Oktoberkrisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oktoberkrisen er navnet på en serie dramatiske hendelser som skjedde i Canada i 1970, og som ble utløst med to kidnappinger og førte til unntakstilstand.

Statsminister Pierre Trudeau erklært unntakstilstand (i henhold til «war measures act»), den eneste gang i Canadas historie dette har skjedd i fredstid.[1] «Just watch me» svarte Trudeau på spørsmålet om hvor langt han ville gå under krisen. Tiltakene under unntakstilstanden var kontroversielle (blant annet ble 400 personer arresterte og fengslet uten tiltale eller dom), men fikk også bred støtte i befolkningen..[2]

Siden 1963 hadde terroristene som kalte seg Front de libération du Québec (FLQ – Frihetsfronten for Québec) gjennomført rundt 200 aksjoner, blant annet flere bombeaksjoner som drepte flere mennesker. En av bombeaksjonene var mot børsen i Montréal 13. februar 1969, hvor 27 personer ble skadet.

Før oktoberkrisen hadde FLQ planlagt kidnappinger av ambassaderåd fra både USA og Israel.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 5. oktober: Den britiske handelskommisjonæren James Cross blir kidnappet i Montréal av medlemmer av Frihetscellen i FLQ. Kidnapperne krevde løslatelse av flere medlemmer av FLQ.
  • 10. oktober: Pierre Laporte, visestatsminister og arbeidsminister i Quebec, blir kidnappet i Montréal av medlemmer av Chenier-cellen i FLQ.
  • 15. oktober: Det kanadiske militæret blir tilkalt av regjeringen i Québec, slik de kan under den nasjonale forsvarsloven. Alle opposisjonspartiene støtter dette, selv Parti Québécois, som vil ha selvstendighet for Québec.
  • 16. oktober: Statsministeren av Québec, Robert Bourassa, sender en formell henvendelse til regjeringen i Ottawa om å erklære unntakstilstand under War Measures Act.
  • 17. oktober: Cheniercellen annonserer at de har henrettet Pierre Laporte. Han ble kvalt i hjel, og liket hans ble dumpet i en bil nær Saint-Hubert Airport, noen kilometer unna Montréal. Frihetscellen erklærer at James Cross vil bli løslatt hvis kravene deres blir møtt, og at de vil drepe ham hvis politiet finner dem.
  • 6. november: Politiet raider gjemmestedet til Cheniercellen. Tre medlemmer av cellen slipper unna, men Bernard Lortie blir arrestert og anklaget for kidnapping og mord.
  • 3. desember: Etter å ha blitt holdt som gissel i seksti dager blir James Cross løslatt, etter forhandlinger med politiet. De fem terroristmedlemmene Marc Carbonneau, Yves Langlois, Jacques Lanctôt, Jacques Cossette-Trudel og konen hans, Louise Lanctôt, får reise til Cuba etter godkjenning av Fidel Castro. De blir flydd dit av det kanadiske luftvåpenet.
  • 27. desember: De tre medlemmene av Cheniercellen som fortsatt var på rømmen, Paul Rose, Jacques Rose og Francis Simard blir arrestert etter å ha blitt funnet i en tunnel i et landbruksdistrikt. De ble anklaget for kidnapping og mord.

Rundt 3000 studenter samlet seg i en arena i Montreal til støtte for FLQ. Den mektige og radikale fagforeningslederen, Michel Chartrand, som støttet FLQ uttalte: «Vi kommer til å vinne fordi det fins flere gutter klare til å skyte medlemmer av Parlamentet enn det fins politimenn.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Another Trudeau Makes Canada Cool». The New Yorker. 22. oktober 2015. Besøkt 19. februar 2017. 
  2. ^ «The elements that made Pierre Trudeau great». The Globe and Mail (engelsk). 29. september 2000. Besøkt 19. februar 2017.