So Long, Marianne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
So Long, Marianne
AlbumSongs of Leonard Cohen
Artist, bandLeonard Cohen
Utgitt1967
Sjangerfolkrock, vise
Lengde3:47
Språkengelsk
PlateselskapColumbia
Komponist(er)Leonard Cohen
Låtskriver(e)Leonard Cohen

«So Long, Marianne» er en sang av Leonard Cohen. Den var med på hans debutalbum Songs of Leonard Cohen som kom ut i 1967. Det er en av Cohens mest kjente sanger.[1][2][3]

Sangen har bakgrunn i Cohens forhold til Marianne Jensen. De to ble kjent på Hydra dit hun opprinnelig hadde flyttet med sin daværende mann Axel Jensen.[4] Han så mindre og mindre til henne fordi hun holdt til i Europa mens han bodde og arbeidet i USA. Han har omtalt henne som muse.[5] Leonards sønn Adam Cohen hadde mange år senere en kort flørt på Hydra med ei jente som viste seg å være Mariannes datter, men «det ble bare for absurd».[6]

Den greske øyen Hydra der Cohen og Marianne Ihlen bodde deler av 1960-årene.

Kirsten Bråten Berg sang Håvard Rems norske gjendiktning «På gjensyn, lille venn» på Hadde månen en søster. Andre versjoner er innspilt av blant andre John Cale og Suzanne Vega, BBC beskriver Cale/Vega-versjon som en av de beste av mange Cohen-cover.[7] Bill Callahan har spilt inn sin versjon. Adam Cohen har fremført sin egen variant.[8] Rufus Wainwright fremfører ofte sin versjon under konserter.[9]

«So Long, Marianne» er brukt som filmmusikk av blant andre Werner Herzog i den eksperimentelle Fata Morgana (1971)[10][11] og av Rainer Werner Fassbinder i Warnung vor einer heiligen Nutte (1971).[12][13]

Kari Hesthamars bok fra 2008 heter også So Long, Marianne. Ei kjærleikshistorie (Spartacus, utgitt på engelsk av ECW press i 2014) der fortelles Marianne Ihlens versjon av forholdet til Axel Jensen og Cohen.[14][15]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pulver, Andrew (6. oktober 2011). «My favourite album: Songs of Leonard Cohen by Leonard Cohen». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. mars 2017. 
  2. ^ «Leonard Cohen: Seine fünf größten Hits». BUNTE.de (tysk). Besøkt 20. mars 2017. 
  3. ^ Teicholz, Tom (17. november 2016). «Leonard Cohen's Calling». Forbes. Besøkt 20. mars 2017. 
  4. ^ Petter Mejlænder (24. juni 2006). «Mariannes greske drama». Aftenposten. Besøkt 10. august 2016. 
  5. ^ Collins, Pádraig (6. august 2016). «So long, Marianne: Leonard Cohen writes to muse just before her death». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. mars 2017. 
  6. ^ «Norsk sjokk for Cohen jr.». Dagbladet. 2. juni 1998. 
  7. ^ Savage, Mark (11. november 2016). «Six of the best Leonard Cohen covers». BBC News (engelsk). Besøkt 17. november 2016. 
  8. ^ «Marianne Ihlen: More than Leonard Cohen's muse». Montreal Gazette (engelsk). 12. august 2016. Besøkt 20. mars 2017. 
  9. ^ Vozick-Levinson, Simon (9. desember 2019). «Courtney Barnett's Unplugged Leonard Cohen Cover is an Understated Gem». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 30. september 2023. 
  10. ^ Simmons (2013) s. 269.
  11. ^ «Fata Morgana». IMDb. 1. februar 1972. Besøkt 20. mars 2017. 
  12. ^ Simmons (2013) s. 269.
  13. ^ http://www.imdb.com/title/tt0067962/soundtrack
  14. ^ Bulie, Kåre: Bohemliv i Hellas, Dagbladet, 20. oktober 2008
  15. ^ Marianne Ihlen: More than Leonard Cohen's muse, Montreal Gazette, 12. august 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]