Woody Guthrie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den amerikanske folkesangeren Woody Guthrie (1912-1967).

Woody Guthrie (dåpsnavn Woodrow Wilson Guthrie født 14. juli 1912, død 3. oktober 1967) var en amerikansk folkesanger med et sterkt solidarisk og politisk tilsnitt til venstre. Amerikansk populærmusikk ble gjenreist og etablert av Woody Guthrie med spesielt hans mest kjente sang som This Land is Your Land. «Denne maskinen dreper fascister», hadde han skrevet på gitaren sin som et motto for sine sanger; «folkets egne sanger», som han kalte dem.

Senere artister som Bob Dylan og Bruce Springsteen har videreført den arv som Guthrie etterlot seg, men også andre artister som Phil Ochs, Pete Seeger og hans egen sønn Arlo Guthrie er en del av den arven. Guthrie selv bygde på den rike amerikanske folkemusikken og fagforeningenes sangtradisjon hvor Joe Hill står sentralt. Guthrie-familien har også latt Billy Bragg føre arven videre med å spille inn nye sanger av Guthrie. Hans betydning for den populære, men også samfunnsbevisste sangtradisjonen i USA kan ikke overvurderes.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Woody Guthrie i 1943

Guthrie var født i Okemah, Oklahoma, en liten utkantby i Okfuskee County, i 1912, som den andre barnet til Charles og Nora Guthrie. Hans far var gårdsarbeider og lokal politiker som også forsøkte å spekulere i landeiendommer. Hans mor var født i Kansas og influerte sterkt på den unge gutten. Han var lett bygd med et tett, krøllet hår. Han var både en tidlig moden og samtidig en ukonvensjonell gutt, og svært oppmerksom på verden omkring seg i de første årene i Oklahoma hvor han opplevde en rekke personlige tap som skulle hjemsøke ham resten av livet: hans eldre søster Claras dødsfall, hans fars finansielle og fysiske ruin, og at hans mor ble plassert på institusjon, som til sammen la familiens hans øde, og ga ham et skjevt og skjørt blikk på verden.

I 1931, under Den store depresjonen som også nådde Okemah, dro Guthrie i en alder av 19 år til Pampa i Texas hvor han i 1933 ble forelsket og giftet seg med Mary Jennings, den yngre søsteren av en venn og musiker ved navn Matt Jennings. Sammen fikk Woody og Mary tre barn: Gwen, Sue og Bill. Det var sammen med Matt Jennings og Cluster Baker at Guthrie gjorde sitt første forsøk på en musikalsk karriere ved å danne musikkgruppen «The Corn Cob Trio».

Selv om depresjon gjorde det vanskelig å forsørge familien gjorde Den store sandstormen som ødela midtvesten av USA i 1935 det helt umulig. På grunn av mangel på arbeid dro han vestover som en del av masse-emigrasjonen av ofre fra sandstormen som hadde ødelagt så mange gårder, kjent som «Okies». Disse gårdsarbeiderne og arbeidsledige kom fra Oklahoma, Kansas, Tennessee og Georgia, og som John Steinbeck skriver om i Vredens druer. Uten penger og uten mat haiket Woody Guthrie, hoppet på godstog, og gikk til fots til California. Om ikke annet ga det ham en kjærlighet for landevegen, the open road, noe han ville gjenta mange ganger senere under mindre dramatiske grunner.

Folkemusikeren[rediger | rediger kilde]

I løpet av den tiden etter at han kom til California i 1937 opplevde Guthrie den intense forakt og til og med hat som fastboende i California hadde for nykommerne og for «de på utsiden». Han identifiserte seg med de som falt utenfor og det ble siden hans politiske og sosiale posisjon, og som gradvis ble en del av hans sanger, slik som hans Dust Bowl Ballads: I Ain't Got No Home, Goin' Down the Road, Feelin' Bad, Talking Dust Bowl Blues, Tom Joad og Hard Travelin'.

Radikalisering[rediger | rediger kilde]

Det berømte bildet med Woody Guthries nådeløse slagord på gitaren.

Hans radioprogrammer i 1937 på KFVD i Los Angeles, og XELO på den andre siden av den meksikanske grensen, ga Guthrie og hans syngende partner Maxine Lefty-Lou Crissman oppmerksomheten til et stort publikum. Og de ga ham selv et forum hvor han kunne utvikle sitt talent for sosiale kommentarer, og kritisere dagsaktuelle temaer fra korrupte politikere, advokater og forretningsfolk, til å lovprise de humanistiske prinsippene til Jesus, Pretty Boy Floyd og fagforeningsledere.

I 1939 eller 1940 flyttet Guthrie til New York på motsatt side av USA, og ble omfavnet både av radikale på venstresiden og av folkemusikkmiljøene. Han gjorde antageligvis sin første virkelige musikkinnspilling: flere timer med samtaler og sanger, innspilt av folklorist Alan Lomax for Kongressens bibliotek, men også for en albumutgivelse, Dust Bowl Ballads, for Victor Records i Camden, New Jersey. Han begynte også å skrive sin selvbiografi, Bound for Glory, som ble ferdig og utgitt i 1943, midt under den andre verdenskrig.

Dette landet er også ditt[rediger | rediger kilde]

I 1940 skrev Guthrie sin mest berømte sang «This Land is Your Land», som senere har blitt spilt inn av mange andre musikere, spesielt Bruce Springsteen, og dessuten oversatt til mange språk, blant annet har Mikael Wiehe laget en strålende oversettelse i Det här är ditt land som viser hvor tilpassningsdyktig sangen er. Budskapet er at nasjonen er ikke kun for de rike og vellykkede, men for alle: de fattige, de arbeidsledige, emigrantene og kanskje spesielt de svakeste i samfunnet som ikke har mye, men iallfall skjønnheten og stoltheten av sitt eget land.

Sangen var inspirert av hans opplevelser av reise til fots gjennom bygdene i USA, men også for hans avsmak for Irving Berlins nasjonalistiske hyldningssang God Bless America som han betraktet som urealistisk og selvtilfreds. Han var lei av å høre Kate Smith synge den i radioen. I den første versjon av «This Land is Your Land» protesterte han mot de store forskjellene mellom de ulike samfunnsklasser i følgende vers:

In the squares of the city, In the shadow of a steeple;
By the relief office, I'd seen my people.
As they stood there hungry, I stood there asking,
Is this land made for you and me.

Han protesterte mot privat eierskap av opprinnelige frie landområder, en konflikt som fortsatt pågår, også i dagens Norge, med følgende vers:

As I went walking, I saw a sign there;
And on the sign there, It said, ‘NO TRESPASSING’.
But on the other side, It didn't say nothing.
That side was made for you and me.

I en annen versjon blir skiltet fra å være «Gjennomgang forbudt» til «Privat eiendom», men disse versene ble tatt bort ved at de var altfor radikale og kontroversielle i senere versjoner, til og med av Guthrie selv, og det omgjorde sangen fra å være en protestsang til en mer tradisjonell, patriotisk sang som alle kunne like, både på venstre- og høyresiden, og ikke minst den store gruppen i sentrum.

Sanger uten opphavsrettvern[rediger | rediger kilde]

Melodien som Guthrie benyttet, selv om den oftest er kreditert ham selv, kommer opprinnelig fra en gammel gospelsang, «When The World's On Fire», som er mest kjent fra innspillinger gjort av The Carter Family, amerikanske country- og bluegrass-musikere på 1930-tallet. Det å ta kjente og kjære melodier og legge til en annen og mer radikal tekst var en vanlig og bevisst strategi som går tilbake til Joe Hill og enda lengre. I dagens rettighetskrig angående opphavsrettigheter er det mindre åpenhet for kunstnerisk lån.

Guthrie var selv bevisst denne problemstillingen. Et kjent sitat fra ham er følgende:

Denne sangen er opphavsbeskyttet i USA under loven av opphavsbeskyttelse, paragraf 154085, for en periode av 28 år, og alle som blir tatt i å synge den uten vår tillatelse, de vil bli gode venner av oss fordi vi bryr oss ikke i det hele tatt. Utgi den! Skriv den! Syng den! Dans til den! Jodle den! Vi bare skrev den, og det er det eneste vi ønsket å gjøre.

Denne maskinen dreper fascister[rediger | rediger kilde]

I mai 1941 fikk han på oppdrag av innenriksdepartement og administrasjonen for kraftlaget i byen Bonneville å skrive sanger om elven Columbia River og utbyggingen av dammen for den framtidige kraftstasjonen. De mest kjente av disse sangene er «Roll On, Columbia» og «Grand Coulee Dam». Omtrent på samme tid møtte han den senere så kjente folkemusikeren Pete Seeger og opptrådte sammen med de legendariske Almanac Singers, som han ville turnere sammen med over landet. Han flyttet også inn sammen med disse i Alamanac House-kollektivet i Greenwich Village.

Opprinnelig skrev og sang Guthrie sine antikrigssanger med Alamanac Singers, men etter hvert bevegde både han og gruppen seg, sammen med det sosialist- eller kommunist-miljøet som de ble assosiert med, inn i kampen mot fascismen. Guthrie skrev slagordet «Den maskinen dreper fascister» på gitaren sin. Han deltok i handelsflåten (Merchant Marine) hvor han tjenestegjorde sammen med andre folkesangere som Cisco Houston, og deretter i hæren.

I 1944 møtte han Moses «Moe» Asch fra Folkways Records, hvor han for første gang spilte inn den berømte sangen «This land Is Your Land», sammen med en rekke andre sanger i løpet av de neste årene.

Sanger for mor og barn[rediger | rediger kilde]

Han begynte å gå ut med Marjorie Mazia i 1942 og giftet seg endelig med henne i 1945 da han hadde permisjon fra hæren. De flyttet inn i et hus på Mermaid Avenue på Coney Island, og sammen fikk de fire barn, inkludert Cathy, som døde i en alder av fire år i en husbrann, og sendte Guthrie inn i en dyp depresjon, og Arlo Guthrie, som selv ble en kjent sanger og sangskribent. Det var i løpet av denne perioden han skrev og spilte inn Songs to Grow on for Mother and Child, en samling av musikk for barn, inkludert sangen «Goodnight Little Arlo (Goodnight Little Darlin')», skrevet da Arlo var omtrent ni år gammel. Sangen var kanskje også inspirasjonen til at John Lennon gjorde en tilsvarende sang for sin sønn Sean; «Beautiful Boy (Darling Boy)».

Kampsanger[rediger | rediger kilde]

Mens han fortsatt skrev sanger med tema og tendens, ble han oppskaket av et flykrasj i 1948 hvor 28 meksikanske landarbeidere ble drept. De kom fra Oakland i California og skulle deporteres tilbake til Mexico, og han skrev det bitre og fortsatt aktuelle diktet «Deportee (Plane Wreck At Los Gatos)». Mange år senere ble det skrevet musikk til diktet av Martin Hoffman, og den har blitt spilt inn av artister som Pete Seeger, Dolly Parton, og ikke minst Arlo Guthrie.

«Pastures of Plenty», skrevet omtrent på samme tid, sympatiserer med kampen som immigrantarbeiderne måtte drive: lave lønninger, dårlige bo- og helseforhold og uten noen sosiale rettigheter.

Sykdom[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1940-tallet ble Woody Guthries helse dårligere og hans oppførsel ble ofte sterkt uberegnelig. Han forlot familien, reiste rundt sammen med Ramblin' Jack Elliott til California hvor han giftet seg for tredje gang og ble far til atter et barn, før han igjen kom tilbake til New York. Han ble diagnostisert med flere sykdommer, blant annet alkoholisme og schizofreni, før det endelig ble oppdaget at han led av utartet nervøs forstyrrelse som kalles for Huntingtons sykdom (Huntington's chorea (HD)), en nedarvet sykdom som også hadde ødelagt og til slutt gjort ende på livet til hans mor.

Inspirator[rediger | rediger kilde]

Guthrie ble innlagt på Creedmore Mental Institution i Queens i New York hvor han ble inntil han døde den 3. oktober 1967. I de siste årene var hans sanger blitt gjenoppdaget av en ny generasjon og et nytt publikum, særlig på grunn av Robert Zimmerman, som kalte seg Bob Dylan, og som besøkte Woddy Guthrie i løpet av hans siste år. Dylan har beskrevet folkesangeren som «min siste helt».

Så sent som i 1991 ble det utgitt en Bob Dylan-sang som het «Last Thoughts About Woody Guthrie», og hvor innledende vers går slik:

When yer head gets twisted and yer mind grows numb
When you think you're too old, too young, too smart or too dumb
When yer laggin' behind an' losin' yer pace
In a slow-motion crawl of life's busy race...

I 1964 inkluderte Phil Ochs første albumutgivelse sangen «Bound for Glory (Ochs)», en sang som hyllet Woody Guthrie og kritiserte revisjonismen og ignoransen hos det moderne publikumet som ønsket å glemme og overse Guthries samfunnskritiske og sosialistiske sangtekster.

I 1995 kontaktet Guthries datter Nora Guthrie den radikale engelske sangeren Billy Bragg for å spille inn den lyrikken og musikken som faren hadde skrevet i de siste årene av sitt liv. Etter å ha forsket på sangtekstene i Woody Guthrie Arkivet i New York samarbeidet Bragg med gruppen Wilco med å spille inn 40 sanger og et antall av disse ble utgitt på albumet Mermaid Avenue i 1998, og deretter Mermaid Avenue Vol II i 2000. Albumenes titler kommer fra en mindre kjent sang «Mermaid’s Avenue», foruten å være den gata som Guthrie bodde i med familien.

Nora Guthrie tok også kontakt med Janis Ian for å skrive en sang basert på lyrikken til en av farens uferdige sanger «I Hear You Sing Again». Ian skrev musikken i Guthries egen sangtradisjon, endret noe av teksten og tilpasset noe hun la til selv og den ble utgitt på hennes album Billie’s Bones i 2004.

Sitater[rediger | rediger kilde]

«This song is Copyrighted in U.S., under Seal of Copyright # 154085, for a period of 28 years, and anybody caught singin it without our permission, will be mighty good friends of ourn, cause we don't give a dern. Publish it. Write it. Sing it. Swing to it. Yodel it. We wrote it, that's all we wanted to do.» (Dette sitatet er oversatt i teksten over)
«Life has got a habit of not standing hitched. You got to ride it like you find it. You got to change with it. If a day goes by that don't change some of your old notions for new ones, that is just about like trying to milk a dead cow.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Woody Guthrie – sitater