne tok med seg cannabis-planten til sin koloni i Brasil, mens spanjolene dyrket planten i Chile.[1] Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Venezuela, Panama og Mexico, der navnet marihuana har oppstått.

Indiske kontraktarbeidere innførte bruken av hamp som rusmiddel i britiske kolonier på de karibiske øyer i løpet av 1800-tallet. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen av cannabis. Fra Trinidad og Jamaica har cannabis blitt importert til de sørlige delene av USA, og rundt år 1900 var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå.[2]

Mexikanske landarbeidere har også brakt med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene. Formidlingen videre var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken. Jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken videre til Europa.[3]

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Le Club des Hachichins (Hasjbrukernes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som har levert en livfull skildring av hasj-rus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. (En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om en en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.)

Fra midten av det nittende århundre var Hellas et viktig produsentland for hasjisj, med betydelig eksport til blant annet Egypt. Bruken av hasjisj var betydelig, særlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære rembetika-musikken.[4]

Også i England dukket bruken av cannabisprodukter opp i det nittende århundre, dessuten brakte innvandrere fra koloniene i det tjuende århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.

Fra 1960 har bruken av cannabis vært knyttet til nye kulturelle og politiske strømninger, og ulike cannabispreparater brukes i dag over hele verden. Cannabispreparatenes popularitet som rusmiddel overgås bare av alkohol.

I religiøs sammenheng er cannabis blitt et viktig sakrament innen Rastafarireligionen. (Se også enteogen for cannabis brukt i religiøse sammenhenger.)

[rediger] Preparater

Lovlig utslag for hasjisj og ganja (marihuana) i Katmandu, Nepal i 1973

Hasj eller hasjisj er et sekret fra cannabisplanten. Planter i cannabis-familien utsondrer i høyfjellsstrøk (over ca 1000 meter) et seigt sekret som på ulike måter kan samles. Dette sekretet kalles i Sør-Asia charas, i Arabia hasjisj, i Tyrkia esrar og har mange andre navn. Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider som THC disse sekretene inneholder.

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Norge i dag kommer først og fremst fra Marokko. På 1960- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten /Libanon, Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). Før annen verdenskrig var Hellas et viktig eksportland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes.

I Midtøsten framstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet, dette gir ulike kvaliteter. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter.

En tørr og lys hasjtype, sannsynligvis fra Marokko

Hasjisj omsettes som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt av for videre salg og røykes i pipe eller sigaretter. Den har vanligvis en konsentrasjon av THC på rundt 7%.[5]

Hasj har en høyere tetthet enn marihuana og tar mindre plass ved smugling og er derfor vanlig i land der omsetning er illegal. Fargen varierer som oftest fra svart til brun, men det finnes også hasj med ulike fargeskjær. Hardhet og farge er to av faktorene som kjennetegner kvaliteten på slike klumper.

Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke tilsetningsstoffer som brukes for å øke vekten. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.[6] I tillegg forekommer det forurensning av marihuana, der det blir brukt silikapudder for å øke vekten.[7]

Marihuana (som på spansk skrives med «j» – marijuana) er tørkede blader, toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Da oppnås kvaliteten sinsemilla (uten frø). Marihuana som omsettes ulovlig i Norge kommer fra mange deler av verden, blant annet Vestafrika, Sørøstasia og Latin-Amerika, men mye dyrkes også innendørs i Europa, også i Norge. Noen nyere varianter av marihuana fra bl. a. Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20%) enn tidligere markedsførte varianter (rundt 1–6 %).[8]

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper og tobakk som røykes i små langskaftede piper. Fram til 1954, ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakksselskapet Regie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.

Ganja er opprinnelig den indiske betegnelsen på cannabis av høy kvalitet, først og fremst toppskudd og blomstertopper.

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som chai, iskrem og yoghurt. Bhang sies å være hellig for guden Shiva, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva hylles.

Ice-O-Lator hash produseres ved å fryse cannabis-topper og riste løs trikomene. Slik hasjisj kan ha et THC-innhold på opptil 60%.

Cannabisolje er et tyktflytende ekstrakt, med særskilt høy konsentrasjon av THC (15-60%). Substansen er ikke vannløselig, men kan fortynnes med alkohol. Oljen kan inntas ved å pensle den på vanlige sigaretter eller blande den i mat. Det er også mulig å inhalere oljedampen. Slik olje forekommer sjelden.[9]

[rediger] Bruk

De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås gjennom å røyke det. Det brukes bong, chillum eller andre former for (pipe), eller en såkalt «joint» (sigarett av cannabis, ofte blandet med tobakk). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer på denne måten lenger.

Det er i de senere tiår også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere (vaporizers), der basisinnholdet THC fordamper ved ca. 200 grader, og dampen inhaleres. Fordampere er handelsprodukter der de er tillatt, og reklame omtaler helst bruk av duftende urter. Med fordampere oppstår en hurtig virkning uten lungebelastende røyking. Siden fordampere ikke overfører stoffer som har høyere kokepunkt enn 200 grader, blir virkningen ikke den samme som ved forbrenning; endringen (forsterkningen) av sensoriske inntrykk uteblir. Det kan også lett inhaleres for mye, siden det-er-nok-refleksen ikke trigges av THC alene.

[rediger] Rus og virkning

THC

Cannabis’ hovedvirkestoffer er delta-9-Tetrahydrocannabinol (THC) og Cannabidiol (CBD). THC/CBD samles i små perler (trikomer) på undersiden av blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Hannplantene bærer ikke blomster, og produserer så lite virkestoffer at de vanligvis ikke brukes. THC/CBD utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur som går over til flytende form rundt 30 grader og fordamper ved 155-190 grader.

Rusen forandrer sanseinntrykk og oppførsel.[10] Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus), men rusen varierer fra person til person. Brukeren kan bli avslappet eller hyperaktiv. Personen blir mer oppmerksom på farger, mønstre, musikk og lignende. De metakognitive evner blir stimulert, selve «tanken bak tanken».[11] Dette kan verifiseres via intellektuelle og motoriske tester.[12] Stemningen personen er i kan påvirke opplevelsen og noen får angst, panikk og paranoia. Kortidshukommelsen blir kraftig redusert, personen kan begynne å repetere seg selv. Mens hos andre vil hukomelsen bli bedre, dette er mest for de med hukomelses problemer fra før.

Det er stor konsensus om at små doser cannabis øker den seksuelle nytelsen hos både menn og kvinner. Dette er hyppig diskutert på Internett. Referansene viser to synspunkter.[13][14]

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Brukeren kan få problemer med å koordinere sensoriske stimuli, men ikke i samme grad som ved inntak av alkohol. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir noe redusert, WHO anslår en gjennomsnitts brukerdose til å gi en redusert evne til å kjøre bil på linje med en alkoholkonsentrasjon på 0,7 til 1,0 promille.[15]

Vanlige kjennetegn er store pupiller, blodsprengte øyne, ringer rundt øyene og tørr munn. Rus kan også øke lysten på mat og søte ting.

Ved høy regelmessig bruk (daglig høy bruk over lengre tid) reduseres effekten og rusen forandres noe (man utvikler ikke særlig toleranse for cannabis uten høy regelmessig bruk). Den akutte rusen blir kortere, og den passive rusfasen blir lengre og dypere. Ved høy regelmessig bruk vil den passive rusfasen bli en slags kronisk tilstand.[trenger referanse] Den passive rusfasen beskrives som: høy aktivitet i tankene, men innadvent, forsterkede sanseinntrykk, endret perspektiv, filosofisk, apatisk og sløv.[trenger referanse]

[rediger] Virkning på lungene

Effekten av tobakksrøyk og cannabisrøyk er ganske forskjellig. Mens tobakk går til mindre, perifere ganger i lungene, konsentrerer cannabisrøyk seg i de store, sentrale luftrørene. Det er hittil ikke funnet noen tilfeller hvor brukere av kun cannabis, har utviklet kreft i luftveiene, men forskere har påvist at det ikke fører til kreft. Det er også rapportert resultater som indikerer motsatt effekt.[16]

Det er dissens om hvorvidt røyking av cannabis uten tobakk (marijuana og hasjisj i enkelte former for pipe) forårsaker KOLS.[17][18]

[rediger] Mentale lidelser

Det har siden 1960-tallet vært teorier om at cannabisbruk har sammenheng med mentale lidelser, herunder schizofreni og depresjon.[19] Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt cannabis bidrar til å utløse slike psykiske lidelser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for psykiske sykdommer. Flere studier tyder på at sammenhengen kan være kausal, blant annet indikerer en større epidemiologisk kohort-studie av 50 000 svenske soldater at brukere av cannabis har overhyppighet av schizofreni.[20]

En vitenskapelig modell fra 2007 i medisintidskriftet the Lancet konkluderer med at andelen psykotiske lidelser er høyere hos cannabisbrukere og da særskilt hos dem som bruker cannabis ofte. En mulig forklaring er at folk som står i fare for å utvikle schizofreni i større grad bruker cannabis. Denne litteraturoversikten tar statistisk høyde for ulike forklaringer og forfatternes konklusjon er:
«Det er nå tilstrekkelig vitenskapelig støtte for å advare unge mennesker om at cannabisbruk kan øke deres risiko for å utvikle en psykotisk sykdom senere i livet.» .[21]

Lancet-artikkelen forutsetter en økning i forekomsten av schizofreni i befolkningen i Storbritannia i perioden 1996 til 2005. Dette er imidlertid motbevist av andre forskere. En artuikkel i tidsskriftet Schizophrenia Research, peker på at noen slik økning ikke har funnet sted.[22] Helelr ikke Wayne Hall har funnet noen økning i frekvensen av schizofreni i befolkningen som helhet.[23]

Bruk av cannabis kan forandre balansen av monoaminer i hjernen og føre til ulike psykiske lidelser.[trenger referanse]

[rediger] Hukommelse

Det anses om fastslått at kronisk bruk av cannbis svekker hukommelsen.[24] Cannabis svekker korttidshukommelsen og andre kognitive funksjoner. Tiden er avhengig av dosen.[25] Under rusen og i tiden etterpå, opp til flere uker (1-12, alt etter omfang), kan man ha redusert læreevne. Studier som antyder en slik sammenheng, tyder samtidig på at læreevnen normaliseres når cannabinoidene går ut av kroppen. Dette forklares med at THC ikke dreper celler i hjernen, men kun «bedøver» dem.[26]

Ingen bevis er funnet for langtidsreduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere fire uker etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke brukere i de hjernefunksjonene som håndterer dette.[26]

Det er heller ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere. Dette settes i sammenheng med at cannabinoider antagelig ikke dreper hjerneceller slik man trodde tidligere. Nyere forskning tyder på at canabinoider faktisk kan stimulere veksten av nye celler.[27] [28]

[rediger] Overdoser

Cannabis har en lav toksisitet. Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av cannabis. Nyere litteratur støtter fortsatt dette synet, to rapporter om dødsfall hvor cannabis var blitt brukt, involverte andre risikofaktorer. Dødsfallene hadde garantert ikke oppstått uten disse risikofaktorene.[29]

En velkjent akutt virkning av cannabis er stigning i puls og blodtrykk. Dette resulterer i økt belastning på hjertemuskulaturen, og derav oksygen-behovet. Hos en person med en forutgående sykdom som hemmer hjertemuskulaturen eller oksygenleveranse til hjertet, vil tilførsel av cannabis kunne ha alvorlige og potensielt fatale konsekvenser. Mittelmann et. al (2001) studerte 3882 pasienter med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hvorav 124 var cannabis-brukere. Sammenliknet med andre pasienter som ikke var cannabis-brukere, var disse pasientene i høyere omfang menn, tobakksbrukere og overvektige. Risikoen for hjerteinfarkt i løpet av den første timen etter å ha røykt cannabis ble kalkulert til å øke med 4.8 ganger sammenliknet med baseline hos ikke-brukere[30]

Kosior et al. (2000) har beskrevet et ikke-dødelig tilfelle av paroxysmal atrieflimmer hos en ung kvinne som røykte cannabis. Gupta et al. (2001) har beskrevet et dødsfall hos en 25-årig mann med kjent revmatisk hjertesykdom, som døde mindre enn 24 timer etter å drukket en mindre mengde bhang. Utfallet kunne sannsynligvis ikke ha oppstått kun i kombinasjon med eksisterende hjertesykdom, men også som en kombinasjon mellom bruk av cannabis og forskjellige medisiner.[31] For eksempel har Wilens et al. (1997) rapportert om fire tilfeller hos 15 til 18-årige mannlige pasienter som fikk trisykliske antidepressiva for behandling av ADHD, som utviklet takykardi, konfusjon, delirium og kortvarig hukommelsestap etter å ha røykt cannabis. Disse medisinene kunne også ha potensial for å predisponere for arrytmier som atrieflimmer.[32]

Mouzak et al. (2000) og Moussouttas (2004) har beskrevet tilfeller av forbigående sirkulasjonsforstyrrelser til hjernen (en kjent forløper til hjerneslag) som oppstod kort tid etter at de beskrevne personene hadde røykt cannabis hos storforbrukere, dette ville sannsynligvis ikke ha oppstått uten foruteksisterende åreforkalkning i hjernens blodkar.[33][34]

To tilfeller av ren overdosering etter inntak av cannabis-kaker ved uhell hos små barn har blitt rapportert (Boros et al., 1996).[35] Disse resulterte i koma, men ikke i dødsfall. En annen rapport om uhell med inntak hos barn (López Segura et al., 2002) resulterte i bevissthetspåvirkning og ataksi, som gikk tilbake i løpet av få timers observasjon på sykehus.[36]

Anslag fra forsøk med rotter indikerer at en dødelig dose for en voksen mann vil være mellom 50 og 86 g rein THC for en person på 68 kg. Dette tilsvarer 1-1.8 kg med marijuana med et 5% innhold av THC hvis det inntas oralt. Et innhold av 5% THC er normalt i marijuana og en normal brukerdose er på rundt 0,2 til 0,5 gram.

Store doser kan føre til hallusinasjoner[trenger referanse], og overhttp://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cannabis_(rusmiddel)&action=editdrevne doser eller større doser på uerfarne personer kan øke sjansen for at brukeren besvimer.

[rediger] Avhengighet

Sammenligning av avhengighet vs. fysisk skade for 20 drugs fra en artikkel i The Lancet

Cannabis' avhengighetskapende potensial er omstridt, selv om toleransen økes ved hyppig bruk.

Tallet (på hva?) øker for dem som bruker cannabis regelmessig (ukentlig) over flere år, og er ifølge de samme studiene mellom 57 og 92 %. Tallet er enda høyere for dem som bruker cannabis daglig over flere år. Dette indikerer at det er attraktivt for mange å fortsette å bruke av cannabis. Det er omstridt hvorvidt dette skal klassifiseres som avhengighet i medisinsk forstand.

Det er ikke påvist noe fysisk abstinenssyndrom slik som for f.eks. alkohol, kaffe, tobakk og heroin, selv om man har toleranseutvikling for cannabis, men det er rapportert psykiske og fysiologiske abstinenssymptomer som depresjoner, angst, depersonalisering, derealisasjon, endret tankemønster, vrangforestillinger, svette, søvnforstyrrelser, irritabilitet, aggresjon, endret appetitt og skjelving. Imidlertid er ikke disse symptomene så konsekvent rapportert at de defineres som egne cannabis-abstinenssyndromer. Hyppigst er symptomene i spekteret omkring irritabilitet, urolighet og nervøsitet, som man også kan se hos spilleavhengige, noe som muliggjør alternativ tolkning av symptomene som uttrykk for en angstreaksjon.[37]

[38]

Cannabis røykes vanligvis sammen med tobakk, abstinens-symptomer etter lang tids høy bruk kan derfor skyldes avhengighet til tobakk.

[rediger] Graviditet

Forskning gjort på Jamaica fant ingen negativ sammenheng mellom cannabisbruk og småbarns utvikling.[39]

Det finnes også flere folkegrupper som har lange tradisjoner med å benytte cannabis mot kvalme, redusert matlyst under svangerskapet og som ett lett bedøvelsesmiddel under selve fødselen. På Jamaica er det et kjent gammelt kjerringråd å benytte cannabis for å sette igang fødseler som drar ut i tid. Kliniske studier har funnet en stor mengde cannabinoidreseptorer i skjeden og at kroppens anandamidproduksjon firedobles under en fødsel kan forklare hvorfor dette har en positiv effekt.

Nyere studier av sammenhengene mellom bruk av cannabis under graviditet og barns oppvekst, tyder på er at barn av mødre som røkte cannabis under svangerskapet kan utvikle kognitive forstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonsforstyrrelser.[40] Forskning ved Karolinska Institutet i Stockholm tyder på en sammenheng mellom cannabis og småbarns utvikling.[41] Det er også grunn til å tro at cannabisrøykende mødre føder barn med mindre hodeomkrets.[42]

En undersøkelse i Danmark viste at barn av gravide som i svangerskap røykte cannabis hadde lavere fødelsvekt enn i en kontrollgruppe. Forskjellen var ikke mulig å isolere fra lav sosioøkonomisk status og bruk av andre rusmidler, og bruk av cannabis ble påvist å være en indikator for disse forholdene.[43]

[rediger] Medisinsk bruk

For utfyllende artikkel om dette emnet, se Cannabis (medisin)
Maltoscannabis

Cannabis og dets derivater er ikke godkjent for medisinsk bruk i Norge, men enkelte smertepasienter kan få utvalgte syntetiske cannabisprodukter ved å søke om registreringsfritak.[44] Innen eksperimentell medisinsk behandling i utlandet er dog cannabinoider i noe utstrekning tatt i bruk i forbindelse med enkelte sykdomstilstander.

Frem til 1965 ble cannabis solgt lovlig på norske apotek som middel mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter. Cannabispreparater ble også solgt som kosttilskudd og frokostdrikk, og ble spesielt anbefalt til barn.[trenger referanse]

[rediger] Lovlighet

Europas cannabislover

I Norge er det i henhold til Straffelovens § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis.[45] Bruk er straffbart i henhold til Legemidellovens paragraf 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselstraff i 6 måneder. Den nåværende lovgivning hjemler for straff for særlig alvorlige forbrytelser opp til 21 års fengsel, men i norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg, bøter eller idømmelse av kortere fengselsstraffer. Retningslinjer fra justisdeparetementet angir for tiden en grense på opptil 15 gram hasj/cannabis for forelegg. Omsetning av cannabis ble i Norge først regulert gjennom Lov om opium m.v. i 1930. Forbudet mot bruk kom som oppfølging av FNs Single Convention i 1965. Organisasjonen NORMAL jobber for legalisering av cannabis som rusmiddel i Norge.

Fram til midten av det tjuende århundre var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden. mange steder i det britiske imperiet (Sør-Asia, Trinidad m.fl.) i det osmanske imperiet (Tunis) og i den franske kolonien Marokko ble det i løpet av det nittende århundre innført avgifter på import og omsetning av cannbisprodukter.

I løpet av det tjuende århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerer alle andre rusmidler enn alkohol. I 1915 var Utah den første amerikanske delstaten som kriminaliserte marijuana. I 1936 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et avgiftsregime som i praksis innebærer et totalforbud. I 1961 ble cannabis, mot protester fra blant annet Tunis, Mexico, Burma og India, tatt med i FN-avtalen "Single convention on narcotic drugs", som pålegger alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter. Single convention gir imidlertid signaturland en frist på 25 år til å gjennomføre forbudet. I 2006 foregår det fortsatt lovlig omsetning av cannabisprodukter som bhang bl.a i flere indiske delstater.

[rediger] Myter

[rediger] Genetisk modifisert cannabis

Det hevdes noen ganger at de mest potente cannabisvariantene er et resultat av genetisk modifisering. Det finnes imidlertid ikke noe kjent tilfelle av dette. Hampeplantens genom er kartlagt av kanadiske forskere[trenger referanse].

[rediger] Redusert hjernemasse

En rapport fra 1971 tydet på at stort forbruk av cannabis ga reduksjon i hjernemasse.[46] Denne teorien ble ikke støttet av seinere forskning, og var forlatt allerede i 1978, da George Russell[47]) slo fast at teorien ikke holdt mål vitenskapelig.

[rediger] Cannabis i Norge

På oppdrag fra Dagsavisen utførte Visendi en undersøkelse i 2003 der de anslo at over én million nordmenn har forsøkt cannabis. Statens institutt for rusmiddelforskning bekreftet at dette stemmer overens med deres tall.[48]

Cannabis-saken 2008 dokumenterer at dyrking av cannabisplanten forekommer i Norge.

[rediger] Referanser

  1. ^ Daly, Robert C (26. oktober 2004). Cannabis Compound Abuse. emedicine from WebMD. Besøkt 18. august 2006.
  2. ^ Abel, Ernest L. (1980): Marihuana – the First Twelve Thousand Years. New York; The Plenum Press. 214 ff.
  3. ^ vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 135
  4. ^ Stefanis et al: «Sociocultural and Epidemiological Aspects of Hashish Use in Greece», i Rubin (red.): Cannabis and Culture. Hague 1975, Mouton Press.
  5. ^ "For hasjisj, som dominererer både det europeiske og norske markedet, er gjennomsnittlig THC-styrke på om lag 7% slik det har vært i mange år. Det skal imidlertid understrekes at det er store variasjoner i måleresultatene. Legger en til grunn det høye antall med hasjisjbeslag her i landet, er det derfor ikke belegg for å hevde at THC-innholdet i cannabisprodukter har endret seg gjennomsnittlig."[1]
  6. ^ http://www.talkingdrugs.org/what-is-in-soap-bar TalkingDrugs.org: What is in soap bar?
  7. ^ http://www.cannabisculture.com/articles/4907.html CC: Europe Flooded with Contaminated Cannabis
  8. ^ http://tidsskriftet.no/article/1495645
  9. ^ http://tidsskriftet.no/article/1495645
  10. ^ Non-acute (residual) neurocognitive effects of cannabis use: A meta-analytic study (PDF)
  11. ^ The Effects Of Marijuana On Consciousness
  12. ^ Marijuana and Medicine
  13. ^ http://www.changetheclimate.org/news/sex.php
  14. ^ Sex and Marijuana What are the sex effects of marijuana?, About.com
  15. ^ Cannabis: a health perspective and research agenda (PDF). WHO 1997
  16. ^ Arbeidet Marijuana Smoking Does Not Cause Lung Cancer hvor materialet ble hentet fra påviste tilfeller av kreft
  17. ^ I 1997 rapporterte Tashkin med flere fall i lungefunksjonen hos cannabis-røykere og tobakks-røykere. De viste at tobakks-røykere hadde det største fallet i lungefunksjon, og at cannabis-røykere ikke hadde større fall i lungefunksjonen enn ikke-røykere.
  18. ^ Undersøkelsen til D.L. Sherrill, M. Krzyzanowski, J.W. Bloom og M.D. Leibowitz på en testgruppe fra Tucson i 1991 konkluderer derimot med det er en påviselig større svekkelse i lungefunksjonen blant cannabisrøykere enn hos tobakkrøykere, og at effektene er akkumulerende.
  19. ^ Cannabis and mental health BMJ 2002;325:1183-1184 [2]
  20. ^ Self reported cannabis use as a risk factor for schizophrenia in Swedish conscripts of 1969: historical cohort study BMJ 2002;325:1199 (23 November)[3]
  21. ^ Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: A systematic review Lancet,2007;370;319-328 [4]
  22. ^ Wayne Hall (februar 1998). Cannabis Use and Psychosis. National Drug and Alcohol Research Centre (Funded by the National Drugs Strategy). The University of New South Wales, Sydney, Australia, ISBN 0947229884. Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 2. mai 2009.
  23. ^ «Kognitive effekter av kronisk cannabisbruk: Nyere forskning og kliniske implikasjoner», Psykologtidsskriftet.no
  24. ^ HV, Brignell C, Fletcher S, Middleton P, Henry J. Cognitive and subjective dose-response effects...
  25. ^ a b Long-term effects of frequent cannabis use on working memory and attention: an fMRI study, 9. mars 2006
  26. ^ Cannabinoids appear to be the only illicit drug whose capacity to produce increased hippocampal newborn neurons is positively correlated with its anxiolytic- and antidepressant-like effects The Journal of Clinical Investigation. 2005[6])
  27. ^ Frequent cannabis use is unlikely to be neurotoxic to the normal developing brain. Harm Reduction Journal 2006
  28. ^ Adverse effects of cannabis on health: an update of the literature since 1996
  29. ^ Triggering myocardial infarction by marijuana
  30. ^ Fatal 'Bhang' poisoning
  31. ^ Case study: adverse effects of smoking marijuana while receiving tricyclic antidepressants
  32. ^ Transient ischemic attack in heavy cannabis smokers--how 'safe' is it?
  33. ^ Cannabis use and cerebrovascular disease
  34. ^ Cannabis cookies: a cause of coma
  35. ^ Poisoning by accidental cannabis ingestion
  36. ^ A review of the published literature into cannabis withdrawal symptoms in human users Volume 97 Page 621 - June 2002[7]
  37. ^ Ved høy bruk av cannabis over tid kan bruken bli en selvmedisineringsprosess for depressive symptomer som dukker opp etterhvert. [8] [9]
  38. ^ Fra Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study [10]
  39. ^ Fra Hutchings, D.E. and Fried, P.A., 1999. Cannabis during pregnancy: neurobehavioral effects in animals and humans. I: Kalant, H. et al., 1999. , s. 401–434.
  40. ^ Tibor Harkany. Sydsvenskan 2007-05-24
  41. ^ Fra Differential effects on cognitive functioning in 13- to 16-year-olds prenatally exposed to cigarettes and marihuana [11]
  42. ^ Ud fra litteraturen og egne data vurderes cannabisforbrug hos gravide til ikke at være en prognostisk faktor for et dårligt forløb af graviditet, fosterudvikling, fødsel, puerperium eller neonatalperiode. Cannabisforbrug er imidlertid markør for dårlige sociale kår samt øget forbrug af tobak, alkohol og andre rusmidler.[12]
  43. ^ Smertepasienter kan få cannabis. NTB. Aftenposten (25. mars 2008). Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 2. mai 2009.
  44. ^ Straffelovens § 162
  45. ^ Cerebral atrophy in young cannabis smokers. Campbell AM, Evans M, Thomson JL, Williams MJ Lancet Dec 1971; 2(7736) :1219-24
  46. ^ Marihuana Today, Myrin Institute 1978
  47. ^ En statistisk undersøkelse gjort av Visendi for Dagsavisen indikerer at nær hver tredje nordmann har brukt hasj. Resultater fra undersøkelsen viser at det er flere femtiåringer som har prøvd enn tenåringer. [13]

[rediger] Litteratur

  • Fred Gardner: Marijuana Smoking Does Not Cause Lung Cancer, Anderson Valley Advertiser, Wed, 06 Jul 2005, [14]
  • D.P. Tashkin m.fl: Heavy habitual marijuana smoking does not cause an accelerated decline in FEV1 with age, Am. J. Respir. Crit. Care Med., Vol 155, No. 1, 141-148, Jan 1997 [15]
  • D.L. Sherrill; M. Krzyzanowski; J.W. Bloom; M.D. Leibowitz: Respiratory effects of non-tobacco cigarettes: A longitudinal study in general population, International Journal of Epidemiology 20, 132-137, 1991
  • S.E.G. Fligiel m.fl: Bronchial pathology in chronic marijuana smokers: A light electron microscope study, Journal of Psychoactive Drugs 20, 33-42, 1988
  • S.E.G. Fligiel m.fl: Pulmonary pathology in marijuana smokers, 43-47, in G. Chesher m.fl. (red.), Marijuana: An International Research Report, Canberra, Australian Government Publishing Service, 1988.
  • Høeg, Ove Arbo; Våre medisinske planter, Oslo 1984, ISBN 82-7010-156-7
  • Samuelsson, Gunnar: Drugs of Natural Orgin, A Textbook of Pharmacognosy, Södertälje, 1992, ISBN 91-86274-42-2
  • Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study, Pediatrics, February 1994, Volume 93, Number 2, pp. 254-260
  • Vindheim, Jan B. Inn i hampen. Oslo 2000, Futurum Forlag, ISBN 82-90367-11-2 [16]

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Cannabis sativa – bilder, video eller lyd

[rediger] Video


v • d • r
Cannabis

Cannabis-planten · Cannabis som rusmiddel · Cannabis som medisin
v • d • r
 
Helsemessige forbehold
Helsenotis

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

 Helsenotis

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cannabis_(rusmiddel)&oldid=10635707»
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk