Joan Baez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joan Baez med Bob Dylan, 1963
Joan Baez
Hardly Strictly Bluegrass Festival 2005

Joan Chandos Báez (født 9. januar 1941 i Staten Island, New York, USA) er en amerikansk folkemusiker, gitarist, tekstforfatter og låtskriver.

Joan Baez startet sin musikalske karriere mot slutten av 1950-tallet og fikk sitt gjennombrudd tidlig på 1960-tallet. Ved siden av Bob Dylan, som hun også samarbeidet nært med i noen år, ble hun en av frontfigurene i amerikansk folkemusikk. Hun er spesielt kjent for sine tolkninger av tradisjonell folkemusikk og for sine protestsanger, samt for den innsatsen hun la ned i kampen mot rasediskriminering og Vietnamkrigen.

Baez (som da var gravid i sjette måned) deltok også som artist ved Woodstockfestivalen, sammen med stjerner som Richie Havens, Country Joe & the Fish, John Sebastian, The Incredible String Band, Tim Hardin, Ravi Shankar, Melanie, Arlo Guthrie, The Grease Band, Santana, Canned Heat, Mountain, Janis Joplin, Grateful Dead, Creedence Clearwater Revival, Sly & the Family Stone, The Who, Jefferson Airplane, Mountain, Joe Cocker, Ten Years After, The Band, Blood, Sweat & Tears, Johnny Winter (med broren Edgar Winter på to låter), Crosby, Stills, Nash & Young, Paul Butterfield Blues Band, Sha-Na-Na, Jimi Hendrix & «Gypsy Sun and Rainbows».

Baez har karakteristisk stemme, som glir lett ut og inn i falsett, med kraftig vibrato. Hun akkompagnerer seg gjerne på akustisk gitar. Blant hennes mest kjente innspillinger er Farewell Angelina, «Donna Donna» og «The Night They Drove Old Dixie Down».

Joan Baez grunnla i 1965 The Institute for the Study of Non-Violence i California, og i 1979 hjelpeorganisasjonen Humanitas International. Internasjonal har hun høstet stor anerkjennelse for sin innsats for menneskerettigheter.

Hun er aktiv pasifist og protesterte mot det amerikanske krigsengasjementet i Vietnam. Hun besøkte Hanoi julen 1972 og opplevde den amerikanske bombingen av byen. Etter krigens slutt engasjerte hun seg mot kommunistenes brudd på menneskerettigheter. Den 30. mai 1978 satte hun annonse i flere amerikanske aviser med åpent brev til myndighetene i Vietnam med krav om respekt for menneskerettigheter.[1]

Hun har også utgitt to selvbiografier: Daybreak (1968) og And a Voice to Sing With (1987).

Baez hadde en yngre søster, Mimi Fariña, også hun var folkemusikksanger.

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1960 Joan Baez
  • 1960 Joan Baez, Volume 2
  • 1962 Joan Baez in Concert
  • 1965 Farwell Angelina
  • 1966 Noel
  • 1967 Joan
  • 1969 David's Album
  • 1970 One Day At A Time
  • 1972 Come from the shadows
  • 1975 Diamonds & Rust
  • 1977 Blowin Away
  • 1979 Honest Lullaby
  • 1987 Recently
  • 1992 Play Me Backwards
  • 1995 Ring Them Bells
  • 1997 Gone From Danger
  • 2003 Dark Chords On A Big Guitar

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Joan Baez starts protest on repression by Hanoi», The New York Times, May 30, 1979, s. A14. Accessed February 3, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Joan Baez – bilder, video eller lyd
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)