Axel Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Axel Jensen. © Robert E. Haraldsen

Axel Buchardt Jensen (født 12. februar 1932 i Trondheim, død 13. februar 2003 i Kristiansand) var en norsk forfatter. Fra 1957 til 2002 gav han ut en rekke romaner og andre bøker.

Jensen er oversatt til tysk, engelsk, nederlandsk, fransk, italiensk, dansk og finsk. I et par tilfeller skrev han manuskript på engelsk, som så ble oversatt og utgitt på norsk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Pølsemakersønnen[rediger | rediger kilde]

Jensen ble født i Trondheim. Hans far, Finn Reidar Jensen (1901–60) var slakter, og drev en svært kjent pølsemakerbedrift, Axel Jensens fabrikker i Oslo. Axel ble odlet til å bli pølsemaker og ta over familiebedriften, men valgte et kunstner- og bohemliv. Denne tiden danner grunnlaget for handlingen i «Junior» (1978) og «Senior» (1979).

Livet som forfatter[rediger | rediger kilde]

Han debuterte på eget forlag i Oslo i 1955 med boken Dyretemmerens kors. Senere brente han det resterende opplaget. Ikaros (1957) er Axel Jensens bidrag til beat-bevegelsen. En manns reise til Algir, gjennom Sahara 200 mil på lastebil til Tamanrasset. Her bodde han som eneboer i flere måneder ute i ørkenen. Ikaros er Jensens gjennombruddsroman, og er ansett som en av hans beste. Ikaros er en dannelsesreise litt på siden av den tradisjonelle veien. Han skrev også ungdomsromanen Line (1959).

Fra 1958 bodde han og hans første kone, Marianne (Ihlen), på den greske øya Hydra. Axel var venn av den canadiske forfatteren og musikeren Leonard Cohen. Der innledet han et forhold til Cohens venninne Lena, og Cohen bodde etter bruddet sammen med Marianne på Hydra i mange år. Det er en utbredt oppfatning at Jensen baserte figuren Lorenzo i romanen Joacim etter ham, men han skal ha fortalt Cohen at Lorenzo var modellert etter den svenske forfatteren Göran Tunström.

Etter hvert kom Axel Jensen tilbake til Norge og til Fredrikstad. En engelsk poet og psykologistudent ved navn Noel Cobb kom for å intervjue ham. Et forhold oppstod mellom samboer Lena og Noel. Axel forlot paret og reiste til London. (Livet sett fra Nimbus, se bibliografi). Jensen var deprimert etter bruddet med Lena. I London traff han blant andre psykiateren R. D. Laing på institusjonen Kingsley Hall. Laing ble en nær venn, og Axel Jensen forteller at LSD hjalp ham i denne perioden.

Prathiba Jensen[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med en miljøkonferanse i Stockholm i 1972 traff han Pratibha, som han giftet seg med i India. De bodde en tid i Vaxholm utenfor Stockholm og kjøpte en gammel fraktskute som de omdøpte til «Shanti Devi», Fredens gudinne (navnet til Pratibhas mor).

Etter restaurering og ved hjelp av entusiasme og gode venner i besetningen – bl.a. kommandørkaptein Sven O. Kviman, lege Gun Sandahl og maskinist og visesanger Robert E. Haraldsen – satte de ut fra Stockholm med kurs for England, og kom i 1984 til Oslo etter en strabasiøs reise. (Se Livet sett fra Nimbus.)

Da Axel Jensen kom til Oslo, traff han sin gamle venn, forfatteren Olav Angell, og ble styreformann i et omfattende felles prosjekt, Oslo Internasjonale Poesifestival (OIPF) i 1985 og 1986.

Ålefjær[rediger | rediger kilde]

10. august 1990 satte «Shanti Devi» kurs for Ålefjær utenfor Kristiansand. Axel og Pratibha bosatte seg i en hundre år gammel skolestue og solgte senere skuta da Axel ble syk.

Jensen engasjerte seg sterkt i Salman Rushdie-saken og skrev artikler og ytringer om den (samlet i Den øredøvende stillheten) samt essayet Gud leser ikke romaner.

De siste leveårene[rediger | rediger kilde]

I de siste 10 år av livet var Axel Jensen fysisk sterkt hemmet av sykdommen amyotrofisk lateralsklerose (ALS). Han ble gradvis lammet, mistet til slutt alle motoriske evner, og den siste tiden lå han i respirator i sitt hjem uten verken å kunne skrive eller snakke. Han førte også en hard kamp mot «helsemaskineriet» for retten til å pleies i sitt hjem. Jensen skrev om dette i artikkelsamlingen Pasienten i sentrum (Rapport fra Nimbus). Før helsevesenet gav ham hjelpen han trengte hjemme, ble det samlet inn private midler for pleien. Hans gode venner bidrog sterkt til dette fondet. Pratibha brukte all energi på å pleie sin mann helt til det siste. Axel Jensen døde i Ålefjær.

Inspirasjonen fra Gurdjieff[rediger | rediger kilde]

Den siste boken Jensen skrev ble til med hjelp av bl.a. hans venn Eric Delanouë. Boken fikk tittelen Guru – glimt fra Gurdjieffs verden, og er en fargerik biografi om den armenske vismannen og guruen G. I. Gurdjieffs eventyrlige liv. Jensen hadde fått kjennskap til Gurdjieff gjennom Georg Brochmann, og ble tidlig fascinert av Ouspenskis og Gurdjieffs idéer. Hans forfatterskap inneholder mange referanser til Gurdjieff og Ouspenskij, både i form av spredte henvisninger til Gurdjieff og til hans tenkning i en rekke romaner – den første dukker opp allerede i debutromanen Dyretemmerens kors fra 1955. Jensen trekker fram guruen som en viktig inspirasjonskilde i sin selvbiografi. Jensen hadde aldri noen tilknyting til Gurdjieffgrupper i Norge (han omtalte dem som «hallelujagjengen»), men er nok den personen som har gjort mest til for å gjøre Gurdjieff kjent i Norge.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

(utgitt av Cappelen der annet ikke er angitt)

Romaner[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Festivaler i Axel Jensens ånd[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Paal-Helge Haugen 
Vinner av Cappelenprisen
Neste mottaker:
 Erik Bye og
Tor Bomann-Larsen