Margaret Atwood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Margaret Atwood
Født18. nov. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Ottawa, Ontario, Canada
BeskjeftigelseForfatter, litteraturkritiker
Utdannet vedVictoria University
Leaside High School
Radcliffe College (19611962) (studieretning: engelsk litteratur, akademisk grad: Master of Arts)
Harvard University (19621963) (studieretning: engelsk litteratur)
Harvard University (19651967) (studieretning: engelsk litteratur)
EktefelleGraeme Gibson[5][6]
NasjonalitetCanada[7][8]
SpråkFransk,[9] engelsk,[9][10][11] canadisk engelsk, canadisk-fransk
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences (1988–)[12]
Royal Society of Literature (2010–)[13]
Royal Society of Canada (1987–) (for verk: skrivekunst)[14]
Utmerkelser
48 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1981)[15]
Companion of the Order of Canada (1981)[16]
Order of Ontario (1990)[15]
Molson-prisen (1981) (sammen med: Marcel Trudel, John Weinzweig)[17]
Årets humanist (1987)[18]
Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2008)[19]
Harvard Centennial Medal (1990)[20]
Governor General's Award for English-language poetry or drama (1966) (for: The Circle Game)
Governor General's Award for English-language fiction (1985) (for: Tjenerinnens beretning)
Arthur C. Clarke Award (1987) (for: Tjenerinnens beretning)
Helmerich Award (1999)[21]
Hammett-prisen (2001) (for: The Blind Assassin)
Bookerprisen (2000) (for: The Blind Assassin)[22][15]
Golden Wreath (2016)[23]
Nelly Sachs Pris (2009)[24]
Canada’s Walk of Fame (2001)[25]
Dan David Prize (2010)[26]
Los Angeles Times Book Prize (2012)[27]
De tyske bokhandlernes fredspris (2017)[28][29]
Franz Kafka-prisen (2017)
Medlem av the Royal Society of Canada
Fellow of the Royal Society of Literature
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1988)[30]
Scotiabank Giller-prisen (1996) (for: Alias Grace)
Æresdoktor ved University of Ottawa
Lorne Pierce Medal (2018)[31]
Los Angeles Times Book Prize (1986) (for: Tjenerinnens beretning)
Trillium Book Award (1991) (for: Wilderness Tips)
Trillium Book Award (1993) (for: The Robber Bride, sammen med: Jane Urquhart)
Trillium Book Award (1995) (for: Morning in the Burned House)[32]
Toronto Book Awards (1977) (for: Lady Oracle)
St. Louis Literary Award (2017)[33]
Tähtivaeltaja Award (2016) (for: MaddAddam)
Pinter-prisen (2016)[34]
Aurora Award for Best Graphic Novel (2017) (for: Angel Catbird)
Mondello Prize (1997)
Scotiabank Giller-prisen (2009) (for: The Year of the Flood)
Æresdoktor ved Harvard University (2004)[35]
Bookerprisen (2019) (for: The Testaments, sammen med: Bernardine Evaristo)[36][37]
Raymond Chandler-prisen (2017)
Æresdoktor ved Universitetet i Concordia
Companion of Honour (2019)
Æresdoktor ved Universitetet i Montréal
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2021)
Arthur Ellis Award
Carl Sandburg Literary Award (2018)[38]
Ivan Sandrof Lifetime Achievement Award
VH1 Trailblazer Honors (2019)
Periode1953–
SjangerHistorisk fiksjon, spekulativ/fantastisk fiksjon, science fiction, utopisk og dystopisk fiksjon, essay, poesi, feministisk science fiction, tragedie, dystopi, roman
Debuterte1961
Aktive år1961
Notable verkTjenerinnens beretning, Cat's Eye, Alias Grace, The Blind Assassin, Oryx and Crake, Surfacing, The Edible Woman, Dancing Girls & Other Stories, Stone Mattress: Nine Tales, The Year of the Flood, Hag-Seed, The Heart Goes Last, Bodily Harm, Life Before Man, The Testaments
Påvirket avGeorge Eliot, George Orwell, Alice Munro, Northrop Frye, Doris Lessing, Jane Austen, Jonathan Swift, Virginia Woolf, Margaret Laurence, Jack London, Charles Dickens, William Shakespeare, Lev Tolstoj, Fjodor Dostojevskij, Aldous Huxley
Nettstedhttp://www.margaretatwood.ca/
IMDbIMDb
Signatur
Margaret Atwoods signatur

Margaret Eleanor «Peggy» Atwood (født 18. november 1939 i Ottawa i Ontario) er en kanadisk forfatter, litteraturkritiker, essayist og miljøaktivist.[39] Hun nevnes ofte som kandidat til Nobels litteraturpris.[40] Atwood ble for 2017 tildelt de tyske bokhandlernes fredspris.[41]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Margaret Atwoods foreldre møttes da Carl Edmund Atwood studerte entomologi og Margaret Dorothy Killam studerte for å bli nutrisjonist.[42] Begge var fra Nova Scotia. De fikk tre barn: Harold Leslie i 1937, Margaret i 1939 og Ruth i 1951.[42] I og med farens viktige arbeide for å trygge skogbruket, som styrket Canadas økonomi under andre verdenskrig, da han studerte insekter i nordlige Quebec, reiste familien til villmarken, der de to eldre søsknene vokste opp om somrene. Vintrene ble tilbagt i forskjellige byer.[42] I denne periode ble bøker en av de få fritidssyslene. Søsknene begynte også å tegne egne serier, men hun lærte seg også å padle og svømme, og hun lærte seg å nyte villmarken.[42] Hennes tilnavn var Peggy.[42]

Atwood begynte på skolen i Toronto da hun var åtte år. Hennes store utfordring var ikke mobbing (trass i skildringen i romanen Cat's Eye), men møtet med jevnaldrende jenter som var mer snobbete og mindre vant med skogslivet.[42] På grunn av vanene fra sin hjemmeskolering avanserte hun raskere i klassene. Men hun hadde arvet en et hjertefeil som gjorde at hun ofte var trett.[42]

Det var i den perioden at hun bestemte seg for å bli forfatter, men ettersom foreldrene var forskere ville de at hun skulle lese videre og hun var forberedt på å ha et arbeide for å forsørge seg. Derfor studerte hun botanikk, zoologi og kjemi.[42] Dessuten studerte hun ved University of Toronto, og tok bachelor i engelsk, samtidig som hun fortsatte å skrive – «tvangsmessig, dårlig, håpefullt».[42] Professor Northrop Frye overbeviste Atwood om å studere videre ved Harvard-universitetet, snarere enn å bli i Canada.

Forfatterinne[rediger | rediger kilde]

I Harvard-tiden forlovet hun seg med poeten David Donnell, som hjalp med å utgi hennes første diktsamling, Double Persephone (1961), men forlovelsen ble brutt allerede året derpå. Hun studerte den tidlige nordamerikanske litteraturs utvikling. Hun var sammenlagt ved Harvard i fire år, med ett års pause, da hun arbeidet med markedsføring. De fire årene sluttet ikke men noen eksamen, men hun skrev og fikk flere dikt publisert.

Etter fem års forhold giftet hun seg i 1967 i Montréal med den amerikanske forfatteren Jim Polk. Selve brullupet sies å ha lignet den komiske bryllupsscenen i Lady Oracle (1976).[42]

I 1969 kom hennes første roman, The Edible Woman, som blant annet bygger på hennes periode med markedsføring.[42] Den kom til i kjølvannet av den pris hun fikk for diktsamlingen The Circle Game (1966).

Polk var engasjert i et forlag, og Atwood arbeidet også der. Men hans arbeidsbyrde var så stor at paret gled fra hverandre, og Atwood innledet et forhold med forfatteren Graeme Gibson, som hun flyttet ut på landet med i 1973.[42] Paret fikk i 1976 datteren Eleanor «Jess» Atwood Gibson, noe som fikk familien til å avslutte bondelivet. Paret var svært lykkelig.[42]

Fra 1980-årene klarte Atwood å leve av sitt forfatterskap, og fikk internasjonal berømmelse. Utover det engasjerte hun seg for menneskerettigheter og i sosiale anliggender.[42] Hun ble medlem i Amnesty International og var medgrunnlegger av den kanadiske gren av PEN. Hun engasjerte seg også for privatlivets fred i den digitale era.[43]

I 1980-årene bodde Atwood en tid i Berlin, der hun skrev den dystopiske romanen The Handmaid's Tale i håp om at dystopien ikke skulle bli virkelighet. Boken ble film i 1990 og er senere blitt overført til blant annet opera (The Handmaid's Tale) og TV-serie[44] (The Handmaid's Tale). Under Donald Trumps tid som USAs president har Atwoods forfatterskap og særlig The Handmaid's Tale fått ny oppmerksomhet.[45]

Om forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Atwood fokuserer ofte på kvinners kår, som hun berører i flere litterære sjangere, science fiction, gotiske fortellinger eller spøkelseshistorier. Hun påpeker at hun ikke oppfant feminismen, men at den på den annen side ikke skapte henne. Hun skrev likevel om mange feministiske saker innen de ble åpent drøftet, som spiseforstyrrelser.[42] De kvinnelige rollefigurene er ofte lidende, men ikke passive. I et intervju sa hun:

«Jeg begynte som en helt og holdent upolitisk forfatter, men begynte så å gjøre det alle romanforfattere og noen poeter gjør: jeg begynte å beskrive verden omkring meg.»[39]

Et særlig kjent verk er The Edible Woman (1969), som er et tragikomisk oppgjør med forbrukersamfunnet, den feministiske dannelsesromanen Surfacing (1972) og den science fiction-lignende The Handmaid's Tale (1985) som handler om et fundamentalistisk samfunn der kvinnen lenkes til kjøkkenbenken og er anvist til å ta hånd om barna (noe hun ble inspirert til etter et besøk i Iran)[42]. Blant senere romaner kan nevnes den Bookerprisbelønnede The Blind Assassin (2000) og den dystopiske fremtidsvisjonen Oryx and Crake (2003).

Atwood har stor interesse for Canada, noe som merkes både når hun benytter dets miljø og atmosfære i det hun skriver, både innen fiksjon og annet.[42] Hennes poesi kretser ofte rundt skillet mellom livet og kunsten, og mellom menneskelige og naturens skapelser.[39] Forskere har beskrevet at dualiteten mellom livet og konsten har ført til at menneskene er isolerte fra hverandre og fra naturen.[39] Bøker som Oryx and Crake og The year of the flood kretser rundt store økologiske katastrofer.[39]

Hun knyttes til kanadisk nasjonalisme på 1960- og 1970-tallene.

I 2002 ble hennes forelesninger publisert under tittelen Negotiating with the Dead: A Writer on Writing. Hun har også skrevet om å skrive.[39]

Blant Atwoods favorittforfattere er William Shakespeare.[46] Ved Shakespeares 400-årsjubileum skrev Atwood en versjon av hans stykke Stormen. Hun har også uttrykt beundring for blant andre Karin Blixen[47] og Doris Lessing,[48] samt TV-serien Game of Thrones.[49]

I 2014 gjennomførte Atwood et intervju med nobelpristakeren i litteratur, Alice Munro.[50]

Atwood har publisert flere tekster på nettstedet Wattpad, innen de så gikk til publisering, som en måte å motta feedback fra sine lesere.[51]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Originaltittel Publ. Norsk tittel Publ. Note
The Edible Woman 1969 Den spiselige kvinnen 2020
Surfacing 1972 Gjenkjennelsen 1978
Lady Oracle 1976 Dronning orakel 1979
Life Before Man 1979 Tidenes morgen 1981
Bodily Harm 1981 Åpne sår 1983
The Handmaid's Tale 1985 Tjenerinnens beretning 1987
Cat's Eye 1988 Katteøyet 1989
The Robber Bride 1993 Røverbruden 1994
Alias Grace 1996 Alias Grace 1997
The Blind Assassin 2000 Den blinde morderen 2000
Oryx and Crake 2003 Oryx og Crake 2003 Første bok i MaddAddam-trilogien
The Penelopiad 2005 Penelopiaden 2005
The Year of the Flood 2009 Flommens år 2011 Andre bok i MaddAddam-trilogien
Maddaddam 2013 Maddaddam 2015 Tredje bok i MaddAddam-trilogien
Scribbler moon 2014 Framtidsbiblioteket, publiseres 2114
The Heart Goes Last 2015 Hjertet gir seg ikke 2016
Hag-Seed 2016 Hekseyngel - Stormen gjenfortalt 2017 Skrevet til Shakespeares 400-årsjubileum
The Testaments 2019 Gileads døtre 2019 Del to i serien Gilead

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

Originaltittel Publ. Norsk tittel Publ.
Dancing Girls 1977
Murder in the Dark 1983
Bluebeard's Egg 1983
Wilderness Tips 1991 Råd fra villmarken 1992
Good Bones 1992
Good Bones and Simple Murders 1994
The Labrador Fiasco 1996
The Tent 2006
Moral Disorder 2006 Moralsk forvirring 2008
Stone Mattress 2014

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

Originaltittel Publ. Norsk tittel Publ.
Double Persephone 1961
The Circle Game 1964
Expeditions 1965
Speeches for Doctor Frankenstein 1966
The Animals in That Country 1968
The Journals of Susanna Moodie 1970 Susanna Moodies dagbøker 2013
Procedures for Underground 1970
Power Politics 1971 Maktpolitikk 1978
You Are Happy 1974
Selected Poems 1976
Two-Headed Poems 1978
True Stories 1981
Love Songs of a Terminator 1983
Snake Poems [52] 1983
Interlunar 1984
Morning in the Burned House 1995 Morgon i det nedbrende huset 2020
The Door 2007

Utmerkelser, priser og nominasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Margaret-Atwood, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118646168, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018856, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Margaret Eleanor Atwood, Proleksis enciklopedija ID 9852[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Google Bøker, Google-bokidentifikator aV9ot7kGdi4C[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Freebase[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11889367m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11889367m.
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990009771, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6408035, Wikidata Q16744133 
  12. ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ rsliterature.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.rsc.ca[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c The Guardian, TheGuardian.com, Robert Potts, «Light in the wilderness», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk britisk-engelsk, arkiveringsdato 10. mai 2016, utgitt 26. april 2003, besøkt 1. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ archive.gg.ca[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ canadacouncil.ca[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ americanhumanist.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ helmerichaward.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ svp.org.mk[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.dortmund.de[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.canadaswalkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.bloomberg.com[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ events.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.amacad.org, besøkt 22. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ rsc-src.ca, besøkt 22. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ margaretatwood.ca[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ lib.slu.edu, besøkt 22. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ www.englishpen.org[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ www.harvard.edu, besøkt 22. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ Guardian emne-ID books/2019/oct/14/booker-prize-judges-break-the-rules-and-insist-on-joint-winners?CMP=share_btn_tw[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ www.chipublib.org[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ a b c d e f Poetry Foundation (8. mai 2017). «Margaret Atwood». Poetry Foundation (engelsk). Besøkt 9. mai 2017. 
  40. ^ Hoem, Knut (12.10.2016). «Nobelprisen i litteratur bør gå til USA». NRK (norsk). Besøkt 9. mars 2017. 
  41. ^ Platthaus, Andreas (13. juni 2017). «Kanadische Autorin: Margaret Atwood erhält Friedenspreis». Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 13. juni 2017. 
  42. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Potts, Robert (26. april 2003). «Light in the wilderness». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  43. ^ Amis, Martin; Roy, Arundhati; Stoppard, Tom (9. desember 2013). «International bill of digital rights: call from 500 writers around the world». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  44. ^ https://www.dn.no/etterBors/2018/05/04/2057/Tv/det-kan-ikke-skje-her
  45. ^ «From Hannah Arendt to The Handmaid's Tale: Margaret Atwood and lit scholars talk dystopia in the age of Trump». CBC Radio (engelsk). Besøkt 9. mai 2017. 
  46. ^ Atwood, Margaret (24. september 2016). «A perfect storm: Margaret Atwood on rewriting Shakespeare’s Tempest». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  47. ^ Atwood, Margaret (29. november 2013). «Margaret Atwood on the show-stopping Isak Dinesen». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  48. ^ «Doris Lessing: a model for every writer coming from the back of beyond». The Guardian (engelsk). 18. november 2013. ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  49. ^ Atwood, Margaret (22. mars 2015). «Margaret Atwood on Game of Thrones: ‘Real people, every murderous one’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  50. ^ Atwood, Margaret (23. januar 2014). «Margaret Atwood hangs out with Alice Munro – video». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  51. ^ Atwood, Margaret (6. juli 2012). «Margaret Atwood: why Wattpad works». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2017. 
  52. ^ Atwood, Margaret. «Snake Poems by Margaret Atwood». Biblio.com. Besøkt 29. mars 2013. 
  53. ^ The London Gazette, supplement 62507, 29. desember 2018, s. N25.
  54. ^ «2015 Arthur Ellis Awards Winners Best Short Story». Crime Writers of Canada. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 10. desember 2015. 
  55. ^ «Nelly Sachs Pris går til Margaret Atwood». Der Westen (WAZ). Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 29. mars 2013. 
  56. ^ «Fyrsten av Asturias' pris for litteratur 2008». Fundación Principe de Asturias. Besøkt 29. mars 2013. 
  57. ^ «Kortlisten IMPAC 2002». International IMPAC Dublin Literary Award. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 29. mars 2013. 
  58. ^ «Bookerprisen går til Margaret Atwood». The Man Booker Prizes. Besøkt 29. mars 2013. 
  59. ^ «Hammett-prisen går til Margaret Atwood». International Association of Crime Writers North American Branch (IACW/NA). Arkivert fra originalen 29. april 2018. Besøkt 29. mars 2013. 
  60. ^ «Kortlisten IMPAC 1998». International IMPAC Dublin Literary Award. Arkivert fra originalen 21. april 2013. Besøkt 29. mars 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]