Eric Burdon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eric Burdon
Eric Victor Burdon
Eric Burdon
Eric Burdon på Notodden Blues Festival 2013
Født 11. mai 1941 (72 år)
England Newcastle-upon-Tyne
Sjanger Rock, R&B, Heavy Metal, Hardrock
Instrument Vokalist, munnspill
Aktive år 1963 -
Nettsted http://www.ericburdon.com
Band
Soloartist
Tidligere band
The Animals
War

Eric Victor Burdon (født 11. mai 1941 Walker Newcastle-upon-Tyne, Northumberland) var vokalist og frontmann for den engelske rockegruppa The Animals og senere gruppa War.

The Animals[rediger | rediger kilde]

The Animals på et bilde fra 1964. Fra venstre: Eric Burdon (bak), Alan Price, Chas Chandler (bakerst/høyest), Hilton Valentine og John Steel

Han var med å starte The Animals i Newcastle i 1962, da han sluttet seg til gruppen Alan Price Combo fra 1958, og denne skiftet navn like etter at Burdon ble med. The Animals spilte elektrisk basert blues-musikk og bluesrock og ble i USA et av de førende bandene i Den britiske bølgen som introduserte britisk musikk og mote til USA, sammen med grupper som The Beatles, The Who, The Rolling Stones, The Dave Clark Five og The Kinks.

Burdon energiske opptreden og kraftfulle stemme var sentral på Animals-klassikere som «House of the Rising Sun», «Don't Let Me Be Misunderstood», «Bring It On Home to Me» «Don't Bring Me down», «See See Rider» og «We Gotta Get Out of this Place».

Eric Burdon and the New Animals[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1966 hadde alle de originale bandmedlemmene forlatt gruppa, inklusive Alan Price. Burdon startet da gruppa Eric Burdon and the Animals, med den senere Family-medlem John Weider og senere The Police gitaristen Andy Summers. De gikk også under navnet Eric Burdon and the New Animals og spilte en mer psykedelisk inspirert musikk, og fikk listetopper med sangene «San Franciscan Nights», «When I Was Young», «Sky Pilot» og «Monterey».

War[rediger | rediger kilde]

Eric Burdon and the New Animals varte fram til 1969 da Burdon gikk med i den californiske funkrockgruppen War. Deres første album sammen var fra april 1970 med navn Eric Burdon Declares «War», som blant annet inneholder de kjente sangene «Spill The Wine» og «Tobacco Road». I september samme år ga de ut dobbeltalbumet The Black-Man's Burdon, det siste kun med moderat suksess utover i 1971. Burdon kollapset på scenen under et astmaanfall, og forlot deretter gruppen.

Solo[rediger | rediger kilde]

Burdon i 1973

Burdon innledet en solokarriere etter samarbeidet med War, og dannet et band med navn Eric Burdon Band. Her videreførte han sin hardrock/heavy metal/funkstil, og ga i desember samme år ut albumet Guilty!, hvor også Jimmy Witherspoon bidro. Bandet ga ut en rekke album og hadde omfattende turnevirksomhet, både i Storbritannia, USA og Tyskland. Flere av albumene ble spilt inn i både Tyskland og i Irland.

Burdon deltok i noen korte samlinger av det originale Animals i 1976 og 1983, men ikke noe av dette var av varig karakter, selv om de i 1983 ga ut singelen «The Night». I 1982 utkom den delvis biografiske filmen Comeback, med Burdon i hovedrollen som seg selv.

I 2004 kom hans første album med nytt materiale på 16 år, My Secret Life. Den ble fulgt opp med Athens Traffic Live året etter, spilt inn i Hellas og med en bonus DVD. I 2006 kom blues-R/B-albumet Soul of a Man, dedisert til Ray Charles og John Lee Hooker.

Han har hatt en rekke grupper som har opptrådt under navnet Eric Burdon Band, Eric Burdon's Fire Department eller lignende varianter med stadig skiftende musikere. Hans popularitet har gjennomgående vært større utenfor Storbritannia. Han reiser fortsatt rundt og opptrer, og var i Norge senest i 2005.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Det er påstått at Eric Burdon er den såkalte «Eggman» i The Beatles' sang «I Am the Walrus». Dette skyldes at han ble kalt «Eggs» av sine venner, noe som skal stamme fra at han knuste egg over nakne jenter. I sin biografi sier Burdon at en slik episode en gang skjedde mens John Lennon var til stede, og han hadde da ropt «Go on, go get it, Eggman ...».

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Burdon, Eric. I Used to Be an Animal, but I'm All Right Now. Faber and Faber, 1986. ISBN 0-571-13492-0.
  • Burdon, Eric (with J. Marshall Craig). Don't Let Me Be Misunderstood: A Memoir. Thunder's Mouth Press, 2001. ISBN 1-56025-330-4.
  • ¹Miles, Barry. Paul McCartney – Many Years From Now. Secker & Warburg, 1997. Page: 357. ISBN 0-436-28022-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]